Har vi dummet oss ut?

[Isa Naemi]

Uff, det var ikke så lett. Men dere hadde vel noen tanker før dere sendte ut innbydelsene som dere syntes var lure? Har dere plass og råd til å invitere med følge da? Vi har valgt å invitere kjærester så lenge det er samboere og ektefeller. Måtte sette grensen ett sted, og da syntes vi det var lettere å sette en grense som var lik for alle. Vi er litt i tvil om hva vi skal gjøre med den ene kusinen som har blitt samboer etter at invitasjonene gikk ut - tror vi sier at han gjerne kan bli med hvis han vil (hvis det bare blir plass rundt bordet)... Men det er jo bare snakk om en person.

[Gjest Ninakanin]

Jeg synes det høres rart ut. Kjemperart, egentlig. Blir litt enten-eller politikk, mener nå jeg.

[Gjest Ninakanin]

Altså, at det bør være enten/eller. Ikke sånn blandedrit som sender pinlige signaler.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det høres helt greit ut. Jeg ville ikke syns det var merkelig å bli invitert alene hvis et søskenbarn gifta seg. Jeg er heldigvis et selvstendig menneske som fungerer på egenhånd i sosiale sammenhenger selv om jeg er gift - og i søskenbarns bryllup vil det uansett være mange kjente.

I mine øyne har dere ikke gjort noen tabbe.

[Susan Sto Helit]

Jeg synes dette kommer litt an på reiseveien til søskenbarn, og hvor mye kontakt dere søskenbarn har med hverandre.

Hadde jeg måttet reise langt, hadde jeg nok ønsket å ha med min kjære, men var det bare et bryllup jeg kunne reise på dagstur til, så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha min bror som bordkavaler, og samtalepartner denne dagen.

Hvis det er en økonomisk og/eller plassmessig grunn for at dere har valgt som dere har valg, ville jeg bare oppgitt det til de som spør.

Vi har sett oss nødt til å kutte allerede i tanter og onkler. (Ikke alle som er invitert.) Søskenbarn hadde vi verken hatt råd eller plass til. Synes søskenbarna deres skal være glade for at de er invitert, jeg, og så får de heller velge om de vil eller ikke vil komme utifra de rammene dere har satt.

[Fakse]

Jeg synes det er rarere å ringe etterpå for å endre på invitasjonen enn å invitere søskenbarn uten partner. Så når invitasjonen først er sendt så synes jeg ikke dere bør gjøre noen forandringer. Litt kjipt å bli invitert som en slags nei-forresten-gjest...

[kitekatt]

Jeg synes at så lenge dere forklarer hvorfor til de som ringer og spør, så er det greit

[Eliza Doalot]

Jeg synes det er rarere å ringe etterpå for å endre på invitasjonen enn å invitere søskenbarn uten partner. Så når invitasjonen først er sendt så synes jeg ikke dere bør gjøre noen forandringer. Litt kjipt å bli invitert som en slags nei-forresten-gjest...

←

Det er jeg ikke enig i.

Om dere ikke akkurat har dummet dere ut synes jeg dere har gjort et dårlig valg. Og hadde jeg vært dere hadde jeg nok prøvd å rette det opp.

Å ringe søskenbarna deres (ihvertfall de med langvarig følge)å innrømme at dere har tatt en gal beslutning, ser jeg ikke som noe problem. Jeg hadde ikke følt meg som noen B-gjest av den grunn.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke dere har dummet dere ut siden alle søskenbarn er invitert på like vilkår, dvs. uten partner.

Du har sikkert god kontakt med dine søskenbarn, så ring og forklar hvorfor invitasjonene ble slik, at dere enten måtte invitere bare slekt eller ingen.

Det er mange som ikke vil komme uansett, avhengig av jobb og reisevei.

Hvis du har mailadr. til dine søskenbarn, ville jeg sendt en fellesmail og forklart årsaken og at dere måtte ta et valg og at du nå kontakter dem siden det har oppstått uklarhet rundt om samboere og ektefeller også er inviterte.

Jeg ble invitert på 30 årsdagen til ett av mine søskenbarn, uten min samboer. Jeg reagerte ikke på det, men han ble sur og mutt. Det endte med at jeg ikke gikk, men jeg regner med at han hadde spolert dagen uansett. Det er heldigvis en eks i dag.

[Eliza Doalot]

Jeg synes ikke dere har dummet dere ut siden alle søskenbarn er invitert på like vilkår, dvs. uten partner.

Du har sikkert god kontakt med dine søskenbarn, så ring og forklar hvorfor invitasjonene ble slik, at dere enten måtte invitere bare slekt eller ingen.

Det er mange som ikke vil komme uansett, avhengig av jobb og reisevei.

Hvis du har mailadr. til dine søskenbarn, ville jeg sendt en fellesmail og forklart årsaken og at dere måtte ta et valg og at du nå kontakter dem siden det har oppstått uklarhet rundt om samboere og ektefeller også er inviterte.

Jeg ble invitert på 30 årsdagen til ett av mine søskenbarn, uten min samboer. Jeg reagerte ikke på det, men han ble sur og mutt. Det endte med at jeg ikke gikk, men jeg regner med at han hadde spolert dagen uansett. Det er heldigvis en eks i dag.

←

For det første synes jeg det er stooor forskjell på et bursdagslag og et bryllup. En gebursdag er en ganske ordinær fest. Et bryllup er en familiebegivenhet som jeg ihvertfall føler at det forventes at jeg prioriterer å delta i. For meg blir det merkelig å skulle gjøre det uten mannen min.

