Alkoholbruk og misbruk

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Har lenge vært oppmerksom på at sambo drikker for mye. Har tatt det opp med han flere ganger, men klassisk nok blir det bagatellisert. Svar som kommer er:

"Jeg har blitt prippen eller kjærring", "det er ikke så ofte som du vil ha det til, "hvor mye er greit å drikke hvis du skal bli fornøyd", bla bla bla

Jeg kjøper ikke argumentasjonen, men av en eller annen grunn virker det som jeg "glemmer" det for hver gang. Og hver gang det skjer blir jeg like uttafor når han er skikkelig full. For det blir han hver gang han drikker.

Vi er samboere med et barn hver fra tidligere forhold. Han viser seg ikke full med dem. Dette skjer når han har "anledning".

Bestemte meg for å la temaet ligge en stund, det har vært vanskelig, så noen drypp har det blitt.

Men begynte å telle - skrive det opp i almanakken - når, hva han gjør og hva jeg gjør alene pga at han har drukket for mye eller er i dagenderpå-mood.

Så nå står det der svart på hvitt. Og det er foruroligende. 1 eller 2 ganger i uka drita full de siste 3 mnd.

SÅ skjedde det selvsagt i går igjen. I morges sprakk jeg totalt. Oppførte meg som fullstendig gæærn. Kasta en kartong egg etter han, splæsj utover alt i stua. Skrek og leksa opp for han. Han løp inn på badet og låste seg inne. Tror aldri før jeg har vært så gal. Han ble skikkelig redd meg. Etter en lang stund fikk vi snakket sammen i litt mer normale former

Og nå virker det som det har gått opp for han. Drakk ikke en dråpe i dag på 17.mai-fest.

Men jeg vil ikke være naiv. Jeg vil ikke være den som godtar utsklidning igjen og igjen. Kan jeg bruke denne tråden til å rapportere hvordan det går? For hvis dette ikke fører til endring, så forlater jeg han. Men jeg er fryktelig glad i han, og jeg vil trenge støtte.

Vil ha tilbakemeldinger fra folk som er/har vært i lignende situasjoner.

[:-) anna]

Synes du er flink!!!! Og krysser fingrene for deg.

Lykke til, og fortell hvordan det går.

[Gjest Gjest]

Lykke til på veien.

Skal følge med.

[tobo]

Jeg følger deg også.

[Gjest jente21]

Kjæresten min elsker å drikke.

En gang sa han at hvis det ikke var for jobben, så skulle han drukket hver dag, syns han nesten gjør det allerede.

Kan si at jeg er litt beskymret

[Donnie Darko]

1-2 ganger i uka? Det er nå helt normalt. Kanskje ikke å drikke seg full hver gang men å ta seg to tre øl 2 ganger i uka er noe de fleste i min krets gjør.

[Malama]

Når en mann i en husstand med to barn blir full et par ganger i uka, så er ikke det normalt, Donnie. At e fleste i din krets tar seg et par øl et par ganger i uka er en ting, men denne manne stopper altså ikke med det, ifølge trådstarter. (og for en som ikke lenger er i "studentalder" så synes jeg det er litt mye også med et par ganger i uka. Men det er nå meg da)

Jeg ønsker deg lykke til, du trådstarter, og håper det går bra med deg fremover.

[Gjest Ts]

1-2 ganger i uka? Det er nå helt normalt. Kanskje ikke å drikke seg full hver gang men å ta seg to tre øl 2 ganger i uka er noe de fleste i min krets gjør.

←

Neida. Her snakker vi full.

De 2-3 ølene du snakker om kommer gjerne i tillegg flere ganger i løpet av uka. Da snakker han om at han skal ut å ta en kaffe med en eller flere kompisser. Altså etter arbeidstid får ordet "kaffe" en helt annen mening.

Og som Malama sier. Vi er i en familiesituasjon. Han har passert 40. Jeg synes han er skikkelig patetisk når han er full. Han tror han er morsom, sosial og utadvendt. I virkeigheten blir han stille og fjern, snøvler og må ta støtteskritt. Han sovner sittende i stua med hodet på brystet. Han ser bare kjempestusselig ut.

