Vi sliter

[Gjest Utlogget akkurat nå....]

Kort fortalt - jeg ønsker meg barn, mannen min gjør ikke det, men han har innsett at hvis han vil ha meg har han ikke noe valg. Hadde ikke gifta meg med han hvis det betydde at jeg ikke fikk unger

Og så kommer den dagen at jeg begynner å snakke om det, og har lyst å begynne å prøve, og da låser alt seg helt. Jeg mener siden han er så klar på at "han får barn for min skyld" - at det ikke spiller noen rolle NÅR det skjer, siden han er like lite klar for det uansett. Han vil ikke gi meg NOE tidsperspektiv på når han kunne tenke seg at dette skal skje. Samtidig er alle våre venner gravide/prøver å bli det - og hver gang det klaffer for dem blir jeg jo selvfølgelig glad på deres vegne, men fryktelig lei meg også. Alt er på plass i livet vårt, hus, jobb - ja, alt praktisk er på en måte

Har klokketro på at når tiden kommer vil han bli en kjempe - pappa, og det er jo en grunn til at vi skal ruge på baby`n i 9 måneder også, slik at man skal rekke å forberede seg på hva som skal skje.

Dette har bare blitt en verkebyll mellom oss nå, han vil ikke snakke om det, og når vi først gjør det blir han bare sint fordi han føler seg som en drittsekk. Er så fortvila, isteden for at dette er noe som vi skal være sammen om og glede oss over er det blitt noe som kommer mellom oss, og som akkurat nå føles uoverkommelig - og jeg vet ikke hvordan jeg fikser det

[Titti72]

Hvor gamle er dere?

Hvis ikke klokka di tikker veldig høyt nå så kanskje dere burde vente litt?

[Gjest Gjest]

Jeg har liten tro på et forhold der begge jatter med for å få viljen sin, og når det kommer til stykket er ingen villig til å fire. Han jatta med deg, og du luller deg inn i drømmer om at sånn skal det bli. Er dette en god måte å bringe barn inn i verden?? Dere burde skjerpe dere begge to!

[Gjest utlogget akkurat nå...]

Jeg er 27, han er 28... Så ikke veldig gamle, men klokka mi tikker HØYT

Vil jo ikke ha barn med noen andre enn han, men det er jo ingen vits å vente til han blir klar når han aldri vil komme til å bli det?

Begynte å forberede han for ett år siden, at når jeg var ferdig med resepten på p - pillene mine ville jeg om ikke annet begynne å snakke om å lage barn. Hadde han bare bedt om ett år, så kunne jeg vente jeg, for da hadde jeg VISST.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at dette er et merkelig utgangspunkt. Du vil ha barn, han vil ikke, men får likevel for din skyld? Hvor lenge tror du dette vil vare etter at dere har fått barn? Og tror du han virkelig vil forandre seg når ungen først har kommet? Jeg beklager, men jeg synes dette høres veldig blåøyd ut. Og stakkers unger som får en pappa som egentlig ikke ville ha de. Helt feilt utgangspunkt. Jeg synes det er helt feil å tvinge noen til å bli foreldre på en sånn måte.

Men lykke til

[Gjest utlogget akkurat nå....]

Jeg har liten tro på et forhold der begge jatter med for å få viljen sin, og når det kommer til stykket er ingen villig til å fire. Han jatta med deg, og du luller deg inn i drømmer om at sånn skal det bli. Er dette en god måte å bringe barn inn i verden?? Dere burde skjerpe dere begge to!

←

Du skal selvfølgelig få mene det du vil. Jeg har ikke lulla meg inn i noe som helst. "Jeg kunne levd livet mitt uten barn, men jeg skjønner at hvis jeg vil ha deg MÅ jeg, og det er greit". Ganske klar tale synes jeg, som sikkert kjenner mannen min bedre enn det du gjør

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg synes at dette er et merkelig utgangspunkt. Du vil ha barn, han vil ikke, men får likevel for din skyld? Hvor lenge tror du dette vil vare etter at dere har fått barn? Og tror du han virkelig vil forandre seg når ungen først har kommet? Jeg beklager, men jeg synes dette høres veldig blåøyd ut. Og stakkers unger som får en pappa som egentlig ikke ville ha de. Helt feilt utgangspunkt. Jeg synes det er helt feil å tvinge noen til å bli foreldre på en sånn måte.

