vil ikke fordi jeg har barn :(

[aline]

jeg kjenner da opptil flere foreldre som drar på byen og tar seg en fest når de først har en "frihelg" hvor andre tar seg av barna deres, skjønner ikke helt hvorfor det skal være den største synd i verden.

hadde det vært slik at hun/du satt barnet hjemme hos foreldrene din hver helg for å dra på fylla og sjekke mannfolk (slik kanskje mange tenker på pga at de opplevde det selv i den aldere?) , så hadde jeg også reagert litt, men du sier jo at det ikke er det som er fakta.

men jeg reagerer nok litt på at du er litt kjapt igang med ny kjæreste, men innser gjerne at det er meg som er litt sær på slikt. jeg synes det er viktig å bli helt ferdig eller så ferdig man kan med forrige forhold, spesiellt når man har barn med eksen. sørge for at alt er ryddet opp i der og at det er greit å bevege seg videre.

etter kun få måneder (slik jeg oppfattet det?), så har jo tydeligvis ikke faren til barnet ditt blitt ferdig med forholdet enda?

jeg ville ryddet opp der først, vært sikker på at alt var på plass før jeg innvolverte meg med andre.

og, som andre sier, dropp mats, ikke gi ham verken fysisk eller mental oppmerksomhet når dere treffes i fylla.

Jeg skjønner godt at han tidlig i tyveåra ikke er klar til å bli sammen med en med barn, det hadde ikke jeg vært i den aldern heller, men da får han la helt vær også da, ikke bare litt.

og holder du deg helt unna, så må han velge å risikere følelser eller kutte helt.

sånn det er nå, får han seg jo litt med en han tydeligvis liker (siden han er redd for å få følelser dersom dere treffes også edru), men slipper å binde seg.

lykke til uansett.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

jeg kjenner da opptil flere foreldre som drar på byen og tar seg en fest når de først har en "frihelg" hvor andre tar seg av barna deres, skjønner ikke helt hvorfor det skal være den største synd i verden.

hadde det vært slik at hun/du satt barnet hjemme hos foreldrene din hver helg for å dra på fylla og sjekke mannfolk (slik kanskje mange tenker på pga at de opplevde det selv i den aldere?)  , så hadde jeg også reagert litt, men du sier jo at det ikke er det som er fakta.

men jeg reagerer nok litt på at du er litt kjapt igang med ny kjæreste, men innser gjerne at det er meg som er litt sær på slikt. jeg synes det er viktig å bli helt ferdig eller så ferdig man kan med forrige forhold, spesiellt når man har barn med eksen. sørge for at alt er ryddet opp i der og at det er greit å bevege seg videre.

etter kun få måneder (slik jeg oppfattet det?), så har jo tydeligvis ikke faren til barnet ditt blitt ferdig med forholdet enda?

jeg ville ryddet opp der først, vært sikker på at alt var på plass før jeg innvolverte meg med andre.

og, som andre sier, dropp mats, ikke gi ham verken fysisk eller mental oppmerksomhet når dere treffes i fylla.

Jeg skjønner godt at han tidlig i tyveåra ikke er klar til å bli sammen med en med barn, det hadde ikke jeg vært i den aldern heller, men da får han la helt vær også da, ikke bare litt.

og holder du deg helt unna, så må han velge å risikere følelser eller kutte helt.

sånn det er nå, får han seg jo litt med en han tydeligvis liker (siden han er redd for å få følelser dersom dere treffes også edru), men slipper å binde seg.

lykke til uansett.

←

Tusen hjertelig takk for et innholdsrikt og fornuftig svar!

Jeg har en ulempe ved meg selv, at jeg blir fort forelsket. Denne innrømmer jeg og jeg vet at det har med min dårlige selvtillit å gjøre. Er egentlig lite jeg kan gjøre med det.

Jeg vet jo også at sånn som mats er nå hadde han ikke blitt noen bra figur i et forhold med ei som har barn, men jeg lever alltid i håpet om at folk kan forandre seg. (Vet det er dumt, men...)

Når det gjelder barnefaren så er det ikke mye å si lenger. Det er tre dager siden han ødela ALL morro for meg da jeg var ute, begynte å bråke med mats osv, mens i går fortalte han meg at han hadde blitt intressert i en annen jente på nett. Han var plutselig kald og jævlig, og det skremte meg litt. Men jeg er jo glad for hans del.

[aline]

Tusen hjertelig takk for et innholdsrikt og fornuftig svar!