Men det er kankje en tankevekker at man ikke lar de 2-3 ølene utarte seg. Men være litt påpasselig.

[Gjest Gjest]

Huff da. Dette kan ikke være lett for noen av dere. Hvis du blir kontrollør så bruker du mye av tiden din og er det man kaller medavhengig. Du bør nekte å f.eks. ringe jobben og si at han er syk hvis du gjør det? Eller går han på jobb uansett hvor bakfull og dårlig han blir?

Han kan lett føle at han ikke drikker nå pga. dine holdninger og føle seg kontrollert og overvåket. Det kan gå bra en stund før han begynner igjen.

Innser han selv at han drikker for mye? Kan han ikke ta kontakt med AA slik at han blir mer bevisst på sitt problem, uten at det er du som tvinger han?

Du kan ta kontakt med Alanon, støttegruppe for pårørende.

Det er mange forhold som går i vasken pga. alkohol, men nå virker det jo ikke som om han er voldelig og det er positivt.

Det er ingen som liker å forholde seg til fulle mennesker når de selv er edru, og det er ennå verre nå man bor sammen, men det høres ut som han bare går og legger seg når han har fått nok.

Drikker han hjemme eller kun på byen og er det på byen han blir full eller skjer det like ofte hjemme?

Jeg forstår at du er bekymret og at du reagerer med sinne, men la han få sjansen til å prøve f.eks. AA. Noen klarer å redusere eget forbruk alene og det er ikke sikkert AA passer for alle.

Det er forskjell på å ta 3-4 øl og å drikke seg full...

Siden han er mann tåler han sikkert mer enn 3-4 øl også uten å bli full.

Hvor mange år har han hatt disse fyllekulene sine? Han kan forandre seg, men det må skje frivillig. Jeg vet om altfor mange som har presset seg gjennom behandling fordi ektefellen vil det, men de fleste har sprukket etter kort tid.

Det forteller mye om hvor hardt en avhengighet kan sitte, for de fleste vil innerst inne slutte eller drikke mindre enn de gjør.

[Gjest 1111]

Bra du tar tak i dette!

[Gjest ts]

Enig med gjest at han ikke må slutte pga meg, men pga egne ønsker om det. Det er også blitt uttalt fra min side.

Jeg setter nå grenser for hvordan jeg vil leve. Så får han velge å være med på det eller ikke. Jeg har heller ikke noe ønske å leve som kontrollør, derfor har jeg bestemt meg for å avslutte forholdet dersom ikke drikkemønsteret endrer seg.

Han har aldri vært borte fra jobben en dag så lenge vi har vært sammen. Han drikker som sagt bare "når han har anledning". Men han forsøker å gjøre dette til mitt problem - det er jeg som har problemer med drikkingen hans. Mitt svar til det er nå: jeg har en tro på å prate om problemene mine. Dermed lager jeg ikke noen unnskyldninger for han. Dersom han er forhindret i å delta i f.eks sosialt samvær fordi han er redusert, sier jeg tydelig i fra. Venner får beskjed om at han ikke kan være med fordi han var på fylla i går. Dette blir etterhvert pinlig for oss begge, vil jeg tippe.

AA er uaktuelt. Han har ikke noe til overs for religion, og AA blir for han for religiøst.

Vi har ikke vært sammen lengre enn 3 år. I perioder har det vært mindre, men så har det kommet tilbake. Går i hi om vinteren, våkner til våren, sol og utepils. Periodedranker, tenker jeg nå.

[Gjest Gjest]

AA er ikke religiøst i Norge i alle fall... De hevder at en "høyere makt" kan hjelpe, men det er opp til hver enkelt å definere dette begrepet. Det kan være egen vilje, kontakt med naturen og er opp til hver enkelt hvordan de vil definere dette. (men dette kan sikkert variere fra hvor man bor)

Jeg vet at dette kan virke merkelig, men det viktigste i AA er samværet og samholdet og mange kaller den "høyere makt" for samholdet og kontakten man får med hverandre i AA.

Det kan like gjerne være at han kan gå til en psykolog for å prate om sitt problem. Du er den siste som kan hjelpe han, egentlig, siden du er medmisbruker når du bor sammen med han. Du er medavhengig, men du får ikke fordelen av å ruse deg, men lever i den samme fortvilelsen som en rusmisbruker opplever.

