VANSKELIG 5-ÅRING

[Gjest Gjest]

Hei

I min nære familie finnes det et søskenpar på 2 og 5 år.

Jeg ser dem ikke så veldig ofte da vi bor et stykke fra hverandre, men ofte nok til å ha observert bekymringsverdig oppførsel fra den eldst som er gutt.

Han er så stygg mot søsteren sin!! og hun er bare to år, men får gjennomgå som det holder.

Han kan sette seg på henne, slå henne, dytte henne ned fra stoler, krakker osv. Nå sist satt jenta på en benk ute, og broren "feiet" henne i bakken, jenta slo seg selvfølgelig, og lå der og gråt da jeg kom løpende til.

Tuslende etter meg kommer moren, og jeg løfter opp jenta og gir henne til mor. Den **** gutten bare satt der og var veeeeeldig opptatt med noe annet.

Moren snakket overhodet ikke til sønnen sin!

Jeg og samboer har diskutert dette mange ganger og denne dagen var vi enige om at da de kom på besøk skulle vi ikke sitte og se på lenger, vi skulle si i fra!

Så jeg tok for meg gutten, tvang han til å se på meg, og ga meg ikke før han hørt etter. Rolig, men VELDIG bestemt forklarte jeg ham at her i huset oppfører vi oss ikke sånn, vi slår ikke hverandre, det har vi ikke lov til å gjøre osv....

Da jeg reiste meg og gikk forbi den forsatt gråtende jenta og spør henne om det går bra, så kommer det fra mor:

- Det er nok bare såret stolthet tenker jeg!

Jenta er to år, og får regelmessig juling fra broren sin!

Nå har det seg sånn at barnehagen også har reagrt på gutten og helsestasjon og PP-tjeneste er koblet inn. GODT tenkte jeg da jeg fikk høre dette, for da blir det tatt tak i.

Så spurte jeg moren til gutten åssen det hele gikk, og fikk et svar som vippet meg litt av pinnen.

Da hun hadde snakket med disse fagfolk om gutten, og fortalt hvordan han var mot storesøster, fikk hun det rådet å overse gutten helt da han var slem, og bare bry seg om søsteren, så kanskje gutten kunne (sitat) "forstå at det ikke var så lurt å gjør sånne ting, for det var jo søsteren som da fikk trøst, og ikke han".

HJELP! ER DET MULIG?

Moren til gutten vet jeg ikke helt hva jeg skal si om.....hun er snill og grei, og vi er ikke på kant med hverandre på noen som helst måte, men jeg blir fortvilet når jeg ser hvordan hun hånterer dette....jeg tenker like mye på gutten som jenta, for han utvikler seg i en "farlig"retning...

Slektning

[flopp]

Jeg synes det er noe i det rådet moren fikk jeg. Jo mindre oppmerksomhet denne gutten får for det slemme han gjør - jo mindre bøll gidder han å finne på.

Jeg ville trøstet jenta og gitt masse oppmerksomhet til henne, sendt gutten på rommet med en forklaring på hva som ikke er tillatt og hvorfor han ble endt på rommet. Gutten må få en forklaring, og han trenger ikke foreldre som skriker og kjefter han huden full.

Samtidig - og det viktigste av alt - er å vise denne gutten MASSE oppmerksomhet når han gjør noe bra, er snill etc. Han trenger masse ros for det han gjør som er bra for å klare å snu den negative adferden. Unger vil bli sett og hørt, og han har tydeligvis funnet ut at han får mye mer oppmerksomhet når han gjør noe galt. Til tross for at det er kjeft så blir han sett.

Det kan høres snodig ut at man skal rose barn for ting som egentlig burde være en selvfølge, men for enkelte barn er det det som må til for at de skal "gidde" å oppføre seg pent. Når man tenker seg om er det mye lettere å gi skjenn enn å rose fordi man MÅ si i fra når barna oppfører seg dårlig, mens når de er snille, empatiske, rolige, hører etter, hjelper til etc så glemmer man det :cry: .

Dette funker , men det kan være en prøvelse å ikke fly i flint i blant....

[la Flaca]

Det er faktisk sånn det fungerer med barn. Eneste man kan gjøre er å gi dem det motsatte av oppmerksomhet, for all oppmerksomhet virker som en belønning.

[Gjest Gjest]

Det er ikke så lett å være 5 år og ha en søster på 2.

