Hvor ofte er kjæresten din sammen kompiser?

[Gjest Gjesta]

Hei jenter. Jeg lurer på hvor ofte kjæresten din er sammen kompiser?

At jeg i det hele tatt skulle komme til det punkt hvor jeg skriver dette , hadde jeg vel ikke trodd. For meg er venner noe av det viktigeste i livet. Å ta vare på vennene sine, er veldig viktig for meg. Ikke misforstå meg nå, men jeg tror at det finnes en balansegang også her. Det er nemelig sånn at jeg kan til tider føle meg litt tilsidesatt av kjæresten min. Er det snakk om kompiser har han alltid og jeg mener alltid tid! Har vi planlagt noe, kan det godt være at han dropper dette for å være sammen med kammerater, eller kommer hjem så sent at det ikke er noen vits i å finne på noe likevel. Han har veldig mange venner, og de har et veldig nært forhold. Å være sammen med kompiser tre -fire ganger i uker er helt normalt for han. da kommer han ikke hjem før sent, siden disse har litt forskjellig arbeidstid.

Jeg føler meg som sagt litt tilsidesatt , og jeg har også begynt å føle at å være sammen med meg kan være kjedelig for han. Jeg er ikke nevneverdig interessert i de tingen som han og kompisen snakker om (forsvaret, krig osv.. og dette er da blitt et problem for meg. Jeg har også mange venner som jeg er veldig glad i og som jeg liker å være sammen med, så det er kanskje jeg som overdriver?

Må vel nevne at han er en del eldre enn meg , så det kommer nok ikke til å bli annerledes. Er det jeg som er urimelig, eller har jeg et poeng her?

[Gjest Jalileh]

Jeg ser ikke problemet ved det. For meg hadde det rett og slett vært litt deilig at han var borte såpass mye, men jeg har forstått det slik (jrf: en annen debatt for en tid tilbake) at de fleste andre ikke liker det sånn?

Min eks var sammen med kompisene sine like mye som din kjæreste. Det plagde ikke meg.

[Nabodama]

Det som plager deg mest, er vel ikke det at han bruker mye tid på kompiser, men at han kan bryte avtaler med deg for å være med dem?

Og det er urimelig av ham. Du bør kunne forvente at avtaler dere har gjort holdes.

Mannen min er også mye borte pga sporten han driver med, og der har han de fleste vennene sine. Han er flink til å fortelle når de har planlagt trening og når det er stevner han skal delta i. Derfor føles det også helt greit. Jeg liker å ha litt tid for meg selv også.

Trøst deg med at en kan ikke finne ALT i én person. Han forventer nok ikke at du skal interesserer deg for det han og kompisene snakker om, det er typisk "mannfolkprat". Hos deg finner han det han setter pris på hos en kvinne, og dere snakker om andre ting, som han også liker å snakke om.

Jeg tror du bør ta en prat med ham, og fortelle hvordan du føler det. Du kan godt forlange at avtaler dere har ikke bare kan skyves til side for å være sammen med kompiser. Han hadde nok følt på samme måte som du hvis det var du som hadde gjort det.

[Buster]

Må innrømme at jeg kan se ditt problem foxylady, det er klart at om man føler seg som femte hjul på vogna, så er det noe som skurrer. Jeg er selv mann og har gode kompiser, men har ikke behov for å henge sammen med dem i tide og utide.

Vennskap skal helt klart pleies, men dette betyr ikke at man skal la sin partner sitte hjemme alene eller aldri ha tid til hverandre av den grunn. I alle tilfeller såmå det være mulig å tilpasse dette til forholdet. At det i noen perioder kan være behov for å være ekstra mye med venner, som feks ved brudd i forhold eller annet er jo klart, men ikke 52 uker i året.

Synes du skal si ifra at du kanskje synes det blir litt mye og at du øsnker at dere gjerne kunne tilbringe litt mer tid sammen og da selvfølgelig gjøre ting sammen. Mange personer er av en slik art at de ikke kan sitte hjemme sammen med sin kjære og ikke gjøre noe, de må liksom alltid ha noen form for action. Om typen din er av en slik karakter kan det nok hende at det blir vanskelig å temme han litt, men det er jo verdt å prøve.

