ER DET GALT AV MEG Å SI........

[iselin]

Sitter her å tenker et år fram i tid!

Neste år på denne tiden skal elstejenta konfirmeres.....

og det skal jo være en gledens dag..

Jeg og hennes far ble separert for ca 1 år siden.Han hadde gått bak ryggen på meg i 5 år

Han er nå samboer med henne og de har fått et barn.

Det jeg lurer på om det er galt av meg å si at jeg ikke ønsker at hun skal være til stede i konfirmasjonen??

Jeg og x har et greit samarbeid når det gjelder ungene,heldigvis...

Jeg har samboer selv også,men mener at når jeg ikke vil at hun skal komme,må min samboer og være hjemme....

Noen som har noen meninger om dette?????

[Gjest Alive]

Spørs litt på hva slags forhold din datter har til den nye samboeren til pappa'n...

[Nemmera]

Det er ikke du som skal konfirmeres, så du får nok tenke på konfirmantens forhold til "stemamma". Konfirmanten bør få bestemme det selv synes nå jeg da

[iselin]

De bor en uke hos vær.Så det er klart at hun er jo en del av værdagen hennes...Men hun vet også hvorfor ting er som de er...

[mallina]

Akkurat denne dagen handler ikke om hva du ønsker, men om konfirmanten.

Det er vel heller hun som skal velge om hvem som skal komme.

[brumma*]

Synes også det bør være opp til konfirmanten. Dere voksne bør klare å legge problemene bak dere denne dagen, for hennes skyld (det er kanskje lettere sakt enn gjort, men vet hvor viktig noe sånt kan være for barna). Synes du skal spørre datteren din hva hun ønsker for dagen!

[Titti72]

Dette er 1 år fram i tid. Tror du ikke at du har klart å legge det bak deg innen den tid?

Uansett så er det jentas dag og derfor burde det være hennes valg.

[Usikker]

I og med at din datter bor hos dem såpass mye - så er det vel helt naturlig at pappas nye samboer også inviteres. Noe annet vil vært rart synes jeg.

[Festus]

Er helt naturlig å invitere hennes stemor også! Og faktisk din datters halvsøsken! Som jeg har skrevet før, mener jeg at det er den som er opptatt som må styre seg, så jeg mener faktisk at du pga DEN saken ikke "skal" ha noe usnakket med stemoren. Jeg havner selv i samme opplegget ang konfirmasjon om ca 4 år, men jeg foretrekker faktisk å ha stemoren og hennes barn der, enn min eksmann og hans foreldre (som var med på å beskytte sin sønn i flere år da han gikk bak ryggen på meg)......

Dersom din datter vil ha dem der må du nok bare begrave stridsøksen for den dagen, og late som ingenting. Vi mødre kan være gode skuespillere...

Endret 22. mai 2006 av Festus

[Gjest Gjest]

I og med at din datter bor hos dem såpass mye - så er det vel helt naturlig at pappas nye samboer også inviteres.  Noe annet vil vært rart synes jeg.

←

Det blir jo en litt rar situasjon da. Jeg skjønner at hun er bitter på henne..

..og mannen.

[iselin]

Jeg skjønner at det ikke er min dag,og at min datter burde bestemme,Jeg aksepterer også hvis hun vil at stemor skal være der.Men er det likevel galt av meg å si hva jeg mener????

Det er hele tiden jeg som akkseptere i forbindelse med mange ting...

Jeg vil også si at på 17mai,stod jeg en del sammen med x og nye samboeren hans,for ungenes skyld...

Men hva med han da???Skulle ikke han ta hensyn...?

Nei han tok hensyn bare til seg selv med det han gjorde,for så å si at det var opp til meg om samarbeidet skulle gå bra da bomba sprakk.....

Er bare litt lei at jeg alltid skal legge godviljen til....

[Gjest gjest1]

Her bør trådstarter være voksen og sette sine behov til siden. Blir teit dersom konfirmanten kan få bestemme også synes jeg. Her bør man heve seg over det, og alle bør inviteres

[Gjest allium]

Jeg skjønner at det ikke er min dag,og at min datter burde bestemme,Jeg aksepterer også hvis hun vil at stemor skal være der.Men er det likevel galt av meg å si hva jeg mener????

←

JA! Hvis datteren din ønsker at stemor skal være der, skal du la være å gi henne dårlig samvittighet ved å si at du har problemer med det.

Hennes dag, hun bestemmer. Du lager ikke lojalitetskonflikter for henne.

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problemstilling. Skjønt jeg driter i hele kjerringa, for hun har ikke skamvett og forstår ikke at hun driter seg ut ved å komme for å marker territorium i mitt hus... Hun fikk det hun ville ha; en pent brukt halvskalla gubbe, med unger å ta hensyn til...!

[Gjest Piper]

Jeg skjønner at det ikke er min dag,og at min datter burde bestemme,Jeg aksepterer også hvis hun vil at stemor skal være der.Men er det likevel galt av meg å si hva jeg mener????

