Venninna til kjærsten min

[Gjest Gjest]

Kjærsten min har ei barndomsvenninne som ønsker å tilbringe tid alene med han fordi de har vært gode venner før han traff meg, og hun savner de samtalene de hadde sammen før osv.. Hva skal jeg si til dette? Jeg synes ikke det er noe morro at kjærsten min har så gode jentevenner og at han må tilbringe tid alene med henne, finne på ting sammen og slik.. Jeg stoler på han ,men jeg stoler ikke på hun.. Jeg lurer på om hun har noen ugler i mosen, fordi hun har skrevet til han på telefon og msn at hun er så glad i han og at han er gogutten hennes osv..

Det skal også sies at han har ikke det samme behovet som hun med å være alene med henne. Jeg synes det er helt greit at de er venner og kan prate sammen, men det å finne på ting sammen ofte alene uten meg? Hun har også foreslått til han å slenge på en film til meg, og deretter komme på besøk til hun.

Hva menere dere andre her inne om nettopp dette?

[Gjest gjesta]

Jeg hadde ikke likt det!

Er nok litt for sjalu ja...

Men vet mannen ikke hadde likt det om jeg hadde en kompis jeg var alene med.

[Gjest Bøllefrøet]

Eh, så du kan ikke være med altså?

Hvis hun bare var en god venn, og ikke interessert i noe annet så syns jeg det er merkelig at hun ikke har noen interesse av å bli kjent med kjæresten til sin gode venn.

[Gjest gjesta]

at han er gogutten hennes

←

Hvis han treffer henne alene selv om han vet du ikke liker det, så er det respektløst. ikke godta det...

[Gjest Piper]

Jeg hadde ikke akseptert et slikt forhold, for enten kan du også være med eller så kan hun droppe besøket. Greit nok at de er venner, men etter alt jeg har vært igjennom, tror jeg det er få som kan være venner med det motsatte kjønn uten at en av de har følelser.

Jeg er kanskje litt "gammeldags", men forstår ikke helt hvorfor de to skal tilbringe tid sammen alene.

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg syns også det var litt drøyt at hun kalte han "godgutten sin". Det er vel ikke normalt å si sånt til venner som har kjæreste (eller single venner for den sakens skyld)?

[Gjest Gjest]

Nei,det der hadde jeg ikke godtatt.

[Gjest Bøllefrøet]

Greit nok at de er venner, men etter alt jeg har vært igjennom, tror jeg det er få som kan være venner med det motsatte kjønn uten at en av de har følelser.

←

Får sikkert masse pes nå, men det er jeg enig i. Det er hvertfall min erfaring. Både min nåværende kjæreste og mine tidligere kjærester har på et eller annet tidspunkt hatt følelser for alle de nære venninnene de har hatt (ikke nødvendigvis forelsket, men hvertfall ganske betatt), og det gjør at jeg er litt skeptisk til venninner av kjæresten som ikke liker å inkludere meg.

[Gjest Gjest]

Helt enig i det alle sier her! Jeg tror at denne jenta har sterke følelser for denne gutten og vil prøve å ta han fra henne..

[Gjest Gjest]

Nei, akkurat sånn som du forklarer dette...med å slenge på en film til deg og så komme til henne og sånn...Nei, det hadde jeg definitivt ikke godtatt!

Synes hun er direkte uhøflig mot deg. Virker som hun tror du er en ting han bare kan plassere foran TV'n. Nei, fysj...for en venninne han har. Grow up, ville jeg bedt han si til henne

[razmatazz]

Har du snakket med kjæresten din om dette da? Hva tenker han om saken?

Jeg tror det er få som ville følt seg komfortabel i din situasjon. At de en sjelden (!) gang har litt alenetid er kanskje ikke så farlig, men det høres ut som om denne venninnen helst vil være alene med ham så ofte som mulig. Det blir helt feil.

Nei, stå på krava!

[Pilar]

Tja, jeg må si at jeg føler for å treffe mine venner alene, enten de er gutter eller jenter.

Rett og slett fordi at jeg føler for å snakke om ting med dem som jeg ikke alltid er interessert i at min samboer skal høre på - har jeg alltid med meg han så vil også mine venner holde tilbake ting som de ikke vil at min samboer skal vite.

[Gjest Leya]

Hjelpes, jeg er sannelig glad du ikke er dama til mine guttekompiser.

Du må jo snakke med han om det.

Du stoler på han men ikke henne. Så hva kan skje da? hun legger seg etter han? Men om du stoler på han, så må jo han klare å sette grenser da?

Eller?

[Gjest Gjest_gjest_*]

ikke godta det!!!

jeg godtok at min kone hadde en god venn, de gikk på turer sammen, og gjorde ting sammen, dro til og med på hyttetur sammen. Alt var skalkesjul, de lå sammen hele tiden. Til slutt ville hun separeres, men etter mange samtaler fikk jeg henne fra det ( små barn) var årsaken, og at jeg og hun hadde et godt forhold.

Bare vær mistenksom og sjekk mobilen hans, jeg sjekket min kones, fy søren for noen erotiske fortellinger de hadde der.

[Gjest Caramba ii]

Vel, min mann har et par gode venninder. Jeg har aldri vært sjalu på dem, kjenner dem begge eterhvert, og synes bare det er hyggelig hvis han går ut en tur med en av dem. Stort sett er jeg med, da.... Men hvis jeg ikke kan, så er det helt greit alikevel. Jeg synes det er viktig at han holder kontakten med gamle venner, han er ikke så flink til det som meg.

