"Vaske en mann ut av huset"

[Gjest anonym nå]

Jeg har hørt uttrykket før av voksne, og har oppdaget at det gjelder meg selv... ganske pinlig...

Jeg har hatt en kjæreste men det ble slutt fordi jeg ikke ville mer. Jeg har vært deppa etter bruddet og savner han litt ennå.

Men jeg har oppdaget noe merkelig med meg selv, og det er at jeg rydder og vasker huset, skiftet sengtøy og blir kvitt alle spor etter mine ekser, bortsett fra ting han evt. har glemt her.

Det bruker å hjelpe litt på humøret...

Jeg har ikke støv på hjernen, men i deppefasen, hender det ofte at det blir rotete og at kleshaugen vokser, oppvasken blir stående helt til jeg kommer til en dag hvor jeg gjør storopprydning. Etterpå blir jeg i litt bedre humør og føler at jeg er kommet et skritt videre.

Jeg vet at deppefaser kan variere i lengde, men jeg bruker å ta fatt etter noen dager fordi jeg har oppdaget at det har hjulpet før... Det vil ikke si at jeg ikke lenger er deppa, men jeg føler at jeg liksom får en ny start.

En kjæreste setter igjen spor, om det bare er en bagatell.

Er det flere som reagerer på samme måte, eller er det bare noe jeg har "arvet" fra mine venninner?

[Gjest Gjest]

Det er kjempegodt og viktig å få ut alt etter et brudd. Min eks etterlot seg mengder med ting som det bare var å hive rett i søpla, og selv om jeg fikk jobben med å kvitte meg med det, var det veldig godt å få gjort det. Jeg har pusset opp hele leiligheten og kjøpt meg nye møbler (iinkl seng) etter at han flyttet. Nå er leiligheten bare preget av meg igjen.

[Gjest LoisLane]

I'm gonna wash that man right outta my hair - er ikke det en sang som er fin å sette på mens man vasker?

[Susan Sto Helit]

Minner meg om at da ex'en flyttet ut, så mener jeg noe av det første jeg gjorde var å kjøpe nye gardiner til alle rom...

(Og så måtte jeg på IKEA og kjøpe møbler, for det hadde jeg nesten ikke.)

Nå deppet ikke jeg så mye over han, for den fasen var jeg egentlig ferdig med. Men det var vel mer behovet for å fjerne følelsen av at dette var vår leilighet, og få mer følelse av at dette var MIN leilighet.

[Festus]

Jeg ryddet mesteparten av huset (er fortsatt igjen en del i kjelleren, men det er en helt utrolig jobb - så jeg må drøye den litt), vasket og pakket bort ting og tang. Har ikke råd til ny sofa og gardiner, men har innreda det jeg har slik at det er mer meg. Hadde det ikke vært for at vi har en datter sammen, ville jeg brent alle bildene av ham også, men det kan jeg ikke gjøre mot henne. Hun har noen bilder på rommet sitt.

Endret 18. mai 2006 av Festus

[Gjest Gjest]

Det hjelper ikke bare å vaske. Jeg har vasket og pusset opp i flere måneder. Jeg vurderer å flytte. Begynne på nytt i bare mitt hus. Er altfor mange minner igjen. Nye dama til x-en fikk bo i huset vårt når vi var på bryllupsreise. Det var for mange år siden, men hun har bodd her. (Han var utro med henne før han flyttet fra meg)

[Gjest Gjest]

Nå var det jeg som flyttet fra eks da, men jeg ser hva han gjorde.

Han malte om stua, kvittet seg med noen møbler og kjøpte nytt.

Nå skal det sies at jeg flyttet til hans leilighet. Jeg mistrivdes med stua; mørke farger på veggene + at det var liksom ikke plass til meg. Fikk ikke en gang ei hylle i reolen.

Nå er stua slik jeg kunne ha trivdes med

Regner med at det var en reaksjon siden det var jeg som ønsket bruddet.

[Gjest Gjesta]

Jeg vasket ut exen. Pælmet absolutt alt jeg hadde fått av han, og alt som kunne minne om han. Til og med alt vi hadde kjøpt sammen gikk på huet ut!

Innmari deilig!!

Det eneste jeg har tatt vare på en forlovelsesringene osm han fridde med ( jeg sa nei *knis* ) og alle smykkene jeg har fått, de ligger sammen med sakene til lillemann.