Når det gjelder å sende "oppklaringsmail" el for å unnskylde dere, synes jeg det er en veldig dårlig idè. Etter min mening får dere enten stå for valget dere har gjort, eller gjøre noe med det.

[Gjest Neffi]

Ja, jeg synes dere har valgt litt dumt.

Det er nok mange av dine søskenbarn som synes dette er merkelig. Men det er sikkert de som også forstår.

Føler du at dere kan forsvare valget deres uten at det er pinlig eller vanskelig har du gjort rett, føler du at du ikke kan forklare hvorfor dte ble slik med gode argumenter slik at du mottar forståelse er det kanskje ikke rett for dere.

[Gjest Gjest]

Slik jeg har forstått det så er grunnen til at dere ikke har bedt søskenbarnas partnere i bryllupet økonomien? Det trenger dere ikke forklare for noen og det er ikke noe å være flau over.

Det virker som dere har forsøkt å gjøre det beste og det er det viktigste.

Det er vanskelig å forstå at andre kan slite økonomisk hvis de ikke selv har disse problemene.

De som blir sure pga. at dere kun har invitert den ene, viser lite tegn til forståelse for deres livssituasjon. For meg høres det ut som dere har prøvd å tenke på alle men ikke har fått kabalen til å gå opp.

Det er ikke noe å være flau for. Dere kunne valgt å utelate å be søskenbarn, men for meg virker det som om det er en velment tanke.

[Gjest Neffi]

Har dere like god kontakt med alle?

- er det like naturlig med alle søskenbarna, eller finns det de som også er deres venner?

[Floja Felíz]

Dere har ikke "dummet dere ut", dere står jo fritt til å invitere dem dere vil.

Personlig ville jeg invitert de "langvarige forholdene" (type samboer, forlovet, gift) i alle fall, men det handler jo ofte om plass og budsjett, opg folk flst forstå vel.

←

Dette er jeg enig i. Jeg tror de fleste vet hva det koster å arrangere bryllup, og det er dårlig gjort å bli sur over at partneren ikke er invitert. Vi skal invitere søskenbarn og de av partnerene deres som vi kjenner og har hatt kontakt med (det er jo gjerne de som er i langvarige forhold). Ellers inviterer vi bare søskenbarna uten partner.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er veldig rart å be bare søskenbarn. Jeg hadde ikke gått i det bryllupet, selv om jeg er selvstendig syns jeg min mann er like mye familie som meg selv, så enten kan man invitere oss begge eller la være. Hvis jeg ikke hadde blitt invitert i bryllup i hans familie hadde jeg følt at de ikke brydde seg særlig om meg.

Jeg inviterer de søskebarn jeg har kontakt med, med partner, og utelater de jeg ikke har sett på mange år. Jeg syns det er en naturlig oppdeling. Jeg ville prioritert å ha et billigere bryllup og heller invitere alle jeg syns burde ha vært invitert, i stedet for å utelate folk og såre noen. Selv om en del kansje syns det er greit tror jeg også en del blir såret, og føle seg utenfor.

Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for noen i mitt bryllup, og jeg vil at alle mine gjester skal trives og ikke for eksempel syns det er rart å gå uten partneren sin, som kansje har vært en integrert del av familien i 10 - 20 år.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært søskenbarn som ble invitert uten partner hadde jeg nok tenkt at

Ja, de har invitert meg for å være sikker på å få flott gave, men partneren min har de ikke invitert.

Og nei, jeg hadde ikke gått.

Hadde det ikke vært bedre å bare invitere de søskenbarna dere har best kontakt med - sammen med partner.

[Wonders]

Jeg og partneren min er invitert til søskenbarnet mitt i sommer på bryllup, mens sisters sin type ble ikke invitert.

Bruden spurte meg om hvordan det skulle løses, slik som deg.

Nå er jeg og typen stabile og begynner på 5. året sammen, mens sisters og typen er on- off hele tiden.

Jeg sa; Vel, hun og typen har slått opp, og nå er de sammen igjen, og ett halvt år er de nok slått opp igjen,,,Og jamen hadde jeg rett , og sisters synes ordningen var helt topp. ohhh lettet over at de som giftet seg fikk rett info, men litt kjipt det er slutt mellom sisters og typen

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rart. Hadde blitt skuffa hvis jeg ikke hadd blitt bedd i bryllup til mannens søskenbarn, og han hadde blitt bedd.

Pussig tankegang på noen.

[pusla]

I min familie er det vanlig å invitere alle søskenbarn med følge, men jeg synes ikke det nødvendigvis er galt å ikke gjøre det. Dette kommer jo an på hvor godt dere kjenner partnerne og hvor lenge de har vært sammen og sånt. Kjæresten min er bedt i min kusines bryllup til sommeren, men ingen i slekta har hilst på han enda. Det blir jo sikkert litt kjedelig for han, og i sånne tilfeller synes jeg det er helt greit å be uten følge (men veldig hyggelig at jeg får ta han med såklart).

Hvis alternativet er å ikke be søskenbarn i det hele tatt, synes jeg det må være greit å be uten partnere. Reaksjoner får man vel uansett når det gjelder hvem man ber og ikke.

Endret 19. mai 2006 av pusla

[lillesky]

Jeg er enig med Piper.

Og synes Grooo sitt forslag var fint.

Det er bedre å ikke invitere, enn å bare invitere den ene. Jeg hadde ikke gått i bryllup uten min samboer.

Nå er det jo for sent, men hva med å invitere søskenebarn m/ partner kun til kaffe og kaker?