Få babyen til å sove...

[L@dy]

Hun er nå 9 mnd, så det er på tide å få litt mer ro om natta og leggingen.

Hun våknet ganske nøyaktig ved midtnatt og skriker enda, pleier å få pupp på denne tiden. Nå har hun skreket i snart en halv time...hvor lenge er det "forsvarlig" å la de skrike? Skrikingen holder riktignok på å avta da....

Jeg vet det finnes mange flere metoder enn skrikingen, men hele legge prosessen er begynt å bli litt slitsom, så er nødt å forsøke noe.

Har pleid å få bryst ca kl. 20, rundt midnatt og så en gang i løpet av natta. "Frokost puppen" ca kl. 07.............

[Gjest Gjest1]

Har du prøvd å gi henne vann? Kanskje hun er tørst?

[tingeling]

nå har jeg ikke prøvd dette selv enda siden mitt lille knøtt bare er 4,5 mnd, men en kollega begynte å gi mme på natten. denne lagde hun tynnere og tynnere. vitsen med å våkne ble tydeligvis borte når kosen med pupp forsvant.

tingeling

[L@dy]

Natten gikk forsåvidt greitt, selv om hun ikke fikk pupp før kl. var litt over 07 i dag tidlig.

Hun skreik lenge i går uten at jeg gikk inn til henne, men til slutt gikk jeg inn og gav henne litt vann på flaske. Ikke så rart hun drakk av det, en blir tørst av å skrike. Men, flaske har hun knapt nok drukket av, så jeg ble litt overrasket over at hun gjorde det. Mme har hun aldri villet ha.

Hun sov videre ca 1 time og 10 min etter at hun våknet. Deretter våknet hun igjen, og skreik for full hals ca en time seinere. Forsøkte å gi henne vann da også, men det var uaktuelt. Tok henne opp og holdt henne, og da ble hun stille. Husker ikke hvor lang tid det tok, men hun sovnet ved siden av meg da i senga. Er kanskje dumt det da....Å la henne sove i min og samboer sin seng, vi har gjort det en del ganger, og jeg er litt usikker på om det er bra eller "dårlig".... Vel, sov videre til rundt 05.... og da var jeg så DUM at jeg vekket henne..... Hun sov jo som sagt ved siden av meg, og jeg tenkte at jeg fikk legge henne tilbake i si seng. Det skulle jeg nok ikke ha gjort, for da var det gjort! HYL og skrik! Vet ikke om jeg gir litt uklare signaler til henne stakkars, men endte med at jeg tok henne OPP til meg igjen. Men det viktigste var at hun fikk ingen pupp. Bare vann, men sovnet tett inntil meg da...

Hmm... når jeg tenker meg om, så handler vel dette mer om leggerutiner av henne, like mye som å slutte med nattammingen. Selve nattammingen har egentlig ikke vært det store problemet, fordi da har jeg ofte tatt henne opp i senga og gitt henne bryst og så har vi sovnet. Men selve leggingen om kvelden har tatt tid, kanksje fordi hun avogtil sovner ved puppen og så våkner hun en time seinere. Da har jeg vanligvis ikke gitt pupp, men sunget til henne og snakket med henne om hun har skreket mye. Eller min samboer har gått inn til henne, for å roe henne ned. Her og lurer jeg litt på hva dere "smarte" har gjort... Fordi nå blir hun jo vant til å få "oppmerksomhet" en stund etter hun "liksom" skulle ha sovnet.

Ei venninne av meg ammet en god stund før datteren ble lagt, da ble hun ikke vant til puppen ved sengetid. Det kan jo også være en smart ide`.

[Siam]

Jeg tror de små har godt av faste rutiner ved leggetid, og at de lærer seg å sovne selv, dvs ikke ved puppen.

Oliver får grøt, pysj, pupp og tannpuss før seng og nattasang.

Etter det er det ikke noe mer. Om han våkner og skriker har vi funnet ut at det er mannen som må gå inn, han roer seg ikke når jeg kommer. (Og jeg er vel heller ikke så sterk som mannen, men har lettere for å ta han opp...)

Om han våkner om natten går mannen inn og trøster han. I begynnelsen tilbød han Oliver vann, men det var han ikke så interessert i etter et par dager.

Nå sover han stort sett hele natten, det var kun 3 netter hvor mannen måtte opp før han fant ut at det ikke var noen vits i å våkne.

Forstår jeg deg riktig på at hun skriker i en time uten at du går inn til henne? Jeg tror jeg ville ha gått inn snakket rolig, strøket litt og bare vært der litt innimellom så hun ikke tror hun har blitt forlatt.

Jeg lar sjelden Oliver skrike mer enn 10 minutter før jeg går inn.

Lykke til med nattpuppavvenningen, det er bare så deilig å få igjen nattesøvnen.

[kkristin]

Det må da være fryktelig for den lille å ligge å skrike? Det er viktig å høre på barnets gråt, det prøver å utrykke sine viktigste behover til deg.

[kkristin]

Dette er bra lesning

http://famlab.no/article.asp?id=948

[L@dy]

Takker for råd og innspill!

