Antidepressive og kjærlighetsorg

[Gjest Deppa....]

Sliter veldig etter et tungt brudd for 4 måneder siden. Har aldri følt meg så langt nede.. Jeg har alltid hatt lett for å bli glad igjen. Aldri latt en tung dag dra meg ned og ikke slitt med noen depresjoner tidligere. Men nå føles det ut som jeg har en boble i magen som hele tiden fyller seg opp igjen selv om jeg trener, er mye med venner og familie m.m. Ikke sykmelder jeg meg heller, for jeg føler ikke ar det å ha kjærlighetsorg kvalifiserer til en sykmelding. Er sjelden eller aldri borte fra jobben ellers heller, så det føles ut som et nederlag. Håper ingen føler seg støtt av dette, for det er bare slik jeg har har det ...

Vurderer å dra til legen for antidepressiva... Noen som har trengt det for kjærlighetsorg før?

[Gjest Gjest]

Jeg er ingen lege, men jeg synes du skal bearbeide sorgen uten medisiner. Alle opplever kjærlighetsorg og noen ganger kan det ta lang tid før det går over.

Du fungerer tilsynelatende mht. jobb og venner, men bærer en sorg. Å bruke antidepressiva mot en naturlig sorg tror jeg ikke er så lurt? Det er bedre å gå gjennom denne perioden selv om det er tøft.

Kan du ikke prøve Johannesurt som du får kjøpt på apoteket? Undersøkelser har vist at flere reagerer positivt på Johannesurt enn på antidepressiva, og du unngår bivirkningene. Depridix skal også hjelpe og gi mer energi og positivitet. Det får du kjøpt på helsekost.

Hvis du spiser såkalte lykkepiller mot kjærlighetsorg, så får du ikke bearbeidet sorgen. Jeg har også opplevd kjærlighetsorg som varte i mange måneder og jeg gjorde ting bare fordi jeg måtte.

Det går over men du må ta tida til hjelp og det virker som du gjør det riktige ved å delta på trening og være sosial med venner, men ta deg tid til å kjenne på sorgen også samtidig som du ikke bare husker det negative i forholdet men også det positive. Tenker du bare på det negative kan du ende opp med å bli bitter.

[Gjest gjest1]

De jeg kjenner/kjenner til som har opplevd et tap på en eller annen måte har fått beskjed om at den sorgen må de gjennom, uten bruk av medikamenter.

Lykke til

[Usikker]

Prøv uten medisiner. Det er mitt råd.

Men kanskje du skulle få deg en gradert sykmelding? Jobbe litt redusert - ta deg tid til å "puste ut". Ikke bare kjøre-på og bli utslitt.

Det kan hende både du og jobben tjener på at du roer litt ned ei periode?

(Aner ikke hva slags jobb du har da..............)

Ønsker deg lykke til

[Laban]

Det høres teit ut, men begynn å trene, gjerne noe med høy puls som spinning etc. Det er dokumentert å ha veldig god effekt mot depresjoner, dessuten har det bonusen at det er bra for deg og får deg til å se bra ut!!

[Jane How]

Heller gå til en psykolog først. Og gi det tid, 4 mnd er ikke så lenge. Om du ikke ser noen bedring etter lang lang tid, kan du gjøre et forsøk, men det blir jo opp til legen din først og fremst. Om det går over i en langvarig depresjon, må du hvertfall komme deg til legen og ta det derfra, da er det liksom ikke bare kjærlighetssorg lenger.

Fortsett å være sosial, og ikke bli fristet til å mure deg inne.

[Gjest Gjest]

man får normale sorgreaksjoner også om man bruker antidepressiva... hvis ikke, er man feilbehandlet...

[Gjest Gjest]

Sliter veldig etter et tungt brudd for 4 måneder siden. Har aldri følt meg så langt nede.. Jeg har alltid hatt lett for å bli glad igjen. Aldri latt en tung dag dra meg ned og ikke slitt med noen depresjoner tidligere. Men nå føles det ut som jeg har en boble i magen som hele tiden fyller seg opp igjen selv om jeg trener, er mye med venner og familie m.m.  Ikke sykmelder jeg meg heller, for jeg føler ikke ar det å ha kjærlighetsorg kvalifiserer til en sykmelding. Er sjelden eller aldri borte fra jobben ellers heller, så det føles ut som et nederlag. Håper ingen føler seg støtt av dette, for det er bare slik jeg har har det ...