Kanskje foreldrene gir litt for lite oppmerksomhet til 5-åringen. Utfra 5-åringens ståsted, så har søsteren kommet og tatt oppmerksomheten bort fra ham - da blir det ikke ebdre hvis han skal få enda mindre oppmerksomhet.

Det er viktig at foreldrene også gjør noe kun sammen med det eldste barnet.

[Gjest Gjest]

Ja lett er det ikke.......

Men å overse en slik oppførsel TOTALT, slik moren ble rådet til, det kan vel ikke være riktig?

Han må jo få lære seg rett og galt, ikke sant?

Han har liksom ikke grenser. Jeg tør ikke la de to være alene et sekund, og i hvertfall ikke i nærheten av en trapp, for han eier ikke styring.

Sjalusi spiller nok sikkert inn her, og selvfølgelig skal også han ha oppmerksomhet og ros, noe han får.

Det er viktig at han også kommer i første rekke.

Men hva er galt med litt skikkelig oppdragelse, grensesetting og folkeskikk, selvfølgelig anpasset en 5-åring?

Og hvordan kan fagfolk mene at en mor skal overse oppførsel som er regelrett livsfarlig for søsteren?

En gal handling = KONSEKVENS

Det er min mening.

[Gjest Gjest]

Der er jeg enig med deg. Handlinger får kosekvenser. Dette bør også barn lære seg. Å bare overse at han gjør noe galt, er ikke å lære han at handlinger får konsekvenser.

[Twigi]

Jeg synes beskrivelsen din høres ille ut, og skjønner godt at du mener dette bør få konsekvenser for gutten. Problemet er vel at han beveger seg inn på området "problembarn/versting" allerede som 5-åring, og det kan utvikle seg verre hvis han får mye kjeft. Hvis den eneste kontakten/oppmerksomheten har får blir knyttet til kjeft, vel - det er ikke bra, men han lærer jo veldig fort hva som virker for å få kontakt.

Men det er klart - han må jo få en forklaring. Så det beste vil vel være at du sier "sånn kan man ikke oppføre seg - du får sitte alene på kjøkkenet en stund" eller lignende. Så kan 2-åringen få masse kos og oppmerksomhet - men etterhvert bør 5åringen inviteres til å være med på det koselige. Han må få muligheten til å gjøre hyggelige ting, og ikke minst: dere må få sett ham i en en hyggelig setting hvor han kan få skryt. "så flott at du ga henne den klossen", "så fint at du hjalp søsteren din der - hun er jo så liten og kan ikke greie det alene, men heldigvsi har hun en flink storebror". Osv.

Men det er klart - dette er en stor jobb - selvfølgelig for moren, men også for dere andre. Dere må nemlig være veldig oppmerksomme slik at dere kan gi ham skryt. Samtidig har du en liten jobb å gjøre for å snu din egen holdning til gutten - for jeg synes å lese mellom linjene at du allerede synes han er vanskelig, og da vil du automatisk ha lettere for å legge merke til det han gjør som er galt, og vanskeligere for å se det gode han gjør.

Men for all del - du har helt rett i at noe må gjøres, og det haster før relasjonen mellom søsknene blir ødelagt ( og / eller jenta alvorlig skadet).

Lykke til! Flott at ungene har en slektning som ser problemet, og som sikkert har kapasitet til å hjelpe til!

[kkristin]

Samme hvilke metoder som blir brukt for å få ham til å slutte, eller samme hva konsekvensene blir, vil det i beste fall kun virke på SYMTOMENE. Men hva er GRUNNEN til denne handlingen? Det er jo det som må legges energi i!

Pluss å gi gutten ubegrenselig med kjærlighet og oppmerksomhet, DET trenger han!

[Gjest Gjest]

Barnevernet har jo kurs i hvordan en kan bli en bedre forelder, og i hvordan en kan takle vanskelige situasjoner. Leste senest i dag om ei mor som hadde fått slik hjelp i fra barnevernet. Hun var helt utslitt av sin utagerende datter, og hade kontaktet barnevernet. Hun var på nippet til å gi opp, og ville levere barnet til barnevernet. Barnevernet ville det anderledes, og satte mammaen på kurs. Idag har både mor og barn det veldig bra. Noe å tenke på for mammaen her kanskje? Vi kan alle trenge litt hjelp av og til..

[Gjest gjesta]

Det er jo nyanser innen det å overse negativ atferd også da. Skal den lille gutten få kontinuerlig negativ oppmerksomhet, vil nok ikke det virke heldig inn på hans videre utvikling. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at man skal overse all negativ atferd fra hans kant.