Gå til innhold

Skal bli "tante"


Anbefalte innlegg

Gjest Katja
Skrevet

Hei!

Jeg skal bli "tante" i august; broren til sambo klarte å gjøre en herlig jente/dame gravid, men de er ikke sammen - de har kontakt, men ikke så mye, virker det som.

Denne kvinnen, vi kaller henne Ingrid, er i midten av 30-årene, og bor ca ti minutter unna oss og min svigerfamilie. Hele familien er veldig positiv til familieforøkelsen, og jeg tror også sambos bror gleder seg, selvom han i begynnelsen ikke ville ha barnet.

Jeg har hatt litt kontakt med Ingrid i jobbsammenheng, men ikke mer enn at vi snakker litt når vi møtes tilfeldig. Hun er helt herlig, og veldig positiv. Hun har ingen barn fra før, så dette er et ønsket barn. Hun har et stort og godt nettverk, og "trenger" nok ikke flere rent sosialt osv.

Selv er jeg i midten av 20-årene og uten barn. Jeg har fra før en nevø - ham har jeg god kontakt med, selvom han ikke har fyllt tre og bor fire timer unna. Jeg synes det er kjempemoro å være tante, og da jeg bodde nærmere min nevø, "lånte" jeg ham hvis foreldrene ønsket litt tid for seg selv. Jeg er veldig glad i barn, og vil gjerne ha selv også, men sambo vil vente litt til.

Jeg vil veldig gjerne ha mer kontakt med Ingrid, og senere med barnet som blir født. Jeg savner å være tante og gleder meg masse til å bli det igjen - selvom det ikke er blodsbånd mellom oss. Jeg ser at jeg absolutt ikke har krav på noe, selvfølgelig, men kunne tenke meg å bli en ressursperson for barnet, om Ingrid vil.

Min svigerfamilie har ikke så mye kontakt med henne, de heller. De snakkes når de treffes. Min svigermor gleder seg til å bli farmor, men det er ikke noe stort samtaleemne. Sambo sier det skal bli gøy å bli onkel (det er første barnet blant søsknene), men mer engasjert enn det er han ikke. Fra min egen familie er jeg vant til nær, god kontakt mellom søsken og foreldre, og da svigerinnen min gikk gravid med nevøen min, var det noe vi snakket mye om, og engasjementet var stort fra alle.

Jeg opplever det som... ja, egentlig nesten sårt, at kontakten ikke er bedre i min svigerfamilie, som jeg har rukket å bli glad i. Men jeg er jo ikke engang inngiftet.

Er det noen som har tips til hvordan jeg skal få bedre kontakt med Ingrid uten at det blir opplevd som "mas" eller unødvendig innblanding fra min side? Jeg har veldig lyst til å vise interesse, men tør ikke, fordi ingen andre gjør det.

Som sagt synes jeg tanterollen er veldig morsom, og synes det er sårt at det ser ut til at jeg ikke får være det nå, uavhengig av blodsbånd.

Noen råd?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Er det noen som har tips til hvordan jeg skal få bedre kontakt med Ingrid uten at det blir opplevd som "mas" eller unødvendig innblanding fra min side? Jeg har veldig lyst til å vise interesse, men tør ikke, fordi ingen andre gjør det.
Ring henne og ta det derfra.
Gjest Katja
Skrevet
Ring henne og ta det derfra.

Jeg jobber med barnetøy, og sendte melding til henne om at det bare er å komme innom, for hun skal selvfølgelig få familierabatt - tenkte det er greit å ta med seg når man skal bli mamma.

Hun ble glad for det, men...

Føler det var feil måte å gripe det an på.

Jeg tør rett og slett ikke ringe, er redd for å bli "innpåsliten" - siden ingen andre viser særlig interesse, og hun har såpass stort nettverk som hun har. Jeg er ikke familie, og ikke venninne - bare en bekjent.

... Dette er ikke lett.

Gjest Gjest
Skrevet

Du er ikke innpåsliten om du ringer henne en gang og snakker emd henne om dette.