Jeg har en ulempe ved meg selv, at jeg blir fort forelsket. Denne innrømmer jeg og jeg vet at det har med min dårlige selvtillit å gjøre. Er egentlig lite jeg kan gjøre med det.

Jeg vet jo også at sånn som mats er nå hadde han ikke blitt noen bra figur i et forhold med ei som har barn, men jeg lever alltid i håpet om at folk kan forandre seg. (Vet det er dumt, men...)

Når det gjelder barnefaren så er det ikke mye å si lenger. Det er tre dager siden han ødela ALL morro for meg da jeg var ute, begynte å bråke med mats osv, mens i går fortalte han meg at han hadde blitt intressert i en annen jente på nett. Han var plutselig kald og jævlig, og det skremte meg litt. Men jeg er jo glad for hans del.

←

jeg kjenner igjen både det å bli fort forelsket og det å ha dårlig selvtillit, var akkurat likedan selv, og har vel fremdeles tendensen, bare at jeg nå holder igjen.

ta litt avstand fra menn, hold igjen selv om du føler forelskelsen og prøv å jobb med selvtilliten din først og fremst. jobb med å bli din egen beste venn, med å si nei til ting du ikke vil (som ikke har noe med barnet å gjøre selvsagt), og når du har tid til å gjøre ting mens andre har barnet ditt, sørg for at du prioriterer ting DU ønsker å bruke tiden på for din egen del, uavhengig av hva andre mener du burde.

det er mye viktigere å fokusere på å finne selvtillit, få opp den delen.

og i forhold til barnefaren, det kan faktisk være reaksjoner fra ham fordi HAN kanskje ikke var ferdig med forholdet når du begynte å rote med en annen.

det kan skape sånne sinte reaksjoner, og en så lenge synes jeg du bør la ham være litt sint og sur jeg. prat med ham, la ham være dum og barnslig litt nå helt i starten. dere er nødt til å samarbeide resten av livet uansett, så det er veldig greit å ha ett ok forhold til hverandre.

neste gang du møter mats, synes jeg du skal si ifra at det ikke blir noe mer på fylla heller, at du ikke kan gjøre noe halvhjertet, for din egen del. men at det er helt greit, du trenger til deg selv nå uansett.

og senere også kan du oppleve at menn trekker seg tilbake pga at du har barn, du som har barn vet vel bedre en meg at livet BLIR annerledes med barn en uten, og ikke alle som ikke har barn er klar for den endringen. ikke alle som har barn ser på den endringen som en berikelse, for DE elsker jo ikke ungen din og ser underene i barnet.

[Usikker]

Jeg har en ulempe ved meg selv, at jeg blir fort forelsket. Denne innrømmer jeg og jeg vet at det har med min dårlige selvtillit å gjøre. Er egentlig lite jeg kan gjøre med det. 

←

Her mener jeg du tar feil - det er nemlig bare DU som kan gjøre noe med det. Helt okei å ha følelser, bli forelsket, sint, trist, lei - men det er DU som velger hva du skal gjøre med det. Det er bare DU som har styring med deg sjøl. Det er DU som må ta konsekvensene av dine valg (og kanskje barnet ditt også!!!!).

DU kan jobbe med å styrke både selvbilde og selvtilitt. Fryktelig vanskelig mange ganger - det vet jeg av egen erfaring (mye lettere å si dette til andre enn å gjøre noe med det sjøl!!!!). Men - det nytter.

Også er jeg enig med deg at Aline har et refklektert og fornuftig svar.

[valentino]

Et problem med å bli sammen med noen med barn er at dersom forholdet tar slutt så mister man kontakt med både jenta og barnet. Man utsetter seg altså for større fallhøyde når jenta har barn. Derfor vil jeg styre unna jenter med barn dersom jeg skal ut på sjekkemarkedet igjen.

Jenta har ingen større risiko da hun kun risikerer å minste kjæresten, og ikke barnet.

Endret 20. mai 2006 av valentino

[valentino]

Det ble slutt mellom meg og faren til barnet for noen måneder siden

←

Går det ikke litt fort i svingene her? Noen måneder er jo ikke mer enn noen uker.

[Gjest Gjest]

Ti tråpdstarter.

Helt enig med det siste innlegget ditt.

Er selv sjømannsfru,har vært det i 23 år.gifta meg som 20 åring.

Har selv gått ut av og til med en vennine.kan ikke bare sitte hjemme selv om man har barn.

Men har heller ALDRIholdt skjult for mann min at jeg gikk ut.