De er begge gift og har barn, da. Kjenner både dem og deres ektemenn etterhvert, og blir invitert på besøk, og inviterer på besøk selv. Vi er alle i slutten av 20-åra, begynelsen av 30-åra.

[Gjest gjest1]

Jeg synes hun er litt nedlatende / respektløs mot deg (både det at hun fåreslår at han skal sette på en video til deg, og komme til henne, for å "få deg ut av veien", og det at hun kaller kjæresten din for godgutten sin).

Jeg tror man må jobbe for å få forhold til å fungere i dagens samfunn, og eliminere problemkilder i startfasen. Dette er et to-sidig problem: Du liker det ikke, og bekymrer deg, og dette er negativt i forholdet. Så skaper det utrygghet og mistenksomhet, og en potensiell fare for fremtidig utroskap.

Menn elsker oppmerksomhet av kvinner, og han soler seg sikkert uskyldig i glansen og komplimentene hennes, men det er på tide at fyren blir voksen og tar hensyn til partneren sin! Jeg synes du har rett til å bli hørt, når du sier du ikke liker situasjonen.

[Ciara]

Jeg har guttevenner som jeg møter alene uten at min samboer reagerer på det. Mine venner har jeg hatt fra før jeg møtte samboeren min, og det har aldri vært noe mer enn vennskap mellom dem og meg. Jeg ville ikke tatt det nådig opp om sambo hadde nektet meg å møte dem alene. Riktignok er det ofte sambo møter dem sammen med meg, men likevel. Dersom en partner skulle begynne å styre mine vennskap, hadde jeg begynt å tvile på om han stolte på meg.

Jeg synes du skal ta en prat med kjæresten om at du ikke stoler på venninnen hans, så kanskje han klarer å berolige deg.

Forøvrig tror jeg nok at hvis de virkelig hadde noe på gang, så ville ikke du klart å forhindre det uansett. Du kunne nektet dem å møtes, men de kunne bare møttes i smug. Tror ikke du kommer utenom å virkelig stole på kjæresten din.

[Gjest Gjest]

*grøss* typisk kjerring det der. Den dama skulle fått et spark i røven av meg... Exn min hadde en slik "venninne". Han var jo så ensom stakkar... og måtte ha en å trene sammen med.... De er gift nå.

[La Guapa]

Får sikkert masse pes nå, men det er jeg enig i. Det er hvertfall min erfaring. Både min nåværende kjæreste og mine tidligere kjærester har på et eller annet tidspunkt hatt følelser for alle de nære venninnene de har hatt (ikke nødvendigvis forelsket, men hvertfall ganske betatt), og det gjør at jeg er litt skeptisk til venninner av kjæresten som ikke liker å inkludere meg.

←

HELT ENIG!

Jeg har selv vært en sånn venninne av mannen jeg er gift med i dag.

Vi var "bare" nære kompiser gjennom mange år.

Kunne snakke om alt, leide filmer sammen osv.

Men grunnen til at det var sånn var jo i bunn og grunn at vi hadde en sinnsyk kjemi.

Tilslutt ble vi to kjærester.

Reaksjonen til den siste dama hans den gangen var :" Jeg SKJØNTE det".

Hun hadde jo sett nærheten mellom meg og ham når vi var i samme rom.

Den følelsen jeg hadde for ham alle årene før vi ble sammen var at han var litt min, selv om han hadde dame.

Vi har vært gift i tre år og har en datter som blir to år i dag!

Sånn vil det nok som regel gå om kjemien er så sterk.

[Gjest Gjest]

Hmm...

Hadde vennenne vært gutter, hadde det ikke vært noe problem. Jeg har opplevd den andre siden av denne saken og det er heller ikke noe gøy!

Har hatt bestekameraten min i snart 7 år, og ville vi blitt sammen, hadde vi gjort for lenge siden. Min kjæreste synes det er helt ok at jeg tilbringer tid alene sammen med han. Ja jeg gir han klemmer og sier jeg er glad i han, For det er jeg! Og det samme sier han til meg. Ikke noe annen enn man gjør med andre venner.

Opplevde at han hadde ei jente som ble sjalu bare vi satt i samme rom. Jeg holdt meg unna lenge for å gi henne tid sammen med han ,slik at hun etterhvert forstod at vi bare var venner. Selv om vi nesten ikke hadde snakket med hverandre,skjønte jeg fort at jeg ikke var velkommen. Han synes dette var veldig trist, og syntes det var vanskelig når det kom tåreflommer fordi han ville ha kontakt med meg. Dette føltes veldig urettferdig når man ikke har gjort noe galt. Da tror jeg man rett og slett bør gå i seg selv og tenke på hva ordet tillit er for noe....

Jeg kan til en viss grad forstå at det er kjipt at kjæresten er glad i en annen jente, men det er viktig å ikke forveklse de følelsene og de han har for deg.

Kameraten min er nå sammen med en kjempehyggelig jente, som jeg har fått god kontakt med. Hun er også real og skjønner at vi trenger å snakke sammen og finne på ting alene til tider ( ikke alltid, hele tiden , en gang i uka....men til tider ), for eksempel en fisketur på sjøen hvert år. De fleste vil vel synes det er rart å ta med kjæresten sin hele tiden. Nå har jo kjæresten gitt klart uttrykk for at fiske ikke er helt hennes greie heller