Vurderer å dra til legen for antidepressiva... Noen som har trengt det for kjærlighetsorg før? 

←

Fortell oss litt, da. Kanskje det hjelper

[Gjest Emera]

man får normale sorgreaksjoner også om man bruker antidepressiva... hvis ikke, er man feilbehandlet...

←

Jeg skulle ønske at det kunne sies så enkelt.

Men det er svært mange mennesker som forteller at spesielt de nye antidepressivaene demper følelseslivet i en slik grad at de blir gående som "zombier." På den måten blir det umulig å bearbeide sorg.

Man kan godt si at da skulle man ha gått over til en annen medisin, men så vet vi at det tar en stund før medisinen virker. Og da går jo tiden. Så det er ikke så enkelt.

Jeg mener også bestemt at det er best å bearbeide sorg uten medikamenter.

[Andrea]

Laban kom med et godt råd. Det er nok ikke så lett å sette ut i livet når man er så langt nede, men prøv.

[Gjest Gjest]

Sliter veldig etter et tungt brudd for 4 måneder siden. Har aldri følt meg så langt nede.. Jeg har alltid hatt lett for å bli glad igjen. Aldri latt en tung dag dra meg ned og ikke slitt med noen depresjoner tidligere. Men nå føles det ut som jeg har en boble i magen som hele tiden fyller seg opp igjen selv om jeg trener, er mye med venner og familie m.m.  Ikke sykmelder jeg meg heller, for jeg føler ikke ar det å ha kjærlighetsorg kvalifiserer til en sykmelding. Er sjelden eller aldri borte fra jobben ellers heller, så det føles ut som et nederlag. Håper ingen føler seg støtt av dette, for det er bare slik jeg har har det ...

Vurderer å dra til legen for antidepressiva... Noen som har trengt det for kjærlighetsorg før? 

←

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg føler med deg.

Er midt oppi en lignende sorg selv. Noen dager er verre enn andre. Jeg har ikke prøvt antidepressiva, men fikk beroligende hos legen min. Kun til bruk de verste dagene.

De hjalp på den måten at jeg fikk tatt toppene, og gjorde meg istand til å gå på jobb osv. Så kanskje du kunne prøvt det en periode, men vær ikke for raus med de, fordi det er lett å bli avhengig. De virker jo med èn gang, så du slipper oppkjøringsfase og nedkjøringfase etter det.

Ellers så tror jeg bare at vi må akseptere denne sorgen, det er fryktelig og man tror ikke at man skal orke å leve resten av livet, men smerten blir mindre etterhvert.

Det verste jeg har gjort er å treffe han noen ganger i det siste, det har gitt meg et kraftig og utmattende tilbakefall. Angrer på at jeg gikk med på å treffe han igjen. Han vil ha vennskapet mitt, men ikke kjærligheten min. Når det er slik må man bare holde seg borte.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg har fått anti-depressiva mot kjærlighetssorg. Remeron var det legen skrev ut til meg. Gikk på det i 6 måneder bare for å komme over det værste. Skal være sagt at det var mer enn bare kjærlighetssorg som var med å dro meg ned.

Men ikke tro at antidepressiva er en pille som vil fikse problemene dine... de vil bare gjøre deg flatere og mer "nummen". Eller kort og godt, mer likeglad, noe som faktisk var bedre å føle enn tung tung depresjon.

Ta en prat med legen din og hør hva han vil anbefale deg.

[Gjest deppa....]

Hei alle sammen!