Men lykke til

←

Hvis jeg skulle tvinge han hadde jeg jo bare lurt han, det gjør jeg ikke. Og han har visst hele tiden at jeg vil ha barn, hvis han ikke kan leve med det så får han gå fra meg da.

[Gjest lurven]

hvorfor vil du ha barn med en som ikke har lyst på barn

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

hvorfor vil du ha barn med en som ikke har lyst på barn

←

.... for han er mannen i mitt liv?Fordi jeg elsker han? Fordi han har valgt meg og dermed tatt de konsekvensene det medfører?

Til alle dere som har svart - jeg har ikke behov for å forsvare meg selv og de valgene jeg tar. Jeg har behov for råd om hvordan man jobber seg gjennom dette, snakker om det etc. Dere må ikke tro at jeg ikke VET at dette er en ganske stor ting å ikke være enige om!

[Gjest Gjest]

Hvis jeg skulle tvinge han hadde jeg jo bare lurt han, det gjør jeg ikke. Og han har visst hele tiden at jeg vil ha barn, hvis han ikke kan leve med det så får han gå fra meg da.

←

Eller, dere burde snakket om det for lenge siden og hørt hverandres meninger. Det er lettere for han å bli i dette forholdet enn for deg å bryte ut av det. Kanskje han har tenkt det samme som deg (da får hun vel gå fra meg da, hvis det er så viktig med barn) Du kan ikke tvinge han til å få barn... Du risikerer at dette blir brukt mot deg senere (jamen, jeg fikk barn for din skyld...da må du...osv.) Det er noen som aldri vil ha barn og som ikke blir klar for det når de får dem heller. Selvom DU mener han blir en bra pappa, vet nok han best hva han ønsker og vil i sitt liv.

Dette er en vanskelig situasjon, men du kan ikke påtvinge noen noe de ikke vil.

Lykke til!

[Titti72]

.... for han er mannen i mitt liv?Fordi jeg elsker han? Fordi han har valgt meg og dermed tatt de konsekvensene det medfører?

←

Du har også valgt han og han ønsker ikke barn.

Hvorfor er ditt behov viktigere en hans?

Og et barn født av en far som ikke egentlig vil være far, men som gir etter for krava, hvorfor er ikke barnets beste viktigere en ditt krav?

[Gjest Godjenta79]

Du skal selvfølgelig få mene det du vil. Jeg har ikke lulla meg inn i noe som helst. "Jeg kunne levd livet mitt uten barn, men jeg skjønner at hvis jeg vil ha deg MÅ jeg, og det er greit". Ganske klar tale synes jeg, som sikkert kjenner mannen min bedre enn det du gjør

←

....betyr ikke dette at hun har snakket med han da? Litt i samme situasjon selv jeg, sambo`n min har visst fra dag 1 at å være sammen med meg innebar at vi skulle ha barn en dag. Selv om han får angst av å tenke på det, så mener jo jeg at han har tatt et bevisst valg når han velger å være sammen med meg, spillereglene har jo vært klare fra dag 1?

[Titti72]

Det er jo riktig det du skriver der, Godjenta79.

Men et barn er et vannvittig stort ansvar og jeg syns det burde være noe begge ønsker seg, ikke bare den verpesjuke...

[Caramba]

Forferdelig lei situasjon. Jeg skjønner at dette ikke er lett i det hele tatt. Du har alltid vært klar på at du vil ha barn og han har valgt å gifte seg med deg. Jeg kjenner til flere som havner i din situasjon og vet at det er utrolig vanskelig.

Her må dere bare prate skikkelig ut. Du må få klarhet i hvorfor han ikke ønsker barn. Er det fordi han ikke ser for seg noen fremtid med deg? Ønsker han seg ikke barn NÅ, men senere osv osv. Han MÅ også være villig til å være klar og tydelig ovenfor deg på hva han egentlig mener. Hvis barn er så viktig for deg så betyr det i realiteten at han velger å leve uten deg i fremtiden, dersom han insisterer på å forbli barnløs.

[Gjest Godjenta79]

Dette er aldri enkelt, det viktigste må jo være å finne ut hva han VIRKELIG mener... Kan jo hende han blir klar etterhvert om han ikke er det nå.

