Gå til innhold

Velger du morgengaven din selv?


Fremhevede innlegg

Gjest Morgenfugl
Skrevet
Jeg lukter laaaaaang vei hvem trådstarter hentyder til,leste om kitekat sitt bryllupsreferat i dag,og der stod at hun visste hva hun fikk og at hun hadde valgt det ut selv,

Om så hadde vært tilfelle, hadde det vært så farlig da?

Det er jo slik et diskusjonsfora fungerer, man leser det andre mener, og som setter igang tankevirksomhet hos enn selv.

Og TS var jo på ingen måte spydig eller ufin, jeg oppfattet det bare som en generell undring som jeg hadde stor forståelse for.

Videoannonse
Annonse
Gjest Piper
Skrevet
Lang fra alle ektefeller vet hva slags smak den andre parten har av f.esk smykker. ER det ikke vanlig å ønske seg noe spesifikt da? Ikke alle har hatt mulighet til å få så mange gullsmykker tidligere  ;)

Jeg refererer ikke til meg, eller til noen andre spesielle i dette tilfellet men svarer på generellt grunnlag.

Jeg hadde faktisk blitt mye mer glad for noe min mann valgte ut selv, enn om han måtte ha meg til å plukke ut et. For meg er det tanken bak som teller mest.

og en kan jo begynne å lure på hvor godt man kjenner hverandre, om partneren ikke har en snøring på hvilke smykker man bruker eller ikke.

Skrevet

Vi kommer til å droppe morgengaver da vi synes det er vel så hyggelig å gi gaver ellers. Derfor har vi blitt enige om at utpå høsten skal vi heller kjøpe oss selv nye mp3-spillere istedenfor å kjøpe morgengave. Hadde vi skulle gitt morgengaver til hverandre hadde begge visst at vi ville fått nye mp3spillere av hverandre, fordi det er det vi begge ønsker oss.

Ser ikke noen problemer rundt noen av delene.

Skrevet

Vi diskuterte morgengave fram og tilbake ganske mye. Ikke akkurat hva, men typer av ting. En stund var vi inne på å kjøpe en felles gave til oss som gift par, kanskje en reise eller et maleri vi kunne ha i stua. Det endte opp med at jeg kjente litt på magefølelsen min, og kom fram til at akkurat denne gangen og i denne anledningen så hadde jeg faktisk veldig lyst til å få en varig og personlig gave fra mannen. Han har aldri tidligere kjøpt smykke til meg, og kommer sikkert ikke til å gjøre det siden heller. Dette var min sjanse :ler:, og jeg hadde lyst på noe fint som var fra ham. Jeg sa det til mannen, og han syntes det var greit så lenge jeg faktisk hadde lyst på smykke. Normalt sett synes både han og jeg at det er morsommere å kjøpe andre slags ting som mer representerer det vi har felles (f eks friluftsliv). Han fikk ingen øvrig veiledning på pris eller type, og jeg vet han brukte masse tid på å finne det han til slutt ga meg. Og jeg ble veldig, veldig glad for et nydelig kjede og armbånd.

Når det gjelder ham, så var den eneste føringen jeg fikk at han ikke ville ha noe for for smykke.

Oppsummert kan vi vel si at vi diskuterte om vi skulle ha morgengave (veldig kort diskusjon, begge ville ha), at det ikke skulle bli alt for dyrt (ingen av oss holdt vel den), at jeg ønsket meg smykke og at han ikke gjorde det. Blir det en bestilling? Synes vel egentlig ikke det.

Gjest Gjest
Skrevet
Vi diskuterte morgengave fram og tilbake ganske mye. Ikke akkurat hva, men typer av ting. En stund var vi inne på å kjøpe en felles gave til oss som gift par, kanskje en reise eller et maleri vi kunne ha i stua. Det endte opp med at jeg kjente litt på magefølelsen min, og kom fram til at akkurat denne gangen og i denne anledningen så hadde jeg faktisk veldig lyst til å få en varig og personlig gave fra mannen. Han har aldri tidligere kjøpt smykke til meg, og kommer sikkert ikke til å gjøre det siden heller. Dette var min sjanse :ler:, og jeg hadde lyst på noe fint som var fra ham. Jeg sa det til mannen, og han syntes det var greit så lenge jeg faktisk hadde lyst på smykke. Normalt sett synes både han og jeg at det er morsommere å kjøpe andre slags ting som mer representerer det vi har felles (f eks friluftsliv). Han fikk ingen øvrig veiledning på pris eller type, og jeg vet han brukte masse tid på å finne det han til slutt ga meg. Og jeg ble veldig, veldig glad for et nydelig kjede og armbånd.