Til laban: setter pris på gode råd som å trene, men det gjør jeg allerede:) Er veldig aktiv på fritiden, pluss at jeg trener styrke to ganger i uka. Problemet mitt er at jeg aldri har følt meg så trist og deppa før. Det virker som om ingenting jeg gjør hjelper. Er ikke en person som graver meg ned når det skjer noe. Har opplevd en kjæreste tidligere som kastet meg ut når jeg var gravid pluss at han var utro. Tøft ja, men jeg kunne si til meg selv at han var en drittsekk og deretter komme meg videre. Flyttet for meg selv, trente , fikk ny jobb og startet et nytt liv. Men jeg traff den nye kjæresten min et år etterpå....Vi hadde mange fine stunder sammen, god kjemi, latteren satt løst, herlig sex... og vi kranglet sjelden. Han behandlet meg med respekt, og i høst snakket vi om å få barn. Derfor hadde jeg ikke ventet at han skulle finne seg en annen.Blitt betatt av ei på jobben, og bestemte seg for at gresset var grønnere på andre siden. Jeg tror jeg aldri hadde ventet meg noe slikt av han. Jeg føler meg så sviktet og lite verdt. Jeg fungerer på jobb, og gjør det jeg skal, men tristheten sitter så hardt i meg. Jeg kjenner ikke megselv igjen... derfor lurte jeg på om andre har brukt antideprissiva i forbindelse meg kjærlighetssorg.

Skal prøve utemedisin først og se om det hjelper..

Takker for svar, og leser nye innlegg hele tiden. Det føles på mange måter som en slags trøst.

[Gjest Gjest]

Det tar noen uker før johannesurt virker, men depridix hjelper raskere. Du blir ikke lykkelig men det tar toppene.

Spis sunt, ta tilskudd av b-vitaminer, omega3-fettsyrer og spis sunt. Selv om du trener så prøv å gå en liten tur hver dag.

Når han forlot deg for en på jobben, så var han ikke noe for deg. Prøv å vær snill med deg selv i denne perioden, lag deg god mat og si at du fortjente bedre enn at han forlot deg og gikk bak ryggen din før han gikk fra deg. Han har jo også vært en drittsekk!

Det kan være at du reagerer så sterkt fordi den andre eksen din kastet deg ut da du ble gravid og nå opplevde du å bli utsatt for svik.

Du sier ikke om du valgte abort etter det første sviket. Det kan også føre til at du har fått en etterreaksjon nå, men kjærlighetsorg er tungt. Det er kjempetøft, men det er en trøst at det vil gå over selv om det ikke virker sånn nå.

En dag vil du se lysere på ting, og da er du på rett vei. Jeg synes du er tøff som trener, treffer venner og som jobber. Det kan være en løsning å gå halvt sykemeldt noen uker, bare for å få litt tid til deg selv.

Hvis du alltid har noe på timeplanen, får du ikke tid til å bearbeide sorgen. Samlivsbrudd kommer langt opp på stress-skalaen. Nesten like høyt som dødsfall, så det er alvorlig.

Ta vare på deg selv, og ta en dag av gangen. Legg gjerne noen planer fram i tid, noe du har lyst til å gjøre selv om du ikke føler for det i dag.

[Gjest Gjest]

Noen som vet om Depridix har noen bivirkninger, eller om det er sykdommer de ikke skal brukes sammen med?

[Gjest Gjest]

når det gjelder det beste for trådstarteren, er dette noe hun må diskutere med legen sin. dreier det seg "kun" om en kraftig kjærlighetssorg, eller har denne sorgen ført til en alvorlig depresjon? her er det mange hensyn å ta.

mange av dere sier at dere blir flatere i følelsene av anti-depressiva... jeg vil bare understreke at det slettes ikke gjelder for alle! selv fikk jeg følelsene mine tilbake av pillene. (kanskje de som opplever å bli flatet ut egentlig burde hatt en annen behandling...? man kan også stille seg spørsmålet om hva som er verst: endeløs smerte eller sjelelig nummenhet. selv ville jeg valgt det siste, i alle fall for en periode.) etter å ha prøvd to merker uten hell, gjorde det tredje nær sagt underverker for meg. ikke sånn å forstå at medisinen ordnet alt meg, men den gjorde meg i bedre stand til å ordne opp for meg selv! veien er enda lang, men for første gang på lenge er jeg i det minste på vei et sted.

ikke avskriv anti-depressiver!

(når det er sagt, føler jeg at det foregår en grov overbehandling med slike medikamenter, men det er en annen diskusjon.)