ET irriterende problem!

[Gjest Anonymous]

jeg skal prøve å fatte meg i korthet, og vil høre hva dere mener...

det har seg sånn at jeg og samboeren min er venner med et par som har en jente på 2 år, og jenta i forholdet har vært sammen med min type før, de er altså eks kjærester.

Nå er problemet det at de aldri kommer på besøk lengre til oss etter at de fikk barn! de ringer og spør av og til om VI kommer på besøk , og nevner ikke selv at de vil komme.

Vil nevne at vi har ikke så god kontakt med dem nå som før, men når jeg spør typen min om ikke han kan spørre dem om de kan komme til oss for EN GANGS skyld, så sier typen min at: nei, det gjør de ikke allikevel, og at det er enklere for meg og typen min å komme til dem, i og med at vi ikke har barn enda.... dette irriterer vettet av meg av og til!

E r det et så jævla ork å ta med seg en unge til oss av og til da?

Jeg er gravid selv, og venter barn i januar... men jeg kommer jo ikke til å la være å dra på besøk til folk, ikke av og til i hvertfall! jeg liker å dra på besøk til folk.

Ja de har faktisk ikke tatt med seg ungen til oss det paret, på to år snart....

Det virker som om typen min er redd for å spørre dem, men herregud da, man må jo gi og ta i et vennskapsforhold, og jeg synes de skal forstå at den dagen vi får unge, så skal jeg BE dem komme på besøk! hvis de ikke vil da heller, er de bare late!

[Gjest Lea]

Kanskje de tror at dere synes at det er et ork å ha barnet på besøk?

Har dere sagt at dere gjerne vil at barnet skal være med?

Jeg tror at jeg vill følt det på denne måten. At de som ikke har barn ennå synes at det blir litt slitsomt med barneskrik og sånt.

Dessuten blir det jo mye å pakke med seg da. Det er helt klart enklere for et par uten barn å flytte på seg og et barn roer seg sikkert lettere når man er hjemme hos seg selv. Også har man jo alt innen rekkevidde.. mat, bleier, seng osv.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv et barn på to år og kan sette meg litt inn i situasjonen. Da sønnen vår var baby tok vi han med overalt. Vi var ikke avhengige av leggetider og maten hadde jeg på meg..

Nå som han er blitt litt eldre krever det litt mer planlegging og ofte synes jeg det er greiest å få besøk. Da har vi leker, barnsetol, seng og alt annet som trengst.

Men for all del, å gå på besøk er vel så kjekt, det er deilig å skifte stue og bli vertet opp en gang i blandt. Som regel har vi barnevakt da, vi voksene synes også det er greit å komme oss ut litt uten småen også.

Ved noen annledninger tar vi han med også, reisesengen kan plasserest over alt.

Kanskje vennene deres er usikker på om dere vil at de skal ta med seg ungen, jeg synes det er lettere å ta han med når de som inviterer sier det direkte.

Kanskje det er en ide. Si at dere ikke har noe i mot at de tar med ungen.

Visst vennskapet er godt ville jeg ikke irritert meg over dette, gå på besøk og ta det med et smil. det viktigste er vel å være sammen med venner. ikke hvor dere er sammen.

[Rampoline]

Borte bra, men hjemme best....Særlig når man har barn! Det ER et ork å dra på besøk med unge® - det er masse som må klaffe med tanke på søvn og mating, og man må pakke med seg alt mulig av klær, bleier, utstyr osv. At de helst vi få besøk, og ikke dra bort skjønner jeg veldig godt (selv om de av og til sikkert kunne kommet til dere).

Bare vent til du får babyen din, så får du se!

[Gjest Anonymous]

kanskje de tror at vi vil synes det er et ork, men det skal jeg si til dem at vi kunne gjerne tenkt oss besøk av ungen.

Jeg har jo sittet barnevakt selv i ett år med sammen ungen, og jeg tok han med meg ofte på besøk, syntes ikke det var noe problem!

Pakket bare en liten bag med bleier, osv, så var det unnagjort! forstår ikek at det er så mye som må klaffe.....

[Ann Forup]

jeg kan ikke se noget problem at tage barn med sig jeg har altid taget mine unger med mig over alt, hos venner til middag, med veninderne på cafe ( var den eneste som havede barn i nogle år ) mine veninder så det aldrig som et problem heller at jeg drassede rundt med et par unger, at jeg måtte bruge lidt mere tid til at komme mig ud døren var såmændt det enest forskel, mine unger har da haft stor glæde af komme sig ud blandt andre og har fra de var ganske små lært at være ude og spise og opføre sig pænt. desværre mange børn som ikke kan det og det er forældrens skyld fordi de ikke tager dem med for at lære dem det..

så hvis jeg var dig så spør dem selv nu hvor kæreste ikke vil, hvis de siger nej kan du jo bare spørge pænt hvorfor det havede jeg gjrot...

[Gjest Anonymous]

Jeg er så absolutt enig med første gjest.

Det er faktisk en del å tenke på hvis en skal ha med et barn, spesielt på kveldstid.

Da er det greit å ha alle ting som tilhører barnet tilgjengelig. Og så er det så godt å legge ned barna til rett tid.

[Gjest Kira]

Ja, det er nok litt ork å ta med ungen på besøk. De er masete til tider (noen liker jo ikke mas...) Men de kunne vel kanskje vært på besøk litt oftere, da? Jeg vet altså ikke.

- Miamor

[Montezuma]

Hehe, jeg tenker det at når du har den ungen på besøk og det er to timer over leggetid, så vil du ønske hun dit pepper'n gror!! Det finnes ikke noe større mareritt enn alt for trøtte unger!

Men kanskje du kan ordne det slik at de kan legge barnet hos dere? Da kan dere jo ta en skikkelig helaften! :D

[mari]

Jeg er virkelig overasket over at så mange syns det er et pes å ta med seg unger bort. Min sønn er 1 år, født rett før jul i fjor, og vi var alikevel med på alle juleselskapene selv om jeg gikk på krykker. Vi tenkte ikke en eneste gang at det var slit. Hverken for oss eller de vi var hos. I dag er det heller ikke noe problem, i helgene kan vi dra så tidlig at han kommer seg hjem til legge tid, det er ikke krise om han er opp et par timer ekstra heller. Hvis vi skal bli sene så tar det ikke all verdens tid å pakke en seng og en sekk med det han eventuelt trenger.

Syns det virker som ikke det venneparet deres er interesert i å komme på besøk jeg!!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg er virkelig overasket over at så mange syns det er et pes å ta med seg unger bort. Min sønn er 1 år, født rett før jul i fjor, og vi var alikevel med på alle juleselskapene selv om jeg gikk på krykker.  Vi tenkte ikke en eneste gang at det var slit. Hverken for oss eller de vi var hos. I dag er det heller ikke noe problem, i helgene kan vi dra så tidlig at han kommer seg hjem til legge tid, det er ikke krise om han er opp et par timer ekstra heller. Hvis vi skal bli sene så tar det ikke all verdens tid å pakke en seng og en sekk med det han eventuelt trenger.  

Syns det virker som ikke det venneparet deres er interesert i å komme på besøk jeg!!!!

Nå ha jo ikke alle barne som er snille og greie etter leggetid da, og når en har hatt barn en stund, så blir det bedre og bedre å være hjemme og legge barna til sengetid.

Da gutten vår var 0 - ca 2 år var vi ofte bort på besøk til folk, men senere var han mye mere grinete, og urolig på kveldene. Og når vi fikk vår andre datter var det enda mere å pakke osv. Så jeg blir heller hjemme med barna.

Enten så har vi barnevakt de gangene vi er borte, eller barne ligger over hos evt. besteforeldre.

Det er jo forskjell på barn da. Noen er som noen engler og andre er urolige etter sengetid.

Etterhvert setter en veldig mye pris kvelden etter at barna har lagt seg. TRO MEG!!!

[Gjest Zalomine]

Bare en liten tanke fra meg... dersom det er så mye problemer med ungen etter leggetid (jada, jeg vet at trøtte unger er slitsomme av og til) er det ikke likevle litt rart at de i løpet av to år ikke hr funnet det mulig ed et besøk på DAGTID? Lørdager og søndager eksisterer hver eneste uke. Det må da være mulig å besøke sine venner søndasformiddag da, dersom dette med leggetid er et problem?

Når jeg får unger, så nekter jeg å la det bety at jeg ikke skal besøke mine venner på flere år!! Jada, unger betyr at man må ta med litt flere ting, og man blir mindre impulsiv av den grunn. Men med planlegging går da det meste?

Inviter dem på besøk i helga, litt tideligere på dagen? Så unngås problemet med leggetid i alle fall....

[Ann Forup]

må lige tilføje noget det med at unger er helt umulige hvis det bliver over lægge tid er i mange tilfelde forældrens egen skyld, hvis børnen ikke lære at blive taget med her og der bliver det selvfølgelig vanskeligt, det samme er dem som lister rundt fordi den lille er blevet lagt i seng som er det reneste vandvid spør du mig for barnet vænner sig til total stilhed med det resutat at det vogner ved mindste lyd, jeg har altid lade min nyfødte falde i søvn i liften på stuebordet med tv og lys og så taget den lille med mig i seng når jeg selv lagde mig med det resutat at jeg aldrig har haft problemer med dem de kunne sover hvor som helst....

[Gjest Anonymous]

takk for alle svar! det som irriterer meg også, er at typen min ikke virker så interessert i overtale dem heller, han sier bare at:

det er vanskeligere for dem å komme på besøk, enn at vi gjør det... når jeg får unge, skal jeg ikke besøke dem, men besøke heller min nære venninne som faktisk har besøkt meg med to unger samtidig....flere ganger,

Og hun bor lengre unna også...

[meta]

Jeg har også et vennepar som er sånn. Ungen må ligge hjemme i sin egen seng og de har aldri barnevakt. Jeg syns også det er irriterende at de aldri kan komme på besøk til oss.. Jeg har en liten pakt med meg selv om at mine barn skal lære seg at det går an å sove i reisesengen av og til. Det gjorde jeg og min bror når vi var små og jeg kan ikke tro det har skadet oss på noen som helst måte! Det virker for meg som om barna og livet rundt de, blir som man legger det opp selv..