Mitt beste tips er at dere prøver å finne ting å gjøre sammen, i alle tilfeller noen dager i uken. Mener ikke de ting som da gjerne må gjøres sammen som feks handling eller annet, men hyggelige ting, oppussing, planlegging av ferie, hobby(er), trening, osv.

Lykke til foxylady

[Gjest Gjesta]

Tusen takk for fine svar.

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er aldri sammen med kompiser. Det forbø jeg han den dagen vi ble sammen. Litt må man da kunne ofre for forholdet, eller hva

[Gjest Gjest]

Min mann er sjelden sammen med bare kameratene. Vi er en familie, og da er vi hverandres beste venner.

[Gjest Piper]

Min mann prioriterer oss her hjemme, men kan treffe kamerater også. Jeg mener 3-4 ganger i uken hadde blitt for mye, og ville ikke valgt å være sammen med en slik mann. Familien bør komme før vennene, og en bør virkelig ikek prioritere venner før familien, om det nå ikke har hendt noe veldig spesielt da.

Skal de bare sitte og skravle, syns jeg han bør tenke seg både en og to ganger om. Ønsker man så stor frihet, bør man kanskje være singel eller finne en person som liker den samme friheten. Jeg vet jeg ikke hadde orket å leve slik

[Tigerlily]

Har ingenting i mot at han er mye med kompiser, men å bryte avtaler han har gjort med meg for bare å henge med kompiser er ikke ok. En avtale er en avtale, det lærer man jo som liten...

Samboer er flink til å si ifra om hva som skjer, når det skjer og med hvem det skjer. Ikke for at jeg skal ha kontroll over livet hans, men slik at vi kan planlegge hva vi skal gjøre sammen, uten at aktiviteter kolliderer. Impulsting takkes ja til om det ikke allerede er planlagt ting (og det hender med jevne mellomrom at jeg ber han om å henge med kompisene sånn på impuls heller enn å gjøre det vi egentlig skulle, venner er viktige de også).

[Mossa]

Sambo er ofte sammen med vennene sine, men siden de er like mye mine venner henger jeg ofte sammen med dem uansett hva de gjør. Så med andre ord blir det ikke noe problem for meg!!

Men hadde han prioritert dem framfor meg, da hadde jeg nok syntes det var leit, og hadde også satt foten ned.

Det er greit at vennskap må pleies, men forhold må også pleies. Og det er fullt mulig å finne en gylden middelvei som begge kan leve med, det er bare snakk om å kommunisere og ta litt hensyn til den andres ønsker.

Så lenge han bryter avtaler med deg, prioriterer tid med dem som dere hadde sårt trengt sammen...da er det vel kanskje på tide å fortelle at du føler deg tilsidesatt!?

[Pilar]

At han bryter avtaler med deg for å prioritere venner hadde ikke jeg akseptert.

[Krista83]

Sambo er en del sammen med venner på sommeren ettersom han driver en sommersport. Jeg visste hva jeg gikk til for å si det sånn, golf er en krevende sport når en tar det på alvor og er blandt de beste i Norge. Men han har alltid tid til meg, og jeg vet at når vi får en familie sammen så vil han trappe ned sporten.

Og når det er vinter spiller han nesten ikke så da har vi masse kvalitetstid.

Jeg synes det i grunner litt ok at han er borte om ettermiddagene og jeg da, da kan jeg få slappet av og gjort skolearbeid eller jobbe siden jeg er student..

Men om det plager deg så må du si det til han, vil tro han kan ta det ganske så bra.

[Gjest gjest1]

Min kjæreste er alt for mye sammen med kamerater og det irriterer meg!

Han er sammen med dem hver eneste dag!

Han har bla. en kamerat som har blitt veldig avhengig av ham og de er sammen døgnet rundt. Denne kameraten går også på noen heftige piller som han ofte ikke klarer å vente med å ta til han kommer hjem og han sovner på sofaen og kan sove opp til 15 timer uten at noen klarer å vekke ham opp. Så en del planer har gått rett til h... pga denne kameraten.

