Gjest Anonymous Skrevet 18. mars 2002 #1 Del Skrevet 18. mars 2002 Jeg har ei venninde som jeg tror sliter. For noen år siden hadde hu anoreksi, men det gikk over etterhvert. Nå i det siste har hu begynt å trene masse igjen. Hu spiser nesten bare frukt og når vi er sammen spiser hu aldri snop eller no sånt. Hu er nesten alltid sammen med meg, men hu spiser aldri middag her. Jeg vet ikke om hun gjør det hjemme heller. Viss vi er i butikken sjekker hu alltid hvor mye kalorier alt har, og hvis det ikke står der, så gidder hu ikke å kjøpe det. Hu tror ikke jeg ser at hu sjekker det, men det gjør jeg. Jeg blir litt redd av dette. Vil ikke at hu skal bli så syk som hu var. Hu er egentlig ikke no tynn nå, men ikke tjukk heller. Hu har masse venner, og alle liker henne. Bra karakterer har hu og. Jeg er hennes beste venninde, og jeg vet at jeg kan si alt til hu. Hu er alltid der når jeg trenger det. Hu er kjempesmart, hjelper meg alltid viss det er noe jeg trenger hjelp med. Familien hennes er koselig og jeg liker å være der. Men i det siste har vi ikke vært hjemme der idet heletatt. Hu snakker aldri om mat. Jeg tror ikke hu er blitt no tynnere, men hu kan jo bli det. Jeg tror hu bruker s i klær. Nå i det siste gidder hu ikke være med på shopping heller. Sier bare at ingenting passer, og at hu ser feit ut. At hu blir deppa av det. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Er redd hu skal bli lagt inn på sjukehus og tvangsfores sånn som dem gjorde med hu før. Familien hennes passer på hu hele tiden, og de har ikke sakt no. Er det bare meg? Jeg vil ikke at hu skal bli sinna på meg igjen. Vi ble uvenner forige gang hu var sjuk, fordi jeg sa ifra til forelda hennes. Er så redd for det. Hva skal jeg gjøre? Jeg er så gla i hu... Hilsen Kaia Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2002 #2 Del Skrevet 19. mars 2002 Vær der enda mer for henne! Tror jeg er det eneste jeg kan si Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mi@ Skrevet 19. mars 2002 #3 Del Skrevet 19. mars 2002 vær der som en venn for henne (ikke som en 'hjelper'slik som psykologer er, hvis du skjønner hva jeg mener? ) å ha en venn som man kan stole/prate med hvis det er noe er viktigst! (jeg vet av erfaring) håper det ordner seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå