Når allergien påvirker familien

[Carrot]

Noen venner av oss er sterkt plaget av pollenallergi sammen med andre former for allergi møter de den verste tiden av året når vi andre gleder oss gruer de seg..

Det som jeg undrer meg over er hvor lite andre tar hensyn når de tilrettelegger aktiviteter for eksempel som skal være sosiale.

Nå skal skolen ha grilldag - ute så klart, ved skoggrensen for å være "i ett med naturen" - dette ekskluderer da familiens tre barn..

Tidligere var det klassetur for deres yngste barn - den "måtte" gå til lærerens familiefjøs for at barna skulle "få kjennskap til det å være bonde" og igjen - ekskludert..

Foreldre til andre barn som har husdyr disse ungene ikke tåler tar ikke såpass hensyn at de tar på ungene rene klær før de sender dem i skolen for eksempel - vi har flere ganger hatt møte i skolen med lærere, foreldre, helsestasjon og lege tilstede hvor det har blitt informert om hvor syke enkelte blir av allergier og hvor viktig det er å vise hensyn - men neida, spesielt en familie ser ut til å lukke ørene fullstendig - de hadde til og med familiens TO hunder på skolen og hentet ungene forleden - ikke bare ute, neida de ble med inn!!

I går ble det ene barnet så syk på skolen at læreren måtte ringe ambulanse og det bar avsted med blålys - noe de andre ungene syns var helt forferdelig så klart..

Jeg lurer på - finnes det virkelig ingen regler som kan ta vare på barna her? De har da krav på en "normal" hverdag - selv om de er kronisk syke??

Ha ville du gjort som del av lokalsammfunnet rundt familien - ville du tatt hensyn og hatt skoleklar til dine barn som ble holdt borte fra egne husdyr? Vi gjør det hos oss.. Ville du lagt frem forslag om å finne fritidsaktiviteter / skoleaktiviteter som kunne inkludere heller enn eksludere - eller ville du tenkt mest på deg og dine?

Jeg syns vi er for lite flinke til å stå opp for våre medmennesker i dag - og at dette er et klassisk problem, at vi er for selvsentrert. Det koster da ikke meg som medmenneske mange kalorier å tenke på dem også??

[momo]

Er så enig med deg!!!

Synes det er veldig viktig og ta hensyn til andre barn sine sykdommer, så de ikke skal føle seg ekskludert.

Jeg er selv hyper allergisk og kan jo derfor sette meg godt inn i situasjonen deres.

Og ser jo og at folk ikke er flinke i det hele tatt, fordi de fleste tror allergi er og bli litt snufsete og ikke verre enn det.

Mens det for noen er mye mer alvorlig enn det.

Ser i barnehagen til datteren min, der er de veldig flinke, og jeg håper det fortsetter videre på skolen.

Datteren min har bare svak pollen allergi som vi klarer og kontrolere med medisiner, men det er jo andre enn henne som har det verre.

Og sånn som i bursdager, hvor det blir innvitert barn med matvareallergi, også har de ikke noe som det barnet kan spise. Det er faktisk ikke så vanskelig og bake kaker av forskjellige slag til barn med allergi eller finne alternative ting.

Jeg baker da en stor kake av det som alle kan spise.

[Gjest Gjest]

Klart man skal ta hensyn til de som er allergiske.

Så lenge skolen er opplyst om banas allergi så synes jeg det er rart at skoleturer og avsluttninger legges til de mest utsatte områdene.

Såvidt jeg vet så finnes det ikke noen i klassen til mitt barn som har allergi, men jeg ville satt stor pris på det om vi ble informert dersom spesielle hensyn skulle tas sånn at vi kunne tilrettelagt for den alergiske i bl.a bursdager.

Jeg jobbet en gang sammen med ei som var veldig allergisk. Hun reagerer bl.a veldig på parfyme, å hun kan ikke delta på festligheter der det er forventet at andre bruker parfyme. Det er også endel av de som tror at de må ha på seg halve flaska på en gang.

Hun hadde også store problemer med å delta på morgenmøter da noen ikke tok hensyn til hennes allergi å likevel brukte parfyme på jobb.

[Gjest gjest1]

Vanskelig problemstillingen egentlig. Selv om jeg skjønner at det å ha alvorlige allergier forårsaker problemer i hverdagen, kan man likevel ikke forvente at alle rundt seg tilrettelegger alt etter noen få mennesker. Skal ikke de andre ungene få lov å gå i en fjøs og oppleve dyr på nært hold bare fordi en i klassen er allergisk og ikke kan være med? Jeg tviler på at alle klasseaktiviteter foregår i skogkanten eller i fjøset, så da synes jeg man kan tåle å ikke kunne delta på enkelte ting.