Skjønner det er vanskelig, det jeg også sliter mest med er at sambo ikke vil sette noe tidsperspektiv på ting, men hvordan kan han vite når han er klar for å få barn, med meg skjedde det over natta!

Prosessen min/vår kan du lese mer om i dagboka mi!

[Gjest Gjest]

Jeg syns det blir for lite fokus på mannens behov i slike saker. Jeg er selv kvinne og har lyst på barn, men lysten er ikke så sterk at jeg ville tvinge en mann som ikke vil ha barn å få barn. Det må være noe begge vil!

Du kan ikke tvinge en mann til å få barn med deg å så forvente å få noe hjelp med dette barnet... Du blir i realiteten en alenemor. (hvis du da ikke er så heldig at mannen skifter mening etterhvert) I verste fall risikerer du at mannen innser at dette ikke var noe i det hele tatt og forlater deg. Er dette drømmesituasjonen?

Som noen her oppe sier, så er et forhold ikke et spill med spilleregler. Å hvertfall ikke et spill med bare ett sett spilleregler (der fins ett for hver person i så tilfelle)

[Gjest *Snart medlem*]

Spillereglene har jo vært klare, de har snakket om det, og selv om han ikke har behov for barn, har han gått med på å få barn en gang for hennes skyld. Så det handler jo ikke om å tvinge noen - han har jo gått med på det.

Men nettopp derfor synes jeg at trådstarter skal roe litt ned og vente med babymasingen sin. Du har jo mange år på deg før tiden renner ut! Dessuten mener jeg at når han har vært så generøs at han sier ja til å få barn selv om han ikke ønsker det, så bør du være så generøs at du lar han være med på å bestemme når dette barnet skal komme.

Vil han ikke ha barn nå, så bør du respektere dette. Men dere bør diskutere tidspunktet for familieforøkelse godt, og dere må bli enige om noe. Og det er ikke noe dere skal diskutere senere, dere skal komme til en konklusjon nå, slik at han kan bruke noen år til å forberede seg mentalt innen dere begynner å prøve.

Endret 19. mai 2006 av *Snart medlem*

[Gjest Godjenta79]

Spillereglene har jo vært klare, de har snakket om det, og selv om han ikke har behov for barn, har han gått med på å få barn en gang for hennes skyld. Så det handler jo ikke om å tvinge noen - han har jo gått med på det.

Men nettopp derfor synes jeg at trådstarter skal roe litt ned og vente med babymasingen sin. Du har jo mange år på deg før tiden renner ut! Dessuten mener jeg at når han har vært så generøs at han sier ja til å få barn selv om han ikke ønsker det, så bør du være så generøs at du lar han være med på å bestemme når dette barnet skal komme.

Vil han ikke ha barn nå, så bør du respektere dette. Men dere bør diskutere tidspunktet for familieforøkelse godt, og dere må bli enige om noe. Og det er ikke noe dere skal diskutere senere, dere skal komme til en konklusjon nå, slik at han kan bruke noen år til å forberede seg mentalt innen dere begynner å prøve.

←

ENIG med deg!

[Gjest Neffi]

Jeg synes at dette er et merkelig utgangspunkt. Du vil ha barn, han vil ikke, men får likevel for din skyld? Hvor lenge tror du dette vil vare etter at dere har fått barn? Og tror du han virkelig vil forandre seg når ungen først har kommet? Jeg beklager, men jeg synes dette høres veldig blåøyd ut. Og stakkers unger som får en pappa som egentlig ikke ville ha de. Helt feilt utgangspunkt. Jeg synes det er helt feil å tvinge noen til å bli foreldre på en sånn måte.

Men lykke til

←

heh!

Det er nok mange i denne verden som har endret syn i løpet av få måneder da gjelder dette med nytt liv osv.

Han visste dessuten hva han gikk til

Jeg tror han blir klar før du aner det.

Min venninne gikk fra sin mann da han ikke vill ha barn. I det hun gikk ut døren - endret han seg. Det behøvde ikke å ha sluttet ille - men hun traff en annen, og forelsket seg. Hennes X prøver nå å få barn med sin nye kjæreste.

[Gjest gjesta]

Han vil ikke ha barn??

Men er du klar over at dette skaper flere stemødre og stefedre enn nødvendig?