Hva svarer en til "mas"?

[Charmie]

Siden vi giftet oss i høst har det vært et jevnt tilsig med "mas" om barn. Noen gode råd om hva en kan svare i "prøveperioden"? Det er jo ikke like festlig at "alle" vet at vi prøver, og helt ærlig, er det en del jeg syns ikke har noe med det....

Siden jeg ikke er noe flink til å "skrøne", hadde det vært kjekt med noen tips....

[Furstina]

Jag känner igen det där... vi gifte oss i augusti och bestämde oss nu i oktober att börja pröva.

Klart folk "maser"... och det är inte alltid lätt att svara.

Jag har tidigare sagt att jag inte ska ha några barn. Jag har aldrig drömt om barn, gullat med barn osv... nu har jag träffat en man jag vill dela allt med. En man att lita på, och tanken om barn har väckts.

Jag svarar, att "Jo, kanske det. Nu har jag en fantastisk man och jag har upptäckt många fler sidor av livet." En del av mina kamrater tycker bara DET är ett fantastiskt uttalande för att komma från mig... jag brukar även säga "en sak i taget, vi har ju precis gift oss..."

Då är man snäll och svarar utan att snäsa av (jag tycker faktiskt att det kan vara oförskämt att fråga så nära saker, alla kanske inte kan eller vill få barn), samtidigt som säger att det är er ensak, ni är nygifta och kära.

Jag vill inte tala om för NÅGON (annat än er här inne) att vi pröver, jag vet inte om vi KAN få barn och vill inte hela tiden höra (välmenande) frågor om hur det går.

[Gjest Anonymous]

Jeg er i samme situasjon å forstår godt hvordan du har det. Det er ikke alltid like enkelt å finne et svar. Jeg har nå etter tips fra en god venninne begynt å sagt at vi vet jo ikke om vi kan få barn en gang! Da blir det som regel stille. Synes folk bør vise litt hensyn. Det er faktisk ikke alle forunt å få barn!

[Gjest Anonymous]

Under prøveperiodne sa vi at vi ikke ville ha barn enda, men vil vente til litt senere med å tenke på barn.

Syns det gikk greit jeg, og da jeg var 3 måneder kom det som en overaskelse da jeg fortalte at jeg var gravid. :D

[Gjest Hubro]

Kast alle bortforklaringer/tåkelegginger over bord og be folk passe egne saker. Hvorfor ikke rett og slett si at "Dette kan da ikke være noe som vedkommer andre enn oss selv" eller "Synes ikke du det er en privatsak du ikke har har noe med". Et mer bryskt alternativ er å si at "Dette diskuterer jeg ikke med andre enn min mann"

For øvrig: Lykke til med forsøkene.

[Ann Forup]

ser mig helt enig med hubro, hader folk som maser

[Lereè]

Vi gifter oss om 5 mnd, og alt nå har folk rundt begynnt å mase :x

Så jeg sier at i første omgang tar vi ekteskapet, og vi vil jo gjerne ha litt rolig tid etter det og. Prøver fremdeles å avvise temaet på en vennlig måte, men begynner å bli lei....

Jeg har heller ikke lyst til at de skal vite når vi begynner å prøve, tenk om vi faktisk ikke kan få barn, også skal vi ha alle andre til å stresse oss i tilegg, nei takk!

Hilsen Lereè

[Gjest Zalomine]

At folk skal mase, det er en uting. Ikke alle blir gravide sånn med en gang, og ikke alle ØNSKER det heller. Så jeg mener at alle og enhver bør gå i seg selv og aldri mase om ting de ikke har noe med. Det gjelder ikke bare babyer.

Men hva man svarer... jeg ville nok godt for "vi vil være bare oss to en studn til", "fokuserer på kariere/økonomi", "de får vi når vi er klar for det" eller "babyene, de kommer når de kommer". Etter gjentatt mas fra samme person ville jeg sterktere informert om at "DE KOMMER NÅR DE KOMMER, jeg begynner å bli lei av maset" og tilslutt, om det ikke hjalp. "DET HAR DU IKKE NOE MED!!!!!" Håper det aldri går så langt.

Enn så lenge er mitt ÆRLIGE svar at vi fokuserer på økonomi/karriere, samt at vi bare er oss to. Og det svaret vil jeg sikkert holde på en stund etter at vi dropper pillene også.

[Gjest CEL. ikke pålogget]

ALT TIL SIN TID!