[Ambi]

Vet du, jeg er faktisk så politisk ukorrekt at jeg er helt uenig i ditt synspunkt.

Ta eksemplet med barnebursdag. Det går 20-25 barn i mine barns klasser. Jeg kan da umulig være orientert om hva hver enkelt av disse barna evt ikke tåler

Det må være de allergiske barnas foreldres ansvar å informere og aller helst medbringe egen mat.

Er man alvorlig allergisk er man på mange områder handikappet og har innskrenket bevegelsesfrihet og livskvalitet. Men allergikere kan ikke tvinge frem krav om at alle andre skal få begrenset sin bevegelsesfrihet og livskvalitet for det.

Eksempler på dette er folk med hund som ikke kan reise kollektivt da det ikke lenger tillates dyr på f.eks Norway bussekspress. Dette kunne enkelt vært løst ved å ha særskildte avganger der hunder tillates. Et annet eksempel er ved en av oslos aller største arbeidplasser der de ansatte ikke tillates å bruke deo/parfyme/aftershave pga enkelte allergikere.

For å si det flåsete: "ingen armer - ingen kake"... men du kan ikke nekte alle andre å ha kaker i huset av den grunn.

Selvsagt skal man ta hensyn og det skal finnes alternativer både for allergiker og ikke-allergikere. Det er vel ikke annerledes enn at nye kafeer over en viss størrelse SKAL ha rullestolrampe og HK-toalett. Den gamle og bittelille bula på hjørnet har fritak fra et slikt krav. Men igjen: Muligheter for alle. Røykeloven er foresten et utmerket eksempel på det motsatte der det kompromissløst tas hensyn til kun en gruppe

Ambi

Endret 23. mai 2006 av Ambi

[Gjest Gjest1]

Vet du, jeg er faktisk helt uenig i ditt synspunkt. Ta eksemplet med barnebursdag. Det går 20-25 barn i mine barns klasser. Jeg kan da umulig være orientert om hva hver enkelt av disse barna evt ikke tåler

Da må det være disses foreldres ansvar å informere og aller helst medbringe egen mat.

Er man alvorlig allergisk er man på mange områder handikappet og har innskrenket bevegelsesfrihet og livskvalitet. Men allergikere kan ikke tvinge frem krav om at alle andre i mange situasjoner skal få begrenset sin bevegelsesfrihet og livskvalitet.

Eksempler på dette er folk med hund som ikke kan reise kollektivt da det ikke lenger tillates dyr på f.eks Norway bussekspress. Dette kunne enkelt vært løst ved å ha særskildte avganger der hunder tillates. Et annet eksempel er ved en av oslos aller største arbeidplasser der de ansatte ikke tillates å bruke deo/parfyme/aftershave pga enkelte allergikere.

Dette er selvsagt helt politisk ukorrekt og  for å si det flåsete: "ingen armer - ingen kake, men du kan ikke nekte alle andre å spise kake for det.

Selvsagt skal man ta hensyn og jeg mener at det er selvsagt at det skal finnes alternativer både for allergiker og ikke-allergikere. Det er vel ikke annerledes enn at nye kafeer over en viss størrelse SKAL ha rullestolrampe og HK-toalett. Den gamle og bittelille bula på hjørnet  har fritak fra et slikt krav. Men igjen: Muligheter for alle. Røykeloven er foresten et utmerket eksempel på det motsatte der det kompromissløst tas hensyn til kun en gruppe

Ambi

←

Jeg var med deg her helt til slutten: En gruppe, altså ikkerøykerne? Er det det du kaller en gruppe?

[Ambi]

Jeg var med deg her helt til slutten: En gruppe, altså ikkerøykerne? Er det det du kaller en gruppe?

←

ja, dvs alle som ikke kan/vil/bør utsettes for røyk.

Ambi

[Gjest Gjest1]

ja, dvs alle som ikke kan/vil/bør utsettes for røyk.

Ambi

←

Altså flertallet. Du mener at man ikke skal ta hensyn til flertallet.

[liv]

Når det gjelder allergier og burdager så er det jo foreldrenes ansvar å informere burdagsbarnets foreldre om disse allergiene, helst i god tid, og eventuelt tily seg å ta med noe barnet kan spise.

Når det gjelder skole så er det lærerenes ansvar at alle barna blir inkludert i undervisningen og i aktiviteter som foregår i skolens regi. I stede for å legge den grill-avslutningen til skogen, så burde vannkanten være et godt alternativ! Det er i allefall mye bedre for meg som pollenallergiker å oppholde meg i vannkanten enn i skogkanten! Selv om det ofte er litt trær i nærheten der og. Den bodegårsturen er det litt værre med. Det stod i allefall på undervisningsplanen at vi skulle på bondegårdstur når jeg gikk på barneskolen. Da har jo skolen ansvar for å finne tilrettelagt undervisning for de som ikke kan være med!