Er vel ikke så mye å gjøre egentlig. Jeg er ihvertfall på god vei til å finne meg en ny en

[Brusboks]

Kjæresten min er aldri sammen med kompiser. Det forbø jeg han den dagen vi ble sammen. Litt må man da kunne ofre for forholdet, eller hva

←

Smart du...

Hvorfor forbø du han det egentlig? Selv om man får seg kjæreste må man ikke glemme sine venner. Hvorfor tvinger du han til dette?

[Gjest gjest1]

Samboer er med kamerater når han ønsker, i perioder ofte andre periode sjeldnere, rett og slett

[Gjest caramba ii]

Han har bla. en kamerat som har blitt veldig avhengig av ham og de er sammen døgnet rundt. Denne kameraten går også på noen heftige piller som han ofte ikke klarer å vente med å ta til han kommer hjem og han sovner på sofaen og kan sove opp til 15 timer uten at noen klarer å vekke ham opp. Så en del planer har gått rett til h... pga denne kameraten. 

←

Det hørtes rimelig iriterende ut, ja.... At han går ut og treffer dem er vel OK, men en kamerat som omtrent flytter inn er IKKE ok. Jeg hadde kokt hvis det lå en kompis av min mann og sov på sofaen i timevis. Du har min fulle medfølelse.

Min mann er ute med kamerater ca en gang hver 14. dag, kanskje. Vi har også mange felles venner så vi treffer dem også ganske ofte. En til to ganger i uka, kanskje. Hel passe, og jeg oppmuntrer mannen min til å treffe vennene sine. Vil ikke at han skal miste kontakten med dem.

[Gjest gla i mannen min]

min mann? nei, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si her.

jeg jobber turnus, med to ukers jobbing, og to uker fri. Da er jeg borte hjemmefra to uker av gangen, men når jeg er hjemme, ser jeg ikke så ofte til min kjære heller. han jobber på dagen, er sammen med kompiser 3-4 kvelder i uke..så hva har vi igjen da? av de to ukene jeg har hjemme, ingenting!! to kvelder per uke kanskje..og det vil si 4 kvelder ca. Da ser jeg han bare 4 ganger i løpet av de to ukene jeg er hjemme. I helgene er han enten sammen med søskene eller kompiser..(det kan hende jeg også er med) for å få vært sammen med han mens jeg er hjemme)

Huff! livet er ikke lett. Jeg har heller ikke lyst å tvinge han å være sammen med med meg/finne på noe med bare meg når han har andre planer. Jeg vil ikke at han skal føle at jeg styrer livet hans.

jeg føler egentlig at dette forholdet går til h-l--t-!

får se hva som skjer..

huff.

[Gjest Gjest]

Desverre nesten aldri. Han har sosial angst, og da er eneste sosiale kontakten han har er den vi har sammen med falles kjente...

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig med de fleste av dere her. Det er ikke det at han ikke får lov til å se venner, for jeg vil at han skal ha venner og også ta vare på de, men det er blitt for mye synes jeg. Må nesten nevne at alltid blir veldig sen når han er sammen med de. Jeg føler meg veldig tilsidesatt må jeg bare si, men han skjønner ikke hva jeg mener når jeg sier det til han. Han kommer alltid med den samme replikken, "man må ta vare på venner" og "men du er jo den viktigeste for meg", men det er ikke det det dreier seg om her. Enten forstår han ikke, eller som jeg frykter mest, vil ikke forstå! Jeg skulle ønske at jeg kunne få han til å forstå dette, men det ser ut som det er umulig. Jeg synes en voksen mann skulle prioritere forholdet framfor å være sammen kompiser til langt på natt. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan jeg skal få han til å forstå dette. Jeg bryter aldri avtaler med han, og har alltid kommet hjem tidlig fra byen osv, men jeg skulle kanskje prøve en ny vri og vise han hvordan det føles å være den som sitter hjemme og venter. Ellers er han veldig flink til å si at han er glad i meg osv ,han er også flink til å ta vare på hunden og er alltid med når jeg forslår tur eller noe, så det er vanskelig å ta det opp også.