Ringer du henne hver dag og sier det samme - da er du innpåsliten.

Gjest Katja
Skrevet
Ringer du henne hver dag og sier det samme - da er du innpåsliten.

:ler: Da hadde vel de aller aller fleste blitt skremt!!

Men hva skal jeg si?

Og en annen ting: Er jeg rar som føler så sterkt rundt dette? Er det vanlig å være så gira på å bli tante?

Føler på en måte at jeg ikke har "rett" på noe. Og i og med at ingen andre er særlig interesserte eller engasjerte - er det min familie som er veldig heldig med kontakten, er jeg bare merkelig?

Eller er det positivt at jeg er så engasjert som jeg er?

Skrevet

Hadde jeg vært Ingrid hadde jeg satt stor pris på ditt engasjement! :)

Det kan være hun vil ha kontakt med sitt barns familie på farssiden, men ikke vil trenge seg på. I dette tilfellet synes jeg det er din svigerbrors familie sin oppgave å vise interesse, ikke Ingrids.

Gjest Gjest
Skrevet
:ler: Da hadde vel de aller aller fleste blitt skremt!!

Men hva skal jeg si?

Og en annen ting: Er jeg rar som føler så sterkt rundt dette? Er det vanlig å være så gira på å bli tante?

Føler på en måte at jeg ikke har "rett" på noe. Og i og med at ingen andre er særlig interesserte eller engasjerte - er det min familie som er veldig heldig med kontakten, er jeg bare merkelig?

Eller er det positivt at jeg er så engasjert som jeg er?

Kan du nå se å ringe henne og slutte å gnåle.

Du hisser jo bare opp deg selv så mye at du til slutt ikke tør å ringe.

Hva du skal si? Det bruker å fungere dårlig med ferdigskrevet manus i dialoger.

Skrevet

Flott at dere vil stille opp!

Et barn kan aldri få for mange ressurspersoner som bryr seg og er glad i det.

Lykke til!!

Gjest Gjest
Skrevet

Ta kontakt med henne du. Det er godt mulig hun vil bli kjempe glad for at du vil ha kontakt. Kan jo hende hun ønsker å ha kontakt med farsiden til barnet sitt. Og får du og henne god kontakt, så kommer kanskje de andre etter..

Jeg er i så og si samme situasjonen som deg. Bare at her er det broren min som har fått barn med en jente han ikke er sammen med. Forholdet dem i mellom er vist nok ganske kaotiskt. Mine foreldre og min søster har vel ikke vist den helt store interessen. Og selv føler jeg det er litt vanskelig pga. avstanden (bor på en annen kant av landet) og så er det stor aldersforskjell på oss. Da min brors datter ble født, kjøpte jeg inn en del ting og sendte til moren hennes. Jeg skrev også et brev hvor jeg sa at jeg håpte vi kunne ha kontakt og at vi kunne få treffe snuppa når vi er på den kanten av landet. Jeg spurte også om hun kunne tenke seg å ha litt kontakt, mail ol. Jeg fikk til svar at hun skulle maile meg snart. Vel, det 2 1/2 mnd. siden og jeg har ikke hørt noe mere.

Nå tenkte jeg på nytt og kjøpe noen småting til jenta og sende til henne. Legge ved et kort og se hva som skjer. Det er ikke så lett, for jeg er redd for å gjøre noe som vil gjøre forholdet mellom henne og broren min verre.

Gjest filosofia
Skrevet

Jeg har litt dårlige vibber. Om det hadde vært veldig viktig for henne å knytte kontakt slik du vil og håper. Så tror jeg hun ville vært mer kontaktsøkende selv. Jeg er slik skrudd sammen, at jeg nok hadde trukket meg unna deg. Spesiellt fordi du ikke har noen blodsbånd, du har ikke barn selv og fordi jeg ville tenkt at dersom forholdet ditt sprakk, så ville det føltes unaturlig å omgåes deg ettersom det er han som er familie. Tenk når han får ny dame osv. Når hun i tillegg har mange på sin side, som sitter med sine forventninger (og kanskje krav) til henne og morsrollen hun skal inn i, så tenker jeg at hun kanskje har nok. Det er ikke nødvendigvis plass til deg og.

