Svigerinne aaaaaargh!

[Gjest Gjest_minnea_*]

Hei!

Trenger noen råd her jeg. Har en svigerinne, de har barn på samme alder som mitt barn, bor i nærheten og jeg er nødt til å ha noe kontakt med henne. Men, hun irriterer vettet av meg! Jeg har aldri sett noen som er sååååå gode til å finne feil hos andre og tro selv at hun er perfekt! Det går ikke en gang jeg er der at hun må komme med negative kommentarer om mine eller hennes venner, bekjente eller andre personer i en eller annen sammenheng. Det kan være andres barneoppdragelse, hverdagslie prioriteringer, økonomiske prioriteringer, forhold, venneforhold, rent personlige ting etc etc. Jeg kjenner jeg bare blir så vanvittig provosert av at hun ikke kan la andre få styre med sitt og sine uten at hun har noe å hakke ned på!! Før så bare jattet jeg med med jaha og sier du det, men jeg klarer ikke høre på det lenger jeg. Nå begynner jeg helt konsekvent å snakke om noe heeeeeeeeeeelt annet når hun begynner. Hun syns vårt forhold er helt topp, mens jeg syns jo da ikke det. Jeg har ikke lyst til å gjøre meg uvenns med henne heller- dette fordi vi uansett kommer til å forholde oss til hverandre pga vi bor tett og familieforhold og barn i samme alder- vil jo ikke at de skal lide pga av dette.

Har dere noen tips om hvordan jeg kan takle henne???

[Gjest Gjest]

Slitsom situasjon det der! Vil du ikke ta det opp med henne, kan du ikke gjøre så mye mer enn det du gjør nå - snakke om noe annet!

Du kan jo begynne å stikke litt i henne med å påpeke HENNES feil! Når hun kritiserer noen eller noe, kan du trekke en paralell til hennes liv. Viss hun sier at det barnet er sånn og sånn, kan du si "men gjør/er aldri ungen din sånt?" med en uskyldig og søt stemme!

Prøv å ha det litt gøy med henne, så lar du kanskje vær å irritere deg!

Lykke til!

[Gjest Lovegeckos]

Forferdelig slitsomt.

Jeg hadde en kollega som var på samme måte. Måtte jo forholde meg til henne også. Til slutt var jeg bare superpositiv og blid, var aldri enig i kommentarene om andre eller annen elendighet, være seg på jobben eller i verden forøverig. Hun er fremdeles en grinebiter, men hun er det litt sjeldnere når jeg er tilstede, og jeg føler ikke at jeg blir dratt med ned i dritten for jeg er jo positiv

[Gjest Gjest_minnea_*]

He he. ja mange ganger jeg har innmari lyst til å si svare henne med å trekke en paralell ja, men må innrømme at de øynene mine da hadde ikke vært søte og uskyldige men irriterte og tonen krass He he.. Men jeg kan jo prøve å beherske meg og se om det fungerer ja... Bare mange ganger så er det ofte slik at andre ikke har gjort slik som dem og jeg egentlig tror hun er missunnelig.. Kunne sikkert sittet og skrevet et km langt innlegg om alle de negative utsagnene hun kommer med om andre. Skulle ønske jeg ikke tok meg bryderiet med å irritere meg, men irritasjonen kommer stadig vekk snikende..

[Gjest Gjest_minnea_*]

Forferdelig slitsomt.

Jeg hadde en kollega som var på samme måte. Måtte jo forholde meg til henne også. Til slutt var jeg bare superpositiv og blid, var aldri enig i kommentarene om andre eller annen elendighet, være seg på jobben eller i verden forøverig. Hun er fremdeles en grinebiter, men hun er det litt sjeldnere når jeg er tilstede, og jeg føler ikke at jeg blir dratt med ned i dritten for jeg er jo positiv

←

Smitt over all verdens positivitet på meg Jeg også har prøvd mange ganger å vri ting over til at det er hyggelig og koselig, men hun er ekstrem!! He he, men takk skal prøve å møte henne med en overdrevet positiv holdning til det meste!

[Gjest Gjest]

Vi har valgt å holde litt avstand til min svigerinne. Dette fordi hun utnytter alle rundt seg, og da spesielt foreldrene sine. I perioder har hun vært direkte stygg mot de, og spillt på alle strenger slik at de skal få dårlig samvittighet: Dere er mer glad i søskene mine enn meg/ingen er glad i meg/alle andre har feil/dere respekterer ikke meg osv.

Det har vært en anstengt tone når vi har vært samlet, derfor velger vi å være minst mulig sammen med henne. Vi orket rett og slett ikke mer av kranglingen og endeløse diskusjoner som alltid ender gråt. Ei heller var det ikke hyggelig å overvære hakkingen på foreldrene.

Om du ikke ønsker å si noe til svigerinnen din, så er kanskje litt avstand godt for dere begge. Man trenger ikke være uvenner selv om man ikke renner ned dørene til hverandre hver uke

[Gjest Piper]

Jeg hadde sagt: "oh, ja, det er grusomt hvor forferdelig alle andre er, og at vi er så perfekte at ingen kan måle seg med oss". Tar hun ikke hintet da, ville jeg sagt i klar tale hva jeg mente om slikt.

[Pusekatt]

Et syrlig "Alle kan ikke være like perfekte som deg, vet du" gjør ofte underverker i slike situasjoner.......

[Gjest Gjest_minnea_*]

Jeg renner ikke ned dørene der, men er der for at barna skal få leke sammen. Jeg har kuttet ut å komme dit for at jeg har lyst til å ha noen å skravle med, da finner jeg heller på noe annet.

