Bordskikk

[Gjest gjesten]

Et lite spørsmål til dere med små barn, hva har dere gjort for at dårlig bordskikk som dere voksne har ikke skal overføres til barna? Generelt er man vel som vosken klar over sine dårlige sider, men små barn hermer jo fort etter hva de voksne gjør rundt matbordet.

Et lite eksempel på dårlige bordvaner kan jo være at man slafser høylydt og med åpen munn gjennom hele måltidet (fordi man tar for store biter til at man kan fysisk lukke munnen om maten(, eller at man gafler i seg maten ca. 3 centimeter over tallerkenen.

[Belit]

Hvis middagen ikke blir ferdig før kl 18 ser vi på barne-tv samtidig som vi spiser, og da hender det vi voksne halvleser avisa også. Både tv og lesing ved måltider er egentlig en styggedom i en familie mener jeg egentlig, men noen ganger føles det som at jeg kan gjøre hva som helst for å få surre meg inn i en "kokong" noen minutter på ettermiddagen...

[Klips]

vi snakker med mat i munnen alle sammen. har så mye vi skulle sagt, er så sultne...

mon tro om vi klarer å skjerpe oss? da blir det jo fryktelig stille rundt bordet...

[Hu i Svingen]

Fikk gjøre som jeg ville ved bordet som liten (spiste med bare gaffel i høyre hånd, hadde albuene på bordet, snakket med mat i munnen, drakk med mat i munnen osv.), men mine foreldre la vekt på å forklare hvordan man oppfører seg når man spiser borte. Som det oppvakte barnet jeg var så gikk det bra. Tror til og med jeg la ekstra mye i det når vi skulle bort.

[Gjest Gjest]

Jeg blir fryktelig irritert på "matlyder", så her i huset smattes det ikke eller prates med mat i munnen. Men å se på TV mens vi spiser er noe vi skal slutte med når vi får barn. (I allefall er det tanken... )

[Gjest Gjest]

Men å se på TV mens vi spiser er noe vi skal slutte med når vi får barn. (I allefall er det tanken...  )

←

Haha, det skulle vi også. :grine2:

[Gjest Gjesta]

Håper dere lærer ungene deres å skjerpe seg når det er gjester eller de selv er gjester. Noen mennesker er så ufine når de spiser at jeg holder på å brekke meg...

Det verste jeg vet er folk som tror de MÅ slafse for at maten skal smake godt..

[Mini_me]

Jeg syns det er utrolig dårlig bordskikk at ikke enkelte voksne kan sitte ved bordet til alle er ferdige...

...hvordan skal da ungene lære seg det...

Det som så irriterer meg er når unger ikke har lært seg å takke for maten...

[Gjest Gjest1]

Jeg synes det er like viktig å kose seg jeg da. Innenfor rimelighetens grenser. Og det er forskjell på borte og hjemme.

[Gjest Fruktfat]

folk som ikke klarer å lukke munnen når de eter, som prater med mat i munnen og slafsing er utrolig uapetittelig

håper min fremtidige barn ikke gjør noe av dette, og at de takker for maten!

[Gjest Camelia]

Mine er 3 og 5.

Bordreglene vi har gjort til et tema er

- barna får gå fra bordet før oss voksne, men de må vente på hverandre (unntak noen ganger, men det ser ut til å gå greit)

- øve seg på å forsyne seg med så mye man tror man greier å spise, ikke mer

- ang. å lese mens man spiser: kun hvis man spiser alene

- takke for maten

- ikke rope ut "liker ikke!" i hytt og pine, men heller la være og spise det man ikke vil ha, la det ligge igjen på tallerkenen

Slafsing har hittil ikke vært noe tema. Tror vi voksne er rimelig siviliserte ang. å ikke ta munnen stappfull og å skravle så altfor mye med mat i munnen. Sier noen ganger til barna at det ikke er pent å stappe munnen for full, men prating med mat i munnen når det gjelder disse små, har vi ikke slått ned på. De er så impulsive og har så mye å fortelle. Bare hvis det virkelig ryr ut av munnen på dem, foreslår vi at de venter til de har svelget...

De får noen ganger lov til å spise sen middag (hvis den er i en sånn fasong at den kan spises andre steder enn ved et kjøkkenbord) eller kveldsmat under barnetv.

Har ellers prøvd meg med noen av disse reglene jeg husker så godt fra jeg selv var liten; aldri lete etter den største bollen på fatet, særlig når man er på besøk... Den er vanskelig for en 5-åring!

[Hu i Svingen]

Jo, en ting til: Inntil barna har nådd en viss alder synes jeg det er helt urimelig å forvente at de klarer å vite på forhånd hvor mye de kommer til å spise. Å tvinge et barn til å spise opp når h*n er mett er egentlig ganske slemt...

[Gjest Gjest1]

Jo, en ting til: Inntil barna har nådd en viss alder synes jeg det er helt urimelig å forvente at de klarer å vite på forhånd hvor mye de kommer til å spise. Å tvinge et barn til å spise opp når h*n er mett er egentlig ganske slemt...