Det å ta hensyn til de andre ved å ha f.eks hundehårsfrie klær kan jo være ganske vanskelig å gjennomføre da, men det å ta med hunden inn i en bygning der du vet det fins hyperallergikere er bare idioti!

[Ambi]

Carrot skrev:

"Jeg lurer på - finnes det virkelig ingen regler som kan ta vare på barna her? De har da krav på en "normal" hverdag - selv om de er kronisk syke??

Ha ville du gjort som del av lokalsammfunnet rundt familien - ville du tatt hensyn og hatt skoleklar til dine barn som ble holdt borte fra egne husdyr? Vi gjør det hos oss.. Ville du lagt frem forslag om å finne fritidsaktiviteter / skoleaktiviteter som kunne inkludere heller enn eksludere - eller ville du tenkt mest på deg og dine?"

Til det første vil jeg si at der jeg bruker begrepet "livskvalitet" skriver du normal - vi mener antagelig det samme. Men jeg er altså ikke enig i at flertallets barn skal være i "unormale" omgivelser fordi noen andre har behov for det. Vi hadde hund da barna gikk i barnehagen. En i avdeligen var allergisk og det kom en anmodning om at barn som hadde husdyr hjemme burde skifte til rene (pelsløse) klær ved ankomst til barnehagen. Mine barn fikk ikke rent skift ved ankomst - men jeg tok heller aldri med bikkja dit. Et alterntiv kunne jo være at det allergiske barnet gikk i en avdeling eller barnehage for allergikere. Slike finnes.

Ellers tror jeg nok at graden av tilpassing og hensyn variere etter hvorvidt man snakker om venner/barn i omgangskretsen - eller om kollegaer, barn på skole/barnehage eller allergikere generellt for den saks skyld.

Ambi

[Ambi]

Altså flertallet. Du mener at man ikke skal ta hensyn til flertallet.

←

Jeg snakker ikke om flertall eller mindretall. jeg snakker om forskjellig grupper med forskjellige behov og ønsker.

Ambi

[Gjest Gjest]

allergi er no dritt.begge ungene er hyperallergisk,og da mest i matveien.

da de var små ringte jeg til foreldrene til bursdagsbarnet og sa fra om allergien og spurte hva de skulle servere,og evt tok jeg med litt kake som de kunne spise.som regel gikk det fint.

når det gjelder pollen blir det vanskeligere ass...det er jo veldig koselig å være sammen ute da.hvis det er noen steder de er bedre enn andre så bør vel foreldrene si fra om dette,f.eks ved sjøen?

og besøk i fjøset...det ER jo gøy da,spesielt for oss byfolk!

men jeg skjønner foreldrene godt,det er frustrerende når ungene på en måte blir holdt utenfor.sånn har jeg det også.hvis det er no matkos og det er kake med egg,det kan ikke ungene mine spise.da blir jeg SUR.bare et eksempel av mange desverre...

[Gjest Gjest]

Vannkanten ja? Tenk om det er noen som ikke tåler stoffene i vannet ....? Tiss, klor og masse dritt. De som har bronkitt tåler vel ikke det akkurat.

[momo]

Et barn som er ekstremt allergisk for pelsdyr, kan bli alvorlig syk av de barna som kommer med klær som det er hår fra husdyr på.

Og her jeg bor er det ikke allergi barnehager i mange mils omkrets, så fordi du ikke gidder, så kan kanskje et barn hverken kunne gå på skole eller i barnehage.

For det kan faktisk være så ille. Er du virkelig så egoistisk hvis det hadde vært tilfelle?

Greit med den turen til bondegård, så lenge det er et annet opplegg på skolen. For det må de nok uansett venne seg til at visse ting kan de ikke være med på.

Mener og det er foreldrenes ansvar og fortelle om allergier barnet har ved bursdager og sånnt, og sefølgelig veldig fint hvis de tar med egen mat og. Men jeg har alltid laget mat, men jeg lever med det selv og vet hvordan det er, så da er man vel litt flinkere til og ta hensyn og.

Livet for en allergiker er virkelig ikke enkelt, jeg er voksen, så jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det er for et barn.

Selv er jeg så allergisk at jeg nå er på yrkesretta attføring, fordi jeg er ekstremt allergisk mot veldig mye, og vi sliter med og finne ut hva jeg kan jobbe med, men vi prøver og prøver, da jeg gjerne vil.