Så lenge du ennå har tålmodighet, så støtt han men si at han bør søke hjelp og noen å snakke med. Det innebærer ikke innleggelse, men det kan hjelpe han til å SE sitt problem i et annet lys og modere sitt forbruk. Jeg tror ikke han selv synes det er så tilfredstillende å våkne opp i bakrus og ofte får man skyldfølelse og en følelse av oppgitthet som fører igjen til at man kan drikke mer...

Alkoholproblemer forskyves i samfunnet, dvs. at samme gruppe mennesker ikke opplever det konstant. Problemer ellers i livet, ytre press eller innestengte følelser som er uarbeidet, kan føre til at et menneske drikker for mye i lengre tid, mens noen år senere er det andre som opplever det samme.

Det er vanlig å skylde på samboeren for sin drikking nettopp fordi man føler seg kontrollert, men ikke bare derfor. Det hersker forskjellige meninger i f.skj. miljøer om hva som er akseptabel drikking. Denne forskjellen kan være veldig stor og en som drikker for mye vil ikke være enig med sin ektefelle automatisk om at totalavhold er løsningen.

Det er ikke alltid totalavhold er løsningen. De fleste sprekker og har ikke lært å drikke med måte og vil oppleve det som et stort nederlag for seg selv og overfor sine omgivelser og sine kjære.

Ikke ta opp problemet når han har drukket eller når han er fyllesjuk. Vent til han har fått kommet seg litt og er edru. Jeg har selv vært sammen med en periodedranker og jeg lot han være i fred når han var beruset eller fullsjuk.

Du kan si til han at du vil snakke med han om dette, dagen derpå og at han selv får bestemme når han føler seg i form til å høre på deg.

Det er riktig som du sier, at du må fortelle han hvordan du selv opplever det, men det er ikke sikkert det hjelper, men det kan bedre situasjonen.

Lykke til. Jeg vet du har det vanskelig når forholdet gynger på den grunnen den gjør nå, men sinne hjelper aldri mot en rusmisbruker.

Du må enten gi han en ærlig sjanse, tolere at han av og til sprekker, men å være direkte full to ganger hver uke, synes jeg er mer enn du skal la deg finne i og det må du fortelle han.

Spør han hvordan han selv liker å forholde seg til fulle folk når han er edru?

Jeg håper det ordner seg for dere begge to.

Du sier at dere bare har vært sammen i tre år, men tre år er ganske lang tid, i alle fall når du opplever forholdet uholdbart slik det er nå.

[Gjest Bare gjset]

Skjønner dealen her.

Hva er problemet?

Jo, det er som følger!!!

Han er en voksen mann som drikker for mye etter din mening, etter min mening også(bare så det er sagt).

Hva gjør du?

Jo, du blir frustrert, skal legge ut info på KG om åssen det går.

Føre statistikk over hvor mye/ofte han drikker,

egentlig kun for å få sympati og forhåpentligvis trøstende ord fra uvvitende(inkl,sånne som meg)folk. Tru?? Hva kan være grunnen til at han drikker på denne måten, har du spurt på en rolig voksen måte uten å kjefte eller være nedlatende mot han, tvilsomt. Han har det nok verre enn deg med seg selv, virker som du ikke ser det.

Prøv å snakk med han før du skal lage sympati "tråd " på KG.

Bruker å hjelpe det.

[Gjest Gjest]

Til siste gjest. En som er avhengig av rus, enten daglig eller i perioder ville sluttet om h*n ikke var avhengig. Men det er vanskelig å slutte i et samfunn der alle man kjenner drikker, selv om man drikker mer enn mange andre.

Og til trådstarter. Det er bedre at han selv fører statistikk for å se sitt eget mønster enn at du gjør det. Han kan skrive opp hvor mange enheter han har drukket mens han drikker, og gjøre en avtale med seg på forhånd om hvor mye han skal drikke den dagen. Les boka til Fanny Duckert: Alkohol og Livsstil, og be din mann lese den også:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=138833

Hvis du gjør fører protokoll, vil han føle seg kontrollert. Det er klart du har lov å skrive en dagbok, men du trenger ikke fortelle han om den.