Etter at hun ble lagt i kveld, så gråt hun i noen få korte minutt før hun sov. Etter det var det skriking to ganger, på også noen få minutter. Akkurat det synest jeg er greitt. Blir det skriking over lenger tid i natt så tar jeg henne opp, tilbyr henne vann og så får hun sove ved siden av meg om hun vil. Jeg vet mange synest det er feil, men jeg gjorde det i natt også, og det kjentes riktig ut.

Forstår jeg deg riktig på at hun skriker i en time uten at du går inn til henne? Jeg tror jeg ville ha gått inn snakket rolig, strøket litt og bare vært der litt innimellom så hun ikke tror hun har blitt forlatt.

Jeg lar sjelden Oliver skrike mer enn 10 minutter før jeg går inn.

←

Hun skreik ikke i en time før jeg gikk inn, men det "varte" vel en time før hun sov videre. Men jeg var inne hos henne i mellomtiden. Men hun låg lenger enn jeg vanligvis har gjort før jeg gikk inn. Men 10 minutt høres fornuftig ut. Jeg må forresten legge til at skrikingen var av "kjeftende utålmodig skriking type". Hadde hun hørtes redd ut så hadde jeg gått inn med en gang.

Det må da være fryktelig for den lille å ligge å skrike? Det er viktig å høre på barnets gråt, det prøver å utrykke sine viktigste behover til deg.

←

Tror heller ikke det er noe særlig for henne å ligge å skrike og skrike, og jeg må innrømme jeg har vært i tvil om det å la henne skrike, og hvor lenge. Synest artikkelen som du linket til var intressant. Men samtidig fikk jeg litt sånn HÆ? følelse når jeg leste det. Jeg synest dette hørtes litt voldsomt ut, og er vel litt tvilende til det. "Sunderland skriver i en ny bok at «kontrollert gråt» kan skape varige forstyrrelser i måten barns hjerne utvikler seg på."

[hanni]

Kjenn på hva som er riktig for deg. Det er ikke noe galt i å la barnet sove sammen med deg. Når min sønn på 19 mnd våkner om natta, så sover jeg med ham resten av natta. Jeg tror han trenger trygghet og nærhet da. Kanskje han har drømt fælt? Barns sovemønstre er veldig forskjellig. Vi nattavvenna først ved 14 mnd - men da var jeg hos ham hele tida, sov sammen med ham. Vi prøvde at mannen min gjorde det, men da gråt han. Jeg synes personlig det er feil å la barn ligge alene i en seng å gråte, men det er fordi det føles feil for meg.

[Ottine]

Du må gjøre det som føles riktig for deg - men det er litt viktig at det blir litt rutine på det tror jeg, slik at babyen "vet" hva som kommer.

Jeg hadde en liten skrikekur med tulla mi på 8 mnd. Men det varte ikke mange nettene... Jeg tok henne opp og ga henne trøst når hun våknet, og bød henne også vann på flaske. Ville hun ikke ha, la jeg henne tilbake i egen seng. LITT skuffet, kan man si! Voldsomme protester første natta, men hun lærte jo fort at det ikke var noe å hente. Men du verden for et volum på skrikinga!

Jeg har funnet ut at hun har det best når hun ligger alene, hun er veldig var på lyder og merker så godt at vi sover på samme rom. Så nå har vi noen netter på stua - og gullet sover hele natta. Skal bli deilig å få henne på eget rom - når det er snekret ferdig!

Det ER fælt med skriking, men det blir så mye bedre etterpå! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg er akkurat ferdig med dette. Det var så godt å få kvelden og nettene tilbake. Min er straks 10 mndr. Jeg brukte litt over en uke. La henne på likedan hvis hver kveld.Sang,bysset og pjusket. Gikk inn hvert 5 minutt og sang og bysset osv. Ellers sto å sneik i døra.

Første natta tok det 45minutter! Det var forferdelig. Hun våknet masse ganger og sutret bittelitt om natta-men jeg tok henne ikke opp og hun sovnet fort igjen. Hver dag tok det mindre tid. Nå kan hun bruke max 5-7 på å sovne. Bare stå på du. Etter en uke var det som et nytt liv. Nattesøvn og avvenning på samme tid. Lykke til.

[Gjest Lovegeckos]

Jeg hadde det samme problemet som deg. Datteren min var 10 månender og våknet fortsatt to og tre ganger pr natt, grusomt slitsomt. Men hun visste jo at om hun våknet så fikk hun belønning i form av pupp. Så vi satte hardt mot hardt. Vi nektet henne pupp. Det var mannen min som måtte ta støten. Han var sammen med henne (jeg på gjesterommet). Første natten skrek ho i over en time, og det er leeeenge når det er natten og alt man vil er å¨sove, pluss at alt annet rundt er stille så det høres ekstra godt. Natt to skrek ho i 20 minutte og natt tre sov hun igjennom satten for første gang!

Jeg mener du gjør barnet ditt en tjeneste om du lærer henne å sove hele natten igjennom. De våkner mer uthvilt å klar til å møte dagen.