Når det gjelder ham, så var den eneste føringen jeg fikk at han ikke ville ha noe for for smykke.

Oppsummert kan vi vel si at vi diskuterte om vi skulle ha morgengave (veldig kort diskusjon, begge ville ha), at det ikke skulle bli alt for dyrt (ingen av oss holdt vel den), at jeg ønsket meg smykke og at han ikke gjorde det. Blir det en bestilling? Synes vel egentlig ikke det.

Dette kaller jeg ikke en bestilling, nei! Og så flott at du ble ordentlig glad for gaven din!

Som det er kommentert lengre opp her, så er det forskjell på det å ønske seg noe og det å faktisk bestemme sin egen gave, for eksempel ved å gå til gullsmeden og få lagt av en ring selv, og siden fortelle brudgommen at "jeg har bestilt morgengaven min, du kan hente den neste uke".

Det er DETTE jeg ikke forstår!

Trådstarter.

Gjest Neffi
Skrevet

Nei, forstå det den som vil.

Det er vel egentlig helt uinteressant å prøve å forstå om du ikke vil! Bruk krafta på noe annet da.

Nå har iallefall jeg brukt opp krafta for denne gang! :ler:

Skrevet

Hva er egentlig tradisjonen bak morgengaver? Hvorfor skal man gi den??

Vi skal som sagt ikke gi morgengave fordi vi synes vi bruker masse penger på bryllupet og ingen av oss helt forstår hvorfor vi i tillegg skal bruke masse penger på gave til hverandre....er i bryllupet "en slags gave" man deler da?

Skrevet
Jeg hadde faktisk blitt mye mer glad for noe min mann valgte ut selv, enn om han måtte ha meg til å plukke ut et. For meg er det tanken bak som teller mest.

og en kan jo begynne å lure på hvor godt man kjenner hverandre, om partneren ikke har en snøring på hvilke smykker man bruker eller ikke.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Det kunne ikke falle meg inn å plukke ut morgengave selv, faktisk synes jeg det er litt grådig. Jeg ville blitt glad uansett hva jeg hadde fått, fordi jeg hadde visst at den var valgt med kjærlighet og det er det som betyr noe! Jeg synes det er utrolig trist at enkelte ser seg nødt til å bestille gaver.

Skrevet
Hva er egentlig tradisjonen bak morgengaver? Hvorfor skal man gi den??

Tradisjonelt sett er morgengaven den "prisen" brudgommen betaler for bruden, da spesielt jomfrudommen hennes (derfor kommer den morgenen etter, og ikke kvelden før). Den skulle også være en slags forsikring. Hvis mannen døde eller stakk av, så skulle hun kunne selge morgengaven for å forsørge seg selv og barna.

Idag er det nok mer en romatisk gest mellom de to. En privat gave for å minnes dagen.

Eventuelt "Jeg vil ha ny diamantring" :ironi:

Gjest Gjest
Skrevet
Nei, forstå det den som vil.

Det er vel egentlig helt uinteressant å prøve å forstå om du ikke vil! Bruk krafta på noe annet da.

Nå har iallefall jeg brukt opp krafta for denne gang!  :ler:

Men herremin da! Hvorfor gidder du å være her og diskutere noe du ikke vil?! Ser nå ut til at det er engasjerende tråd dette, så om du ikke gidder å fatte hvorfor jeg ikke "vil" forstå dette, så er det HELT frivillig å la være å se her inne!

Og krefter har jeg nok av ;)

Nå er det heller ingen som har skrevet her inne som har prøvd å forklare meg hvorfor de bestiller sine egne morgengaver, så jeg har ikke fått svar så langt heller..

Gjest Gjest
Skrevet

Kansje du ikke får svar forde det ikke er så mange som gjør det?? ikke bare ønsker seg noe, men faktisk sier at han skal kjøpe sånn og sånn

(en fjær til fem høns?)

Gjest Fruktkake
Skrevet
Kansje du ikke får svar forde det ikke er så mange som gjør det?? ikke bare ønsker seg noe, men faktisk sier at han skal kjøpe sånn og sånn

(en fjær til fem høns?)

Det er vel heller det at dem som peker ut sin egen morgengave bevisst styrer unna denne tråden i frykt for å bli slaktet.