Det er hele tiden jeg som akkseptere i forbindelse med mange ting...

Jeg vil også si at på 17mai,stod jeg en del sammen med x og nye samboeren hans,for ungenes skyld...

Men hva med han da???Skulle ikke han ta hensyn...?

Nei han tok hensyn bare til seg selv med det han gjorde,for så å si at det var opp til meg om samarbeidet skulle gå bra da bomba sprakk.....

Er bare litt lei at jeg alltid skal legge godviljen til....

←

Så du har planer på å eventuelt skuffe din datter, for noe faren hennes gjorde mot henne? Det er jo det du sier her, at du skal få lov til å tenke på deg selv før barna, fordi faren hennes gjorde det?

Hvorfor kan ikke du være den voksne i dette, når faren ikke klarte det? Og hva har din datter med ditt og farens forhold å gjøre?

Jeg forstår heller ikke hvordan man kan gå inn i noe nytt forhold, før man er ferdig med det gamle. Du er jo tydeligvis ikke ferdig med det gamle, og derfor forstår jeg ikke helt hvordan du kan ha fått deg ny samboer. Hadde jeg vært din nye samboer, ville jeg blitt utrolig skuffet, om partenren min fortsatt hadde så sårete følelser over ex-en.

Men igjen, dine sårete følelser, bør ikke komme i veien for din datters dag. Dere er alle personer i hennes liv, og da syns jeg at dere bør klare å oppføre dere voksne i forhold til dette også. Hun har ikke gjort noe gale, men er den som blir straffet.

[Sympatia]

Jeg skal i komfirmasjon hos fetteren min i juni, og min tante og onkel som er skilt skal være der. Min tidl onkel spurte sin sønn nylig om hans nye kone kunne komme, og da sa heldigvis min fetter nei.

Jeg som er i slekt med min tante har ingen interesse i å treffe denne "hurpa" som var med å ødela tante og onkels forhold for snart 2 år siden.

Men så klart er det fetteren min sitt valg og ikke min kjære yndlingstante, så helt enig med at datteren din skal bestemme.

Jeg hadde på en måte syntes synd på nykona til onkel OM fetteren min lot henne komme. For hun ville nok blitt oversett av halve familien og muligens noen ulmske blikk ville hun også fått.

Min tante er super, alt dette er nytt, såklart ville hun ikke at nykona skal komme, men om hun hadde kommet vil hun nok takla det fint for sønnen sin skyld, og at hun hadde all den støtte fra hennes side av familien.

[Gjest Gjest]

Synes ikke du skal si hva din mening er i det hele tatt. Det kan du risikere å tape på. Å si noe sånt er jeg redd vil være det samme som å vifte med en rød klut og be om bråk.

Hvordan hadde du reagert om xn din sa at han ikke ønsket å ha din samboer der?

Dette er, som flere her har sagt, din datters dag. Det er henne det dreier seg om og det er da hennes nærmeste som skal inviteres. Men det er klart at dersom din datter av seg selv sier at hun ikke vil ha stemoren der, så er det noe som må diskuteres med den biologiske pappaen.

[brumma*]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men jeg synes som sakt det må være opp til datteren din. Ikke fortell henne at du ikke ønsker stemoren der- det vil bare gjøre det vanskelig for henne! Det er hennes store dag, og hun bør få slippe å føle at hun må velge ut noen/såre eller skuffe noen.

Jeg har vært bort et lignende tilfelle, der alle la konfliktene bak seg for dagen. Dette ble satt enorm pris på av konfirmanten, som takket spesielt for dette i talen sin.

[iselin]

Hei piper!

Jeg ba om svar og fikk det.Og ja syns du svarte litt kvasst,men vet du kan gjøre det

For det første er jeg helt ferdig med x,og det vet samboer.

Men jeg syns vel det kan være litt vanskelig å akkseptere at jeg ble så lurt...Og at han kasta bort 5 år av MITT liv.

Hadde vel litt problemer i begynnelsen av det nye forholdet akkurat pga at jeg var redd.Brendt barn skyr ilden...Men vi har alltid vært flinke til å prate om følelser.SÅ min samboer er så absolutt ikke såret.

Jeg mener heller ikke at siden han var drittsekk kan jeg være det.....

Heller ikke tenkt å straffe min datter.

Spurte bare om noen meninger jeg!

[Gjest Piper]

Jeg mente det faktisk ikke så kvasst, selv om det virker slik. Huff, er ikke alltid like enkelt å formidle det man vil si, via Internett.

Uansett jeg forstår at du er såret, for det tror jeg de fleste hadde blitt. Men dette er tross alt deres datters dag, og da må hun komme først. Jeg syns ikke hun bør blandes inn i dette i det hele tatt, for hun er barnet. Det er dere voksnes oppgave, å sørge for at hennes dag blir spesiell.

La henne få bestemme, så får du heller forbanne hele fyren når det ikke gjelder barna dine.