Dette funket iallefall for oss selvom det var ett helvete i to dager...

Lykke til vidrere

[Ottine]

...Og så må jeg bare legge til at jeg tror det er lurt å la henne sove i sin egen seng...Ellers må du ha en ny "kamp" senere når du skal få henne til å sove DER...

Det er så godt å få tilbake natta og senga si selv!

[kkristin]

Jeg anbefaler samsoving. Da er det aldri problemer på nettene. Og heller ingen grunn å slutte med natpupp. Det er jo en grunn til at hun vil ha nattpupp, selvfølgelig.

[Siam]

Hun skreik ikke i en time før jeg gikk inn, men det "varte" vel en time før hun sov videre. Men jeg var inne hos henne i mellomtiden. Men hun låg lenger enn jeg vanligvis har gjort før jeg gikk inn. Men 10 minutt høres fornuftig ut. Jeg må forresten legge til at skrikingen var av "kjeftende utålmodig skriking type". Hadde hun hørtes redd ut så hadde jeg gått inn med en gang.

←

Da skjønner jeg.

Synes du gjør det riktig jeg. Men det aller viktigste er jo at du føler at du gjør det riktig.

Lykke til videre.

[Gjest Gjest]

Her kuttet vi tvert. Byttet bare pupp ut med vann på tutekopp, ingen nedtrapping. Det gikk overraskende bra! Han har sovet på eget rom siden han var 3 måneder, og når han har våknet om nettene har jeg gitt pupp av gammel vane. Det er først når jeg har løftet han opp for å amme at han har våknet skikkelig, så nå setter jeg han bare litt opp i senga og stapper inn tutekopp og lar han drikke til han ikke vil ha mer. Han våkner aldri skikkelig av det, bare å legge ned igjen etterpå.

Lærte "trikset" av ei venninne.

kkristin: Samsoving er bra for de som ønsker det, men her betyr det bare at mor ikke sover godt fordi baby er urolig, og etter han passerte 3 måneder sov ikke han heller noe godt i senga vår. Så da var det egen seng + eget rom på en gang. Mye mer fornøyde (alle 3) når vi har sovet godt, selv om vi voksne gjerne ville sovet lenger enn 6:30.

[Furstina]

Vi har aldrig samsovit. Varken jag eller mannen klarade inte av att slappna av med en baby i sängen, och om han nu (2½ år) kommer upp i sängen mitt i natten är det nästan omöjligt att få sova. Jag ligger på kanten av sängen och mannen får två fötter i ryggen.

Han har sedan födseln sovit i egen säng. Först på vårt rum och från 1 års ålder i rummet brevid.

Nattamning tyckte jag gick enkelt eftersom det bara var att sätta sig upp. Liggande ammning resulterade bara i läckage och blöta lakan.

VI hade också en period när sonen vaknade varannan timme. Inte var han hungrig då inte, inte en 9 månaders baby. Det gick dock ganska fort att natta om honom. I samband med detta började vi natta honom själv - alltså inte vid puppen. Lite skrik och mycket tålamod men när han väl lärt sig att somna själv var det lättare för honom att somna om på natten.

[L@dy]

I kveld tok det 22 minutt fra hun ble lagt i sin seng til det var stille. Jeg var inne 2 ganger for å se at alt var ok, og snakke med henne. En sier vel at en ikke skal ta de opp, men det gjorde jeg da. Får jo helt vondt av henne, så måtte trøste henne litt. Men, som sagt, 22 minutt og nå er det stille... Får håpe det varer...

[Gjest Gjest]

I kveld tok det 22 minutt fra hun ble lagt i sin seng til det var stille. Jeg var inne 2 ganger for å se at alt var ok, og snakke med henne. En sier vel at en ikke skal ta de opp, men det gjorde jeg da. Får jo helt vondt av henne, så måtte trøste henne litt. Men, som sagt, 22 minutt og nå er det stille... Får håpe det varer...

←

Jeg syns jeg leser mellom linjene at du egentlig vil ta barnet opp, og at du egentlig vil ha det i senga di? Jeg orker ikke at mitt barn på knapt 11 måneder skal skrike sånn. Det eneste er når han legger seg, da er pappa eller jeg inne sammen med han. Men hvis han gråter hysterisk så tar jeg han opp, han gjør det jo ikke for å være slem!!!

Jeg vil anbefale deg å følge hjertet ditt!! Stol på instinktene dine!

[Ottine]

I kveld tok det 22 minutt fra hun ble lagt i sin seng til det var stille. Jeg var inne 2 ganger for å se at alt var ok, og snakke med henne. En sier vel at en ikke skal ta de opp, men det gjorde jeg da. Får jo helt vondt av henne, så måtte trøste henne litt. Men, som sagt, 22 minutt og nå er det stille... Får håpe det varer...

←

Her har du positiv utvikling, ikke sant? Nå skriker hun jo mye mindre. Bare fortsett å gjøre det du gjør - er sikkert på at tulla di har tatt poenget nå!

Stå på, mor!