←

Veldig enig.

[Gjest Camelia]

Jo, en ting til: Inntil barna har nådd en viss alder synes jeg det er helt urimelig å forvente at de klarer å vite på forhånd hvor mye de kommer til å spise. Å tvinge et barn til å spise opp når h*n er mett er egentlig ganske slemt...

←

Hvis det er meg du snakker til, vær så snill og les én gang til:

- øve seg på å forsyne seg med så mye man tror man greier å spise, ikke mer

Jeg sa ikke noe om å forvente.

- la være og spise det man ikke vil ha, la det ligge igjen på tallerkenen

Jeg sa ikke noe om å tvinge til å spise opp, snarere tvert imot. Hos oss tvinges ingen spise opp maten sin.

Ok?

[Hu i Svingen]

Hvis det er meg du snakker til, vær så snill og les én gang til:

- øve seg på å forsyne seg med så mye man tror man greier å spise, ikke mer

Jeg sa ikke noe om å forvente.

- la være og spise det man ikke vil ha, la det ligge igjen på tallerkenen

Jeg sa ikke noe om å tvinge til å spise opp, snarere tvert imot. Hos oss tvinges ingen spise opp maten sin.

Ok? 

←

Nei, nei. Mente ikke deg, det var et svar på hovedinnlegget. Bare kom på det etter at jeg hadde svart.

[Gjest Camelia]

Nei, nei. Mente ikke deg, det var et svar på hovedinnlegget. Bare kom på det etter at jeg hadde svart. 

←

Ok.

[Hu i Svingen]

Ok. 

←

Du har jo forøvrig rett, å øve er så klart ikke dumt.

[Jens]

Det verste jeg ser ved spisebordet, er folk som snyter nesen sin der!!Syns også det å bruke tannpirkere etter maten ved bordet er ekkelt. I mine øyne er det noe man kan gjøre på toalettet.

[Pusekatt]

Jeg er veldig streng ved matbordet. Ikke fordi det nødvendigvis på død og liv er så utrolig viktig at alt foregår etter "boka" ved bordet, men fordi det er viktig å lære bort god oppførsel og folkeskikk, slik at barna har en god ballast senere i livet også, og ikke minst kan oppføre seg i gitte situasjoner.

Av regler vi praktiserer er

-ikke snakke med mat i munnen

-takke for maten

-forsøke å ikke forsyne seg med mer enn man greier å spise (ingen blir tvunget til å spise opp da)

-ikke do-prat ved matbordet

-sitte ved bordet til alle er ferdige med å spise

-vaske hender før man går til bords

-spørre pent om man kan sende krydder/få mer mat etc

-ikke vippe på stolen

Det høres sikkert ut som et skikkelig naziregime, men vi har det veldig hyggelig sammen ved matbordet. Dessuten oppfører barna seg så eksemplariske at det er en fornøyelse å ha dem med ut på restaurant. Og selv om barn er barn og det iblant kan skli ut litt i en eller annen retning, trenger man bare minne om hva som er regelen, og så er ikke det noe problem lenger.

Samtidig har vi en uformell tone ved bordet, og prater og ler og koser oss.

[Malama]

Det med middag forran tv'n er noe vi må legge av oss innen vi får barn, håper vi klarer det.... For der er vi virkelig ikke flinke.

Også har jeg selv aldri lært dette om at jeg så absolutt må ha gaffelen i senstre hånd, spise med kniven i høyre, og ikke støtte hendene på bordet.... Så det gjør jeg. Altså, skjærer opp maten, legger fra meg kniven, og spiser med gaffelen i høyre hånd. Hviler gjerne hendene på bordet dersom det er i passe høyde også (det er jo et jo ikke siden vi desverre altfor ofte spiser ved salongbordet da...) Jeg prøvr jo å ta meg sammen når jeg spiser borte eller sånn, men det er mulig mine foreldre ikke lærte meg skikkelig bordskikk der. Jeg knekker dessuten potetene i sausen også, enda jeg er voksen. (Det gjør nemlig også min mor som er voksen, det er jo eneste måten å få i seg all den gode sausen jo!)

Men jeg er oppdradd til å vaske hendene, sitte ved bordet, sitte "pent" (altså ikke vippe på stolen eller sånn) ikke prate om "ekle ting"/"do-prat", forsøke å ikke ta mer mat enn jeg klarer spise opp (det r jo lov å heller foryne seg flere ganger!) og å smake på de tinga jeg ikke liker også, men ikke absolutt måtte tvinge i meg alt, og ikke prate med mat i munnen (men prater MASSE ved bordet, følgelig spiser jeg sent....) eller slafse.

Er det virkelig en stor synd å knekke potetene (det har jeg blitt fortalt nemlig...), spise med gaffelen i høyre håpnd og evt hvile hendene/albuen på bordet? Tror i så fall jeg at jeg har veldig dårlig bordskikk....