Da vil han føle seg overvåket. Han føler seg sikkert overvåket allerede, det er noe de fleste som sliter med alkohol gjør fordi de vet at de drikker for mye, men ikke klarer å stoppe.

Jeg synes ikke trådstarter lager en tråd der hun er ute etter medlidenhet. Jeg tror hun trenger en kanal der hun får luftet sin frustrasjon og kanskje får gode råd. De flest tråder på kg handler om problematikk i en eller annen form, men de færreste er ute etter medlidenhet. Det er i alle fall ikke slik jeg har oppfattet dette...

[Tiit]

Dersom han selv innser at han har et problem (etterhvert dersom du er tydelig og ikke dekker over ham) kan han gjennom lege eller sosialkontor få henvisning til samtaler med Rusteamet. Det er knyttet opp mot sykehusene, og er således poliklinisk behandling. Her hos oss (utkantstrøk) kommer psykolog fra rusteamet til kommunen en dag pr. mnd for samtaler med de som er henvist.

[Nabodama]

Jeg synes faktisk trådstarter fortjener sympati, jeg. For drikkingen også hardt utover den som bor sammen med vedkommende.

Jeg har erfaring med alkoholproblemer selv gjennom at søsteren min hadde store problemer i flere år. Hun innså aldri selv at hun hadde noe problem, og det var tungt for oss som var nærmest henne.

Hun hadde samme drikkemønster som din samboer, hun drakk noen ganger pr uke, var aldri borte fra jobb osv.

Etterhvert økte drikkingen, slik at min far kjørte henne til og fra jobb. Alt for å beskytte henne.

Jeg tror det er helt riktig av deg at du har sluttet å unnskylde ham, men forteller sannheten når han ikke kan delta på noe pga drikkingen. Da er det han selv som må ta ansvar, og ikke du. Tror det kan føre til at han begrenser seg mer. Jeg tror likevel det kan bli vanskelig å få ham til å innrømme eller forstå at han har et problem.

At han bagatelliserer drikkingen sin, og gjør det til ditt problem, er nok fordi han ikke vil innse at han drikker for mye, eller fordi han allerede har dårlig samvittighet.

Endret 19. mai 2006 av Nabodama

[Gjest Sexy Cath]

1-2 ganger i uka? Det er nå helt normalt. Kanskje ikke å drikke seg full hver gang men å ta seg to tre øl 2 ganger i uka er noe de fleste i min krets gjør.

←

da vil jeg påstå at du er en mini-alkoholiker. å drikke to ganger i uken er drøyt. og ikke minst smakløst men det har jo ingenting med saken å gjøre.

[Gjest ts]

Skjønner dealen her.

Hva er problemet?

Jo, det er som følger!!!

Han er en voksen mann som drikker for mye etter din mening, etter min mening også(bare så det er sagt).

Hva gjør du?

Jo, du blir frustrert, skal legge ut info på KG om åssen det går.

Føre statistikk over hvor mye/ofte han drikker,

egentlig kun for å få sympati og forhåpentligvis trøstende ord fra uvvitende(inkl,sånne som meg)folk. Tru?? Hva kan være grunnen til at han drikker på denne måten, har du spurt på en rolig voksen måte uten å kjefte eller være nedlatende mot han, tvilsomt. Han har det nok verre enn deg med seg selv, virker som du ikke ser det.

Prøv å snakk med han før du skal lage sympati "tråd " på KG.

Bruker å hjelpe det.

←

Hei bare gjset

Jeg hadde ikke tenkt å føre statistikk på hvor mye/ofte han drikker. Men tror det hjelper å skrive ned tankene mine.

Mannen er en kjempekar på de fleste områder. Det er derfor jeg er sammen med han. Flink med barna, flink i huset, en mesterkokk, faglig veldig sterk, morsom og en spennende og utfordrende samtalepartner. Så det er ikke sånn at vi ikke har snakket sammen om dette før. Og jeg har verken for vane å være kjeftete eller nedlatende. Men benektningen ifht problemet er til tider så total, at det ikke er mulig å diskutere. Dette er sikkert også en av grunnene til at jeg ekploderte så totalt.