Jeg føler at du skal la det være og overlate det til de som er i slekt med barnet ved blodsbånd. I første omgang. Og heller komme litt inn dersom barnet får gode bånd til far og onkler.

Sånn tenker jeg omkring det.

Gjest Katja
Skrevet

Takk for svar!

Filosofia: Det er litt der jeg også er...

Jeg er redd for å skape en ubehagelig situasjon for oss begge.

Jeg traff henne under feiringen i går, og det var kjempehyggelig.

Så om noen uker kan jeg jo sende henne en melding og spørre om formen er bra, det er vel ikke for ille? Så kan jeg ta det fra svaret kommer.

Kan jo også hende det blir lettere når babyen er født...

Skrevet

skulle jo tro mange foreldre synes det er deilig med en tante som tar med ungene på tur i blant. blodsbånd eller ikke.

jeg har mye venner og familie selv, men veldig mange er såpass opptatte med sitt at det er få som har så mye overskudd å gi som det virker som om du har.

og en virkelig glede over å være sammen med andres barn. ville vært for synd om den ikke fikk utløp, synes jeg.

:)

Skrevet

Jeg synes det er koselig at du vil stille opp som tante jeg!

Selv om hun har et stort nettverk kan det jo hende at hun vil ha / trenger flere personer i livet sitt.

jeg synes du skal ta kontakt med henne, enten ringe eller kanskje skrive et brev. Fortell henne hva du tenker og føler om saken. Si du gjerne vil stille opp som tante for barnet og håper at du får lov til det.

Så får du se hva hennes tanker er om saken

Skrevet

Jeg synes også det er best å fortelle henne hva du tenker. Dersom hun har et stort nettverk, kan det godt hende hun ikke prioriterer å bruke tid på deg så lenge hun bare ser deg som en bekjent. Sånn ville det i hvert fall vært for meg.

Dersom du derimot gjør det klart at du gjerne vil være en del av barnets liv, og stille opp i stor grad, kan det være hun vil se annerledes på det.

Gjest Katja
Skrevet

Takk for svar!

Kanskje jeg skal slå på tråden til henne? Vil vente litt, da...

Men om noen uker. Og det kan jo hende alt blir lettere når barnet blir født, også.

Jeg tenker også at det må være koselig å ha noen som vil stille opp. Jeg ser det hos min bror og andre jeg kjenner som har barn, at selvom nettverket er stort, er det ikke lett å finne barnevakt etc hele tiden - alle har nok med sitt.

Håper jeg får være en del av barnets liv. På tross av familiesituasjonen.

Takk for svar alle sammen!

-Katja-

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg syns du har en kjempefin innstilling! Jeg syns du sier så veldig mye fint i innledningsinnlegget ditt; du vil ikke trenge deg på, men ønsker å være en ressursperson, du vil gjerne stille opp på hennes premisser osv. Ta en samtale med "Ingrid" enten pr. tlf, på kafe eller hjemme, og si akkurat dette som du har skrevet her. Det tror jeg hun vil sette pris på. Og da vil du få et svar hvordan hun ser på situasjonen og kan forholde deg til deg. Kansje har hun "nok med seg og sitt", og da må du kansje dele av godheten din med noen andre som trenger deg mer i livet sitt. Kansje blir hun jublende glad, og syns også barnet bør ha kontakt med farssiden av familien. Lykke til!!

Skrevet
Kansje har hun "nok med seg og sitt", og da må du kansje dele av godheten din med noen andre som trenger deg mer i livet sitt.

Kom hit og pass mine unger! :ler:

Gjest Camelia
Skrevet
Kom hit og pass mine unger!  :ler:

Jeg er nummer to i køen! :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...