Gjest Neffi
Skrevet
Men herremin da! Hvorfor gidder du å være her og diskutere noe du ikke vil?! Ser nå ut til at det er engasjerende tråd dette, så om du ikke gidder å fatte hvorfor jeg ikke "vil" forstå dette, så er det HELT frivillig å la være å se her inne!

Og krefter har jeg nok av ;)

Nå er det heller ingen som har skrevet her inne som har prøvd å forklare meg hvorfor de bestiller sine egne morgengaver, så jeg har ikke fått svar så langt heller..

lister meg inn igjen...

jeg har prøvd å forklare deg mulige teorier bak det. men pytt...

Arkana og Pipa: De fleste ser at det "mest romantiske ...osv osv" ville vært om mannen valgte selv! det er ikke det at jeg ikke kan fatte det på egenhånd. Det er bare det at alle ikke velger som dere. Iblandt kan det være praktisk med en annen løsning enn den romantiske :)

Skrevet (endret)

Hva har "praktisk" med saken å gjøre? Hvordan er det mer praktisk at du har plukket morgengaven din selv enn om din mann selv valgte den? Er det virkelig viktigere for deg at du selv har plukket ut en gave i en butikk, enn at mannen din har funnet noe han virkelig har lyst til å gi deg og har valgt den helt på egen hånd? Jeg kan gå og kjøpe meg et nytt smykke når det måtte passe meg, og jeg synes morgengaven skal være noe mer spesielt enn en vanlig shoppingtur.

Endret av Arkana
Gjest Gjest
Skrevet
Hva har "praktisk" med saken å gjøre? Hvordan er det mer praktisk at du har plukket morgengaven din selv enn om din mann selv valgte den? Er det virkelig viktigere for deg at du selv har plukket ut en gave i en butikk, enn at mannen din har funnet noe han virkelig har lyst til å gi deg og har valgt den helt på egen hånd? Jeg kan gå og kjøpe meg et nytt smykke når det måtte passe meg, og jeg synes morgengaven skal være noe mer spesielt enn en vanlig shoppingtur.

:klappe:

Gjest Gjest
Skrevet
lister meg inn igjen...

jeg har prøvd å forklare deg mulige teorier bak det. men pytt...

Mulige teorier, ja, men inge av de som velger sine morgengaver selv har forklart hvordan de tenker...

Gjest Neffi
Skrevet (endret)
Hva har "praktisk" med saken å gjøre? Hvordan er det mer praktisk at du har plukket morgengaven din selv enn om din mann selv valgte den? Er det virkelig viktigere for deg at du selv har plukket ut en gave i en butikk, enn at mannen din har funnet noe han virkelig har lyst til å gi deg og har valgt den helt på egen hånd? Jeg kan gå og kjøpe meg et nytt smykke når det måtte passe meg, og jeg synes morgengaven skal være noe mer spesielt enn en vanlig shoppingtur.

Igjen; Kanksje mannen blir veldig usikker ved tanken på enda en ting han skal glede sin kommende kone med!? Kanskje du som brud føler det beroligende ved å gi han et hint, fortelle han hva du ønsker deg? Så vet du selv at han slipper å bekymre seg for om du skal like det eller ikke!

Det er ikke alle som synes det er gøy og romantisk å kjøpe gaver - selv ikke en bryllupsgave, eller en "morgengave". Men om han vet at kona blir glad og setter pris på akkurat den tradisjonen, ja, så gjør han det for den sakens skyld. (Han kanskje rett og slett er litt usikker på akkurat det punktet? Kan man være det?) - Og at hun i det tilfelle ønsker seg noe (som såklart blir kjøpt), er det feil?! HVorfor kan jeg kke få lov å mene at det er helt OK måte å gjøre det på???

Jeg har ikke valgt å gjøre dette selv, men jeg vet om flere par, hvilket dette ble gjennomnført i fullstendig tilfredstillelse fra begge parter.

Endret av Neffi
Skrevet

Hvis mannen vil kjøpe morgengave, eller en annen spesiell gave, til kona si, klarer han det!

Gjest Neffi
Skrevet
Hvis mannen vil kjøpe morgengave, eller en annen spesiell gave, til kona si, klarer han det!

Åjoda, det er klart han gjør. Her har jeg heller aldri snakket om å IKKE KLARE.

Skrevet

Vel, om mannen er så usikker når det gjelder gavekjøp er det ikke bedre å forklare ham at man blir glad uansett hva han velger, fordi han valgte det selv, framfor å velge sin egen gave?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...