Blir nok fint imorgen da hun og familien skal spise på samme sted som oss og en del av vennene våre skal være der. Da sitter hun der og er bedrevitende om alt, smiler og jeg vet alt "dritten" hun tenker om de andre. Lurer på hva hun sier om meg og mine når ikke jeg er tilstedet jeg??

[Gjest Gjest]

En venn av meg nekter konsekvent å høre på sladder og nedsettende ord om andre. Han sier bare rett ut at alle har feil, så han orker ikke høre mer om det...

Det har ikke gjort han til uvenner med noen, men ingen snakker dritt om andre i omgangskretsen mens han er tilstede.

Han sier dette i en saklig tone, uten å være sur. Det får han respekt for.

Hvis det er vanskelig for deg å være så direkte og svigerinnen din er håpløs, så si at du vet om problemet, men at du ikke tror det er så stort, og unnskyld alle hun slenger dritt om og fortell henne hva du tror er årsaken eller hvorfor du ikke tror det er så ille som hun framstiller det.

Da vil hun sannsynligvis finne ut at det ikke nytter med deg. Grunnen til at hun er sånn, kan være lavt selvbilde eller misunnelse. Det er sikkert ikke noe hun kan for, men om du snakker pent om de hun snakker dritt om, så kanskje hun lærer noe også?

[Gjest Gjesta]

Det virker kanskje som hun trenger å trykke alle andre ned, for å klarte selvtillitten sin opp selv. Siden det er svigerinnen din så er du nødt til å forholde deg til henne, derfor ville jeg sagt det til henne. utrolig slitsomt, har hatt noen "venninner" som har vært sånn..

[Gjest Gjest]

Jeg føler av og til at jeg ER sånn! Sånn som svigerinnen din altså... jeg liker det ikke, men det blir bare sånn! Det er så mye lettere å snakke om alle ting som ikke er som det skal, enn om ting som bare er fint og flott. Jeg mener selv at jeg hverken har dårlig selvbilde eller dårlig selvtillit, men jeg ELSKER å filosofere og analysere.... muligens derfor jeg prater om "andre", for å analysere deres "problemer", jeg vet ikke. Men jeg er ikke bare sånn, jeg er også flink til å la mine analytiske interesser komme vedkommende til gode, jeg har ikke problemer med å snakke fint om de som fortjener det. Jeg er også flink til å gi komplimenter og er mange ganger den første til å dra frem det positive i en situasjon/ person.

Men saken er altså den at jeg føler meg mange ganger veldig negativ og kritisk til andre, jeg prøver å skjerpe meg hele tiden! Egentlig så tror jeg alle kan være litt sånn ( selv om svigerinnen din nok er litt verre enn de fleste), jeg liker bedre mennesker som er litt kritiske enn de som bare er glade og fornøyde! De som bare er fornøyde virker på meg litt falske.... jeg blir sliten av å hele tiden være med mennesker hvor alt bare er flott og fint - ikke en sky på himmelen, bare smil og latter! Det virker så anstrengt.... Men det er vel mest fordi min erfaring er at livet ikke er bare lyst og lett, derfor SYNEST JEG at det virker tilgjort når andre gir uttrykk for at alt er bare flott - hele tiden! Jeg vet selvsagt at dette i noen tilfeller er HELT feil, for noen er alt bare flott!!! Jeg er nok egentlig bare veldig misunnelig på de....

Men uansett, for å rådgi fra mitt ståsted: Fortell henne hva du mener! Si til henne i en seriøs (ikke sur) tone, at du synest at hun er veldig negativ til andre! Jeg trenger bare si det til meg selv for at jeg skal ta meg i nakken, så jeg er sikker på at hun vil skjerpe seg ved å høre det fra andre! Bruker du en sur tone til henne blir hun garantert sur, er du alvorlig og oppriktig vil hun helt sikkert tenke over hva du har sagt. Du kan jo spørre henne HVORFOR hun er så negativ til andre? så er diskusjonen igang! da er det bare å være ærlig!

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Høres ut som en følelsesvampyr denne svigerinnen din..

Jeg ville vært ærlig og fortalt at det blir for mye negativitet fra hennes side. Jeg har måttet si i fra til mange personer på jobben, men også en venn.. Det er ikke så lett, men det er jammen meg verdt det.

[Gjest Gjest]

Ta en alvorsprat med dama under 4 øyne. Fortell henne helt ærlig hva du mener om hennes oppførsel. Hun blir nok sinna og vil forsvare seg, men si klart fra at du ikke gidder mer nå. Hun må skjerpe seg. Så får du håpe at hun tar meldingen til etterretning.

Selvfølgelig risiko for at dama kan bli forbanna på deg eller knekke sammen og gråte en skvett, men den sjansen bør du ta.

Uansett er det ikke nødvendig å få svigerinna di som sin fiende eller i værste fall komme i slåsskamp med henne.

Barna er tross alt det viktigste og da er det bedre å leve med en sur/negativ svigerinne.

[Gjest æsj]

He he. ja mange ganger jeg har innmari lyst til å si svare henne med å trekke en paralell ja, men må innrømme at de øynene mine da hadde ikke vært søte og uskyldige men irriterte og tonen krass  He he.. Men jeg kan jo prøve å beherske meg og se om det fungerer ja... Bare mange ganger så er det ofte slik at andre ikke har gjort slik som dem og jeg egentlig tror hun er missunnelig.. Kunne sikkert sittet og skrevet et km langt innlegg om alle de negative utsagnene hun kommer med om andre. Skulle ønske jeