Hva er normal krangling?

[Gjest usikker...]

Dette høres rart ut, men jeg må bare spørre om noen meninger her.. Hva er normal krangling?

Samboeren min og jeg har kranglet endel det siste halvåret. Jeg har ropt såre til til han,og jeg har også bare satt meg på badet og nektet å komme ut mens jeg gråter. Vi har ikke kranglet om små ting, men det går hovedsak i hvor vi skal flytte. Vi har alle vennene våres her i Kristiandsand ,og vi har et godt nettverk. Familien min bor også her, pluss at han har noen fettere her også. Han sier han kommer til å flytte tilbake til Trondheim med eller uten meg fordi han har sterke bånd til Trondheim. Moren og Faren hans bor der. Jeg synes dette er veldig vanskelig. Det ble slutt for 2 måneder siden, og han sier det fordi det var fordi jeg reagerte så sterkt ( gråting /roping) . Har prøvd å snakke med han rolig om flytteproblemet mens vi var sammen og prøvd å finne fram til kompromisser flere ganger. Jeg ble så lei meg når han ikke ville snakke om dette og hele tiden avfeide meg. Ingen tidpunkter passet. Det var Trondheim eller ingenting.....Min frustasjon over dette førte til krangling.

Han sier det var måten jeg reagerte på som gjorde at det ble slutt.Jeg kunne forstått kranglingen og flyttediskusjonen, men måten jeg reagerte på synes jeg er vanskelig. Han sier til meg at voksne mennesker ikke burde rope og iallefall ikke låse seg inn på badet mens man gråter.

Er dette en unormal reaksjon?

Har ikke så god selvfølelse akkurat nå...

[smile]

Hei!

Jeg syntes ikke dette hørtes ut som en unormal reaksjon. Jeg liker også å trekke meg tilbake når jeg blir sinna og har funnet ut at det er bedre enn at det skal gå utover de som er rundt meg. OG da kan jeg jo gråte for jeg blir så fortvila....

Men jeg syntes det heller hørtes ut som om grunnen til x-kjæresten din var tynn. Er det ikke noe annet som liger til grunn? Han må jo tåle at det kan gå litt varmt av og til??? Eller tenker jeg helt feil??? Det må jo være lov å si fra mener jeg.

Jeg har ikke noe godt råd men jeg synes ikke dette hørtes unomralt ut!

[Gjest Lovegeckos]

Jeg er enig i at voksne mennesker skal ikke rope og skrike til hverandre, man bør prøve å forholde seg rolig og være rasjonelle selv om det i visse situasjoner er følelsene som råder.

Når det er sagt syns jeg ikke samboeren din gir noe rom for diskusjon når han sier han flytter til Trondheim med eller uten deg, det er jo det samme som et ultimatum og følelsesmessig "blackmail" spør du meg. Videre stiller jeg spørsmålstegn ved hva han føler for deg når han er rede til å bare flytte uansett hva du måtte mede om saken.

Letter sagt enn gjort, men la han flytte, dere behøver jo ikke å gjøre det slutt, men bare la det hele bero. Kanskje finner han ut at han savner deg så mye at han flytter tilbake, eller kanskje du finner ut at det er viktigere å være i nærheten av han enn familie og venner.

Lykke til uansett valg

[afr0dite]

Herregud, stakars lille, i en så presset situasjon ville jeg nok gjort mer enn å skrike og gråte!

Jeg vet at du er glad i ham, så beklager når jeg sier at jeg synes han oppfører seg som en skikkelig drittsekk! Å flytte er et stort skritt, og skal man flyttevekk fra nettverket sitt, er det klart det føles skummelt. Når man i tillegg ikke har rom til diskusjon eller nettopp de vanskelige følelsene, er det ikke det minste rart at du reagerer som du gjør. Det må da undre deg om du tør å flytte sammen med en mann som gir deg så lite spillerom?

Det er selvfølgelig sårt og fryktelig vondt når ting ender, spesielt på en sånn måte, men jeg synes ikke det er du som har vært den barnslige i denne situasjonen her. Voksne mennesker er nemlig i stand til å snakke sammen om problemene de støter på. Og det har det jo ikke vært rom for her. Ikke rart du føler deg utrygg og reagerer!

Jeg forbeholder meg i allefall retten til å ikke være diplomatisk og politisk korrekt til alle døgnets tider, året rundt, og støtter deg og reaksjonen din hundre prosent!

BRA at du er i kontakt med følelsene dine! Det skal du være stolt av!

Lykke, lykke til, uansett hvor livet bringer deg!

[Gjest Sexy Cath]

Sånt er greit når man er 14 ja. Dette er den tredje gangen i dag her på dette forum hvor jeg må nevne fjortenårsstadiet. Merkelig

Jeg husker en gang når jeg var liten og ikke fikk is. Da låste jeg meg på badet og grein. Svar på spørsmålet: nei det er ikke normalt.

Eller er du 14?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Takk for svar!

Jeg har sjelden tydd til roping og skriking et forhold før,men jeg følte meg overvelmet av frustrasjon fordi jeg ikke nådde frem til han. Jeg er den første han han hatt et forhold med ( han er 33), så det er sikkert vanskelig å omstille seg og måtte snakke om ting. Søsteren var også mye deprimert som ung, og det tror jeg gikk ut over han. Tror han blir litt sjokkert over at noen kan bli lei seg på denne måten. Men jeg føler meg ikke bra og sliter med dårlig samvittighet fordi jeg reagerte på denne måten.

Allikevel er det godt å høre at jeg kansje ikke reagerte så unormalt

[Gjest Gjest]

En liten trøst er jo at Trondheim er en fantastisk by, man blir lett kjent med folk derfra...

Men det er helt forferdelig at han gir deg et slikt ultimatum egentlig! Virker ikke som at han bryr seg så mye om deg, men han er nok veldig glad i deg... Samtidig som han vil gjøre det klart at han vil gjøre det han føler er best for seg- og vil gjerne ha med deg også

[Pilar]

Hvis dette med å rope, skrike og låse deg inne ikke er noe du har for vane, så syns jeg hans forklaring på bruddet virker urimelig, ja. Det ligger nok mer bak.

[Gjest Bertilla]

Tror alle har ropt i en eller annen sammenheng selv i voksen alder.Man trenger ikke bli satt ned til 14 årsstadiet for det. Spydig og unødvendig! Jeg for min del tror også at jeg ville blitt litt høylytt i din situasjon...Ville nok helst langt meg på sengen og brølt i puta til det gikk over

Høres ut som du har prøvd å løse problemet med flyttingen. Vet det ikke er lett,men kansje du burde finne noen som du kommuniserer bedre med. Mye i et forhold handler om å forstå hverandre og ta hensyn. Håper det ordner seg for deg uansett!

[Gjest m40]

Fjortisstadiet varer vel fra man er omtrent 17 til 25 år. Litt pluss/minus...

[Frøken Freken]

Hva med å finne en mellomting? Samboeren min og jeg er fra hver vår kant av landet, og jeg kunne godt tenke meg å bo nærme familien min og vennene mine. Han kan ikke tenke seg å bo der jeg kommer fra, og jeg kan ikke tenke meg å bo der han kommer fra. Vi har derfor funnet ut at vi blir på studiestedet hvor vi møttes. Det er riktignok nærmere mitt hjemsted enn hans, men i dag er det både billig og enkelt å komme seg fra sted til sted. Likevel ser jeg jo dilemmaet her, men jeg ville vel trodd at det å være sammen med den man elsker enn hvor man bor. Vet ikke hvor gammel du er, men hvis han er 33 så synes jeg det er rart at dere har så heftige diskusjoner om bostedet. Hvor man bosetter seg vil vel også komme an på hvor man får jobb osv. Dersom man gjør en liten innsats for det vil det sannsynligvis heller ikke være vanskelig å bygge seg opp et nettverk der man bosetter seg, om man ikke kjenner noen der fra før.

I bunn og grunn tror jeg det hele kommer an på om båndene til familie, venner og ønsket bosted er sterkere enn båndene man har til kjæresten/samboeren.

[Gjest Neffi]

Sånt er greit når man er 14 ja. Dette er den tredje gangen i dag her på dette forum hvor jeg må nevne fjortenårsstadiet. Merkelig

Jeg husker en gang når jeg var liten og ikke fikk is. Da låste jeg meg på badet og grein. Svar på spørsmålet: nei det er ikke normalt.

Eller er du 14?

←

Men det er jo du som er fjortissen her inne

[Sympatia]

Svarer rett på ditt direkte spørsmål, om hva er normal krangling, og det er så mangt, det er små diskusjoner, det er slike frustrasjoner som du kom med under deres krangler. Jeg vil si at det går over til unormal krangling når det kommer stygge ord som går direkte på personen, at man går over grensenav frekkhet og det blir fysisk krangling! DET er unormal krangling.

Jeg forstår om en fyr vil gjøre det slutt om kjæresten hans konstant låser seg inn på et rom og gråter og roper til han så fort hun er uenig med han, men slik jeg forstår det er ikke situasjonen slik her med dere. Så han kommer med en helt teit undskyldning for hvorfor det ble slutt.

Klart at det er normalt for ei kvinne å reagerer slik som du gjor når hun føler seg maktesløs.

Kjæresten min blir ofte frustrert over hvordan jeg håndterer det når jeg blir frustrert når vi har diskuskjoner (jeg kaller det det og ikke krangling), jeg stenger han ute, er vi i tlf legger jeg på. Han synes jeg da skyr konfliktene som er sant, men han tåler da d. Jeg er sikker på at er jeg nok frustrert en gang vil jeg sikkert reagere på samme måte som deg.

Men jeg vil litt innpå det problemet deres med hvor skal man bo når man har sin familie et sted og han et annet.

Her vil ofte for mange par komme inn på jobbmuligheter, hvor er det begge eller ene har jobbmuligheter. Og elsker man nok den andre så vil jeg si at vil man virkelig være sammen, og er dette ekte, så bør vel den som har mulighet til å få jobb hvor som helst flytte med der den andre personen har mulighet å få jobb. Slik som min kjære som jobber sivilt i en militærleir, jeg er fra sunnmøre, ingen militærleir her, det ser ut til at jeg som er lærerstudent må reise da fra familie og venner ned til østlandet der han bor. Noe jeg vil klare fint så lenge jeg har han.

Men jeg vet jo såklart ikke hva som var helt situasjonen din....

[Gjest Gjest_*Angel*_*]

Han sier han kommer til å flytte tilbake til Trondheim med eller uten meg fordi han har sterke bånd til Trondheim.