Og så sier du ikke noe mer...

[Gjest Liten]

"er det ingen som har lært deg at det er uhøflig å spørre om sånt?"

funket rimelig bra den gang jeg var i samme situasjon...

[Charmie]

Takk - jeg er ikke vant med å være "frekk", men innimellom føler jeg faktisk for det.

I og med at vi prøver, holder jeg meg helt unna alkohol, og det medførte en utrolig ubehagelig situasjon denne uka. Vi var på besøk hos noen slektninger av mannen min, og det ble servert vin - men, jeg drakk farris. Etter en tid "bestemte de" at jeg var gravid - det var da også sant, da vi kom... (hadde en svak positiv test på morgenen, altså ikke noe vi ville ha spredt til hele slekta!) men jeg fikk ikke svart noe skikkelig. Mens vi var der kom "tante" (kan vel kalle det en tidlig-abort), og da var det ikke særlig festlig å få ytterligere spørsmål om når og hvordan etc. en av de som var der "skjønte", og den verste maseren fikk beskjed om at "nå spør du om noe du ikke har noe med, og de forteller det nok tidsnok".

Jeg endte opp med å gråte, og de bad meg om å "snakke om det" - hallo, med noen jeg har møtt 3 ganger??? Det som er det verste er at det er jeg som føler meg dum... Når folk maser sånn, blir det slik press, og slik det ble, vet nok snart hele slekta at vi prøver, og da blir det vel bare enda mer mas... Så, neste gang blåser jeg i å være "snill jente", og forteller dem at de ikke har noe med det!...

[Gjest Liten]

charmie,

kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver fra den gangen jeg selv var gift og vi prøvde "sånn passe". ungikk stort sett alkohol, noe som gjorde at alle plutselig "visste" - fryktelig slitsomt når en selv vet at dette kan ta lang tid (fikk beskjed fra legen om det)

noen få venner visste om at vi fusket litt i faget, til de fleste sa jeg bare at vi ikke tenkte på det med barn ennå, mens de som regelrett maste spurte jeg om de ikke hadde lært seg at det er uhøflig å spørre om slikt

dette er tross alt veldig privat inntil noe er sikkert, og jeg skjønner bare ikke hvordan noen ser det som sin soleklare rett å trampe inn i andres private sfære og spørre om slikt uten videre

[Gjest Minnie Emmerdale]

Hvis folk maser om slike ting så skal du bare se dem rett inn i øynene og svare at de får vite det når evt. den tid kommer. Og deretter snakke om noe annet. Feilen mange kvinner gjør er at de ser ned i gulvet og rødmer og fniser som fjortiser, eller prøver seg med bortforklaringer.

Ha øyekontakt- og snakk rolig.

Milla

[Gjest Mazzy]

Ingen andre enn deg selv og mannen din har noe som helst med dette å gjøre.

Se rett på dem, og fortell dem det du ønsker å få sagt - om det nå er at det synes du ikke de har noe med, eller at du faktisk ikke ønsker barn.

Jeg vet det er fryktelig mange unge jenter som har mann og barn som "pri 1", mens det er det siste jeg tenker på selv. Det må folk akseptere!

Utrolig frekt å kommentere andres valg, ikke nøl med å fortelle dem det.

[monja]

Jeg vet akkurat hvordan dette er. Jeg og sambis har vært sammen i over 6 år, og mora hans ble besatt på tanken om barnebarn nesten med det samme. Alt da sa jeg klart ifra om at jeg ikke vil ha barn - ikke alle føler at det er et "must". Sambo er veldig barnekjær, og han tok det egentlig litt tungt, men nå har han vist mange ganger at han respekterer min avgjørelse (ja, jeg er sikkert egoist overfor han, men han har hele tiden stått fritt til å finne noen som vil ha barn om han på død og liv vil ha - og han er her enda), noe hans mor ikke gjør. Jeg ble glad da søsteren hans ble gravid og tenkte at endelig skulle det roe seg ned litt. Men nei da, det hadde jo ikke vært ille med to barnebarn sa hun da. Nå har hun fått sitt første barnebarn for nesten tre uker siden, og vi har enda ikke sett han fordi jeg ikke klarer å dra dit. Jeg vet at det blir mas om barn igjen. Men sambis skal få se sitt onkelbarn idag - uten meg. Nå er det snudd til noe negativt for min del. Jeg må jobbe med meg selv for å klare å dra på besøk dit.

Jeg skled ut litt på tråden, men kjære Charmie, jeg vet akkurat hvor forferdelig mas kan være, og vær ikke redd for å si fra om det. Du er ikke frekk, det er de som maser og legger press på dere som er frekke. Alt til sin tid vet du. Jeg skal iallefall krysse fingrene for dere. Lykke til :D

[Charmie]

Før har jeg også taklet det med å svare at jeg aldri skulle ha barn, men dette har jo forandret seg - og jeg er ikke noe særlig til å lyge... At den nærmeste familien spør syns jeg er greit, det er folk jeg er trygg på, og som det ikke er skummelt å fortelle - foreldre og søsken vet at vi har hatt en "tidligabort", men fjerne slektninger, naboer, kolleger, foreldre til tidligere klassekamerater - det er de utroligste som får seg til å "gnåle" - sikkert godt ment (?), men det er utidig!

Siden tilbakemeldingene er så enstemmige, er det slutt på å være snill jente, og med å si at de ikke har noe med det, slipper jeg å lyge også...

Takk til alle!!! :-)

[Gjest sexysadie]

For å stoppe kjeften på folk som driver og maser så kan man egetnlig bare smelle i dem en slik setning som: Jeg kan ikke få barn jeg; siden broren/faren/typen din smelte på meg clamydia i 93.

D bruker å få dem til å skifte samtaleemne

[Gjest ragnhils ikke innlogget]

...skjønner problemstillingen så altfor godt. Jeg har en kollega som har holdt på lenge med kommentarer som "du må få deg en liten en du og", eller "nå som dere er gift er det vel på tide og sette igang", eller "nå er det vel ikke lenge til du skal ut i permisjon.. et år kanskje???"

Jeg avviser og avviser og avviser - har sagt "alt til sin tid" til ham - uten at det hjelper - en gang ble jeg skikkelig sint og slengte ut av meg "du skal være forsiktig med å mase så jævlig om ting du ikke vet noe om, for alt du vet kan vi ha prøvd lenge uten å lykkes, og giftet oss fordi det gjorde adopsjon lettere. Og for alt du vet kan jeg ha mistet flere barn i prosessen. Så nå tror jeg at du holder kjeft eller bytter emne". Og hva svarte han.. jo "jeg kjenner deg så godt, at jeg vet at det ikke er tilfelle... da hadde du sagt det før..." Sannheten er at vi har prøvd i siden jeg kastet pillene i april, og temaet blir sårere og sårere for hver gang det blir bragt på bane på den måten. takket være denne hyggelige kollega måtte jeg forresten bruke en hel kveld på å forklare alle mine kolleger at "nei, jeg er ikke gravid, og jeg skjønner ikke hvordan han kunne få seg til å si at jeg måtte få mer mat på restauranten enn de andre, siden jeg spiste for 2..."

Gode tips for å kurere ham for godt mottas med takk :-)

[Snuppa]

Vi har svart ganske kategorisk at dette var noe vi ville vente med, så derfor var overraskelsen blant mange stor da vi fortalte at vi ventet en liten en. De som ikke har gitt seg med det, har fått mer eller mindre gode forklaringer for at jeg ikke har drukket og de verste maserne har fått beskjed om at dette er en privatsak.

Andre tips kan være:

"Det var jammen en god idé, den hadde vi faktisk ikke tenkt på før. Tror jeg må hjem med en gang for å se om vi kan få det til.........." (dette forslaget kom opp her i en liknende diskusjon en gang)

"Er dere klar over hvor mange som opplever spontanarborter?"

"Vi vet ikke om vi kan få barn, men forteller dere når vi vet at det er mulig"

"Vi vet ikke om vi vil ha barn"

"Jeg tror vi vil satse på adopsjon, det ser alt for ille ut å føde egne barn"

Uhøflige kollegaer som ikke gir seg fortjener total taushet om emnet og bør helst ikke bli fortalt nyheten får en måned før termin...................

[Gjest ragnhils ikke innlogget]

hihi Det hadde vært gøy - hvis det var mulig, mener jeg - å vente til 1 mnd før termin med å fortelle til uhøflige kolleger og de som maser verst :-)

Det var nettopp det vi gjorde med bryllupsplanene våre (en kronisk maser - som fikk så hatten passet...) men det er jo litt lettere med bryllup enn med baby, tross alt!