Det er en vanlig tanke at det er problemer som ligger til grunn for stort alkoholbruk. Jeg er ikke så sikker på at det alltid er sånn. Jeg tror noen ganger folk bare liker rusen, har gode opplevelser knyttet til den, og etterhvert søker den oftere og oftere. Til tross for at rusen etterhvert ikke gir samme effekt og gode opplevelser, så husker hjernen de gode effektene rusen hadde i begynnelsen, og hjernen " velger" å glemme de ufordelaktige konsekvensene. Enda ulempene ligger nærmest i tid. Spillavhengige søker gleden i å vinne, enda de har tapt de siste 30 gangene. Den narkomane håper på effekten fra de første skuddene, bryr seg lite om de kjedelige konsekvense sise års rusbruk har gitt dem i fht kriminalitet, prostitusjon, pengemangel og utstøtelse fra samfunnet for øvrig.

Du må gjerne kalle dette en sympatitråd. Jeg ser på det som en tråd for at jeg ikke skal glemme. For jeg tror at min hjerne er likedan innrettet som min manns hjerne. Hjernen min fokuserer mest på de positive sidene hans. Når helgen kommer og han igjen er dritings blir jeg skuffa, lei meg og irritert. Jeg overser at jeg er konstant på vakt. Etter perioder med mindre alkoholbruk, har jeg nesten glemt at det dette har vært et problem, men det slår meg hardt i bakhue når vi er der igjen.

Etterhvert har jeg imidlertid skjønt at dette er ekstremt energikrevende, energi som kunne blitt brukt på langt mer konstruktive og givende opplevelser. Jeg ønsker ikke å leve slik, men jeg elsker min mann. Det er derfor dette er så vanskelig. Dersom det ikke skjer en endring, så skjønner jeg at jeg er i fare for å forbli i (for meg) en usunn og nedbrytende tilstand. Men jeg er ingen ekspert på dette. Og derfor søker jeg støtte og konstruktive innspill.

Vær snill å ikke lese tråden hvis dette blir for provoserende for deg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er helt riktig av deg at du har sluttet å unnskylde ham, men forteller sannheten når han ikke kan delta på noe pga drikkingen. Da er det han selv som må ta ansvar, og ikke du. Tror det kan føre til at han begrenser seg mer. Jeg tror likevel det kan bli vanskelig å få ham til å innrømme eller forstå at han har et problem.

At han bagatelliserer drikkingen sin, og gjør det til ditt problem, er nok fordi han ikke vil innse at han drikker for mye, eller fordi han allerede har dårlig samvittighet.

←

Takk for innspill.

Etter mitt skremmende utbrudd på 17. mai har han nå innrømmet at det er et problem. Han deltok i går på en sammenkomst der han (iflg han selv) drakk 1 øl. Forteller om opplevelsen som veldig spesiell. Som å observere et teater der han selv ikke har noen rolle. Han hadde snakket mye med en dame som også var edru, og som hadde en mann med tilsvarende problemer som han selv. Han sier han synes det var skremmende å høre på henne. Hun hadde mange de samme tankene og opplevlesene jeg beskriver for han. Han vil at jeg skal bli kjent med henne.

Jeg er veldig spent på fortsettelsen.

[Gjest Gjest]

Til siste gjest. En som er avhengig av rus, enten daglig eller i perioder ville sluttet om h*n ikke var avhengig. Men det er vanskelig å slutte i et samfunn der alle man kjenner drikker, selv om man drikker mer enn mange andre.

Og til trådstarter. Det er bedre at han selv fører statistikk for å se sitt eget mønster enn at du gjør det. Han kan skrive opp hvor mange enheter han har drukket mens han drikker, og gjøre en avtale med seg på forhånd om hvor mye han skal drikke den dagen. Les boka til Fanny Duckert: Alkohol og Livsstil, og be din mann lese den også:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=138833

Kjære gjest.

Takk for innspill. Boken har jeg hørt om tidligere, men det var bra du minnet meg på den. Den er herved bestilt. Kunne vel heller ikke gjort det før. Hva skal vel en uten alkoholproblemer med en selvhjelpsbok? 

Men takk igjen

←