Gjest Gjest_Snusmumrikken_* Skrevet 18. mai 2006 #1 Skrevet 18. mai 2006 Ser en del tråder her med diverse temaer om elskerinner og å være nr. to. Hvor mange er det som er nr to, eller som har vært nr to en gang? Jeg er nr. to
Gjest Nummer To Skrevet 18. mai 2006 #2 Skrevet 18. mai 2006 Jeg også (Til og med nummer to i denne tråden... Jaja )
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2006 #3 Skrevet 18. mai 2006 Hvordan har dere samvittighet til å være nr.2??? Forstår meg ikke på noen mennesker
Hu i Svingen Skrevet 18. mai 2006 #4 Skrevet 18. mai 2006 Jeg er nummer 1, men da min daværende nummer 1 fant seg en nummer 2 følte jeg meg underlig nok som nummer 2 selv. Jeg ekskluderte min daværende nummer 1 til å bli nummer 48, og fant meg en nummer 1 som ser meg som nummer 1. Og da er alt bare bra.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2006 #5 Skrevet 18. mai 2006 Jeg har vært nr. 2, men ble opphevet til nr. 1. For så å bli degradert til nr. 2 igjen etter en stund... men det var for så vidt greit, for jeg ville i utgangspunktet bare være nr. 2.... Nå er jeg nummer 1 for min nummer 1, og det er nok det beste. Jeg hadde aldri dårlig samvittighet for å være nr. 2 ( eller å rappe mannen fra en annen kvinne), det var HAN som valgte MEG! Gjør min mann det samme, går jeg i meg selv om jeg vil finne ut hvorfor! Kynisk kanskje, men i hvert fall ærlig!
Gjest Gjesta Skrevet 18. mai 2006 #7 Skrevet 18. mai 2006 Jeg har bare vært nummer en, men min ex fikk seg både nummer to og tre og fire og fem, så da sluttet jeg å være hans nummer en, og så fant jeg drømmeprinsen og vi er hverandres nummer en
Gjest Bellatrix Skrevet 18. mai 2006 #8 Skrevet 18. mai 2006 Jeg er nummer 1, men da min daværende nummer 1 fant seg en nummer 2 følte jeg meg underlig nok som nummer 2 selv. Jeg ekskluderte min daværende nummer 1 til å bli nummer 48, og fant meg en nummer 1 som ser meg som nummer 1. Og da er alt bare bra. ←
Gjest Gjest1 Skrevet 18. mai 2006 #9 Skrevet 18. mai 2006 Jeg er nummer 1, men da min daværende nummer 1 fant seg en nummer 2 følte jeg meg underlig nok som nummer 2 selv. Jeg ekskluderte min daværende nummer 1 til å bli nummer 48, og fant meg en nummer 1 som ser meg som nummer 1. Og da er alt bare bra. ← Jeg lurer på hvem de andre 47 var.
Hu i Svingen Skrevet 18. mai 2006 #10 Skrevet 18. mai 2006 Jeg lurer på hvem de andre 47 var. ← Det er min hemmelighet.
Gjest Gjest1 Skrevet 18. mai 2006 #12 Skrevet 18. mai 2006 Jeg må ærlig talt si at jeg ikke er for bigami hverken formelt eller på andre måter. Jeg synes egentlig det er avleggs.
Gjest 2324 Skrevet 18. mai 2006 #13 Skrevet 18. mai 2006 Jeg har vært nummer 2 en gang for lenge siden. Var fjortis, og tenkte bare på meg selv og mine behov.
Gjest Lovegeckos Skrevet 18. mai 2006 #14 Skrevet 18. mai 2006 Jeg lurer genuint på om alle dere som er nr 2 noen ganger tenker på den som mannen fører bak lyset, får dere dårlig samvittighet eller klarer dere å skyve alle slike tanker vekk? Og tenker dere at mannen er en sviker, eller er dette irrelevant? Bare lurer....
iselin Skrevet 19. mai 2006 #15 Skrevet 19. mai 2006 Tror ikke de som er nr 2 har så dårlig samvittighet,da hadde de ikke vært nr 2.Og hvis de får dårlig samvittighet,kommer forsvarsmekkanismen fram.Da grubler vi ofte til vi finner en grunn og trøster oss med den! Kaller det å være utro egoisme jeg! De kan jo ikke kalle mannen sviker heller ,for ofte har de som er nr 2,gått inn med vel viten om at det både kone og barn i bilde.......
Gjest gjest1 Skrevet 19. mai 2006 #16 Skrevet 19. mai 2006 Jeg har vært nr 2. Jeg syntes faktisk så synd i damen hans at jeg slo opp etter en stund siden han ikke hadde vett til å gjøre det. Da han hadde slått opp med damen og ville bli sammen med meg, var jeg ikke interessert lenger.
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2006 #17 Skrevet 19. mai 2006 Jeg lurer genuint på om alle dere som er nr 2 noen ganger tenker på den som mannen fører bak lyset, får dere dårlig samvittighet eller klarer dere å skyve alle slike tanker vekk? Og tenker dere at mannen er en sviker, eller er dette irrelevant? Bare lurer.... ← Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv. Men selvfølgelig tenker jeg på den som mannen fører bak lyset. Ofte. Jeg har aldri sagt at jeg er noe stolt av det jeg gjør. Virker som om alle her tror at vi som er nr to ikke har noen følelser, men bare styres av vårt enorme ego. Vel, det er feil. Det er en gang slik at verden ikke bare er svart/hvit. Det har den aldri vært, og det vil den aldri bli. Nå har jeg sagt at han må velge, og det står jeg for. Velger han henne kommer jeg til å respektere det og backe unna. Om han velger meg så blir jeg så klart lykkelig, jeg elsker han jo. Og ikke kom med noen kommentarer om at om han velger meg, så stakkers henne. For joda, klart det er fælt å bli forlatt, men om hun visste, tror du ikke hun da ville at han skulle gå fra henne om følelsene hans ikke var hos henne? Ikke vet jeg, men man kan ikke gå rundt å være så naiv som en del av dere virker som.
Gjest utlogg nå Skrevet 19. mai 2006 #18 Skrevet 19. mai 2006 Jeg er nummer 2 nå... Ikke noe jeg er stolt av og vet ikke hvor lenge det varer. Vi liker hverandre meget godt. Men han er altså gift - laaaaangt borte. (kunne aldri ha gjort den med noen her i nærheten) At han er gift er en kilde til mye krangling og frustrasjoner fra begges side. Vi har i felleskap prøvd å bryte med alltid savnet hverandre så mye. (nåja, kjent hverandre i 6 mnd) Han vil ikke bryte pga av barnet sitt, vil nemlig være bedre pappa enn hans egen far var. Spør meg ikke om logikken for den finner ikke jeg heller og det har jeg sagt til han også. Men for meg er det litt trygt at han er opptatt, da trenger ikke jeg ta stilling til hvis det skulle bli veldig seriøst mellom oss. Nå kan jeg bare kose meg med flørten og oppmerksomheten. Er IKKE klar for noe kjempe seriøst forhold.
Gjest Skya Skrevet 19. mai 2006 #19 Skrevet 19. mai 2006 Jeg har vært nr. 2 og trodde at jeg skulle bli nr. 1. Men det ble jeg ikke, så da sa jeg nei takk!
Festus Skrevet 19. mai 2006 #20 Skrevet 19. mai 2006 (endret) Jeg var nr 1, helt til han fant seg kjæreste som var nr 2 (eller var jeg det...? Jeg var ihvertfall gift med ham, det var ikke hun, så da var vel jeg nr 1....selv om hun så ham mer enn meg...?), og når jeg fant ut tre år etterpå at han hadde en kjæreste/ samboer, meldte jeg meg glatt ut av klubben!! Det jeg ikke skjønner, er hvordan dere som er nr 2 noensinne kan stole på ham?? Han lurer jo kona si, så hvorfor ikke dere også?? Endret 19. mai 2006 av Festus
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå