Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #1 Skrevet 22. mai 2006 Jeg er skilt, og jeg satt her og grublet tilbake på den tiden. Det er noen år siden nå. Utroskap fra han og en masse greier. Ikke så viktig. Men så kom jeg til å tenke på måten det ble gjort på, med selve skillsmissepapirene. Vi hadde vært separert i et år, og ved en anledning snakket jeg med ham i telefonen. På slutten av samtalen spurte jeg ang. skillsmissen, om det var automatisk eller....? Han ble litt rar i stemmen et øyeblikk, og sier at *host* det hadde han ordnet alt... Åja sier jeg og ble glad, da kan du bare sende meg papirene da, så skriver jeg under! Han stotrer at nei det trengte jeg ikke, jeg ville bare få et ark i posten at vi var skillt. Husker ikke så nøye samtalen. Etter kort tid kom papirene og alt i orden, underskrevet av vitner; elskerinnen hans... Og det demrer for meg, at de hadde sett for seg at jeg skulle få "sjokk" når papirene lå i postkassa mi, og jeg ikke visste noe.... Som om de håpet at jeg skulle nekte...eller noe? Kan det være noen annen grunn til å ikke snakke til MEG om det, det var jo VI som ble skilt? Vi har barn sammen, og jeg tenker på det nå fordi jeg enda blir så matt, over at noen kan være så barnslige og... Vi er foreldre SAMMEN ikke sant? Hva man kan sitte og tenke på Hvordan ville du tenkt om noe slikt?
Gjest Neffi Skrevet 22. mai 2006 #3 Skrevet 22. mai 2006 Skjønner ikke hva du mener jeg. Mener du at de trodde du skulle bli så fra deg av sorg da du endelig fikk papirene at du skulle ha nektet å skrive under? Det hadde jo ikke vært noe annerledes om du fikk papirene først?
Gjest Labellamia Skrevet 22. mai 2006 #4 Skrevet 22. mai 2006 Skjønner ikke hva du mener jeg. Mener du at de trodde du skulle bli så fra deg av sorg da du endelig fikk papirene at du skulle ha nektet å skrive under? Det hadde jo ikke vært noe annerledes om du fikk papirene først? ← Stiller samme spørsmål jeg, og en annen ting er jo at han kunne vel ikke ordnet dette uten din underskrift etter bare et års seperasjon? Det holder med den ene partens underskrift ja, men kun når det er gått 2 år etter seperasjon.
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #5 Skrevet 22. mai 2006 Skjønner ikke hva du mener jeg. Mener du at de trodde du skulle bli så fra deg av sorg da du endelig fikk papirene at du skulle ha nektet å skrive under? Det hadde jo ikke vært noe annerledes om du fikk papirene først? ← Ja det er det jeg mener. Man får ikke papirene, man må be om dem selv. Jeg tenker at han gikk ganske langt med å ta seg bryet for å forsøke å bruke meg til å få opp egoet sitt igjen. Han trodde nok at jeg ikke hadde flyttet meg videre på et år. Spiller ingen rolle. Jeg bare grubler over respekt og slikt. Jeg synes det sier mye om manglende respekt når man gjør slikt, han kunne bare ringt meg og fortalt at han hadde hentet papirene, evnt spurt om jeg ville gjøre det. Vi har ikke samarbeidet bra i ettertid fordi det hele tiden har ligget på det nivået der fra hans side. Derfor grubler jeg innimellom.
Gjest Neffi Skrevet 22. mai 2006 #6 Skrevet 22. mai 2006 Ja det er det jeg mener. Man får ikke papirene, man må be om dem selv. Jeg tenker at han gikk ganske langt med å ta seg bryet for å forsøke å bruke meg til å få opp egoet sitt igjen. Han trodde nok at jeg ikke hadde flyttet meg videre på et år. Spiller ingen rolle. Jeg bare grubler over respekt og slikt. Jeg synes det sier mye om manglende respekt når man gjør slikt, han kunne bare ringt meg og fortalt at han hadde hentet papirene, evnt spurt om jeg ville gjøre det. Vi har ikke samarbeidet bra i ettertid fordi det hele tiden har ligget på det nivået der fra hans side. Derfor grubler jeg innimellom. ← Jeg tror ikke den grublingen gir sunn næring. Den virker nokså meningsløs . Det er ingenting å tenke på. Skulle hele skilsmissen endret seg om han hadde gjort enten ditt eller datt annerledes? Nå er dere skilte, og vær heller glad for det siden du tydligvis ikke liker han.
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #7 Skrevet 22. mai 2006 Nja jeg er ikke kvitt ham for det, all den tid vi har barn. Konfliktene er tildels høye og slitsomme, for meg, fordi jeg hele tiden går og passer på at barna ikke merker noe. Det vil si eter kameler til frokost, middag og kveld. Jeg grubler for å fortsette å finne grunner... så jeg ikke skal hive meg på toget hans og myrde ham med en sløv skje... :grine2:
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #8 Skrevet 22. mai 2006 X-en min var også utro + han har vært superegoist etterpå uten å ta hensyn til barn eller meg. Mulig han blir glad, men når årsdagen for seprasjonen vår er, har skillsmissepapirene ligget lenge i postkassa hans. Den gleden av å gni inn at han har ny dame og hele pakka skal han ikke få. Jeg ser dette høres bittert ut, men det er det. Er noen måneder til årsdagen, så jeg regner med jeg har kommet et stykke videre til da. Mulig det var ny dame som presset på for å få ordnet papirene deres......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå