Gutt i en feminin verden

[talin]

Så hva synes kvinnene på denne siden om denne artikkelen

Aftenposten

[Gjest gjest1]

Høres ut som sunn fornuft og ganske grei logikk det der.

[Gjest Gjest]

Synes det var greit å bli minnet på at aggresjon ikke er kulturelt akseptert i det norske samfunnet, heller ikke blant barn.

Synes det er trist at det er kvinner som dominerer barns hverdag.

[Gjest Gjest]

Synes det var greit å bli minnet på at aggresjon ikke er kulturelt akseptert i det norske samfunnet, heller ikke blant barn.

Synes det er trist at det er kvinner som dominerer barns hverdag.

←

[Gjest Varg-Menja]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det, siden det ikke bare er gutter dette oppleves som ett problem før. Når det gjelder dette med aggresjon er jeg tydeligvis maskulin, siden jeg har mye temperament. Og jeg føler at aggresjonen min har blitt kvalt og undertrykket av omgivelsene mine, siden jeg var nokså liten, og det er først etter at jeg ble voksen jeg endelig har funnet tilbake til det å bli sint, istedet for å grine, når man føler seg tråkket på. Så jeg skjønner godt at dette er ett problem for mange gutter/menn.

Endret 21. mai 2006 av Varg-Menja

[Klips]

Jeg er nokså hissig selv, og har fundert litt på hva som er ok å la barna se. Mannen mener: ingenting, så jeg prøver å dempe meg, men om barna ser mamma slamre med en dør og er blid igjen rett etterpå, lærer de da å bli redd for meg, eller å se at det ikke er så farlig å bli sint?

Så langt ser det ut som de bryr seg filla om det

Prøver å la barna få lov til å vise at de er sinte, men hva med slossing? Hva med å slå mamma når man er sint? Skal det være lov eller ikke? Og hvor mye skal smågutter få sloss?

[Gjest gjest1]

Det skal være lov å være sint og vise sinne, men man må lære og oppføre seg ordentlig selv om man er sint.

Slamre med dører, kaste ting i vegg eller på den man er sint på, ødelegge ting osv er ikke akseptabelt, ei heller å kalle folk stygge ting.

[Klips]

Hva står man igjen med da?

[Gjest gjest1]

Man kan skrike og rope, fortelle at man er jævlig forbanna, fortelle hvorfor man er forbanna... må man utagere så kanskje man skal skaffe seg en boksesekk man kan gå løs på?

Jeg klarer fint å være sint uten å ødelegge ting og kalle folk stygge ting, så jeg vet at det går an.

Eldstemann og yngstemann klarer det ikke, så de har litt å lære.

Eldstemann må lære, han er tjuefire år og er en sånn person som graver frem det styggeste, mest sjofle han kan komme på når han er sint, og slenger det i ansiktet på deg, og det er faktisk ikke akseptabelt.

Han sparker i vegger, sparker i møbler, ødelegger ting og truer... det er overhodet ikke akseptabelt, og lærer han det ikke er jeg redd han blir satt inn en dag.

[Klips]

Vel, jeg sier ikke stygge ting, jeg ødelegger ikke, jeg slår ikke, men jeg smeller gjerne med en dør, eller kaster noe i veggen hvis det ikke går i stykker. Er det verre enn å skrike og rope?

(nå skjer ikke dette hele tiden da, for all del. er blitt relativt lobotomert tålmodig mamma )

Endret 23. mai 2006 av Klips

[talin]

Det skal være lov å være sint og vise sinne, men man må lære og oppføre seg ordentlig selv om man er sint.

Slamre med dører, kaste ting i vegg eller på den man er sint på, ødelegge ting osv er ikke akseptabelt, ei heller å kalle folk stygge ting.

←

For meg høres de der ut som "lissom" aggresjon.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg var sped og langsom av vekst, og var sånn typisk skolelys, så jeg fikk masse bank. Vet ikke om det er årsaken, men nå er jeg stor og sterk og går ut for å sloss annenhver helg. Denne aggresjonen som skal være så bra, var ikke spesielt bra for meg. Det var jo ikke jeg som fikk være aggressiv, det var jeg som fikk være offer. Jeg er glad for å gi kjekkas-pakkiser, gangster-tyrkere og annet pakk den samme følelsen tilbake nå. Hevn.

[Caramba]

Jeg synes Linn Ullmann hadde et utrolig bar svar til herr Jesper Juul dagen etter i Aftenposten at jeg bare må sitere litt fra henne:

Uansett kan det ofte lønne seg å ikke sluke rått det alle disse ekspertene sier til en hver tid. Klart det hadde vært flott med flere menn i barnehager og skoler, men man kan jo ikke tvinge dem, de må ville det selv. Menn må også ta ansvar for sønnene sine slik at de faktisk har mannlige rollemodeller.

Raseri.

Jenters og kvinners raseri er alltid litt mer oppsiktsvekkende enn det mannlige raseriet. Det oppfattes som litt mer truende, fremmed, latterlig eller provoserende. Og følger man Jesper Juuls argumentasjon, er det kvinnen som er den nye skurken. Hun tar innersvingen på mannen uansett. Om vi hamrer eller hamres - like fullt så skal det jamres. Dersom mannen eller gutten er aggresjonshemmet, redd og lei seg, er det kvinnens feil, fordi hun har pådyttet ham sitt feminine univers. Men viser hun at hun er fly forbanna og vil rive et eller annet i filler, ja da er hun plutselig en lady Macbeth eller en tante Sofie - og da er det også synd på mannen.

http://www.aftenposten.no/meninger/komment...icle1322974.ece

Endret 23. mai 2006 av Caramba

[Gjest Gjest]

men om barna ser mamma slamre med en dør og er blid igjen rett etterpå, lærer de da å bli redd for meg, eller å se at det ikke er så farlig å bli sint?

←

Så lenge man forklarer barna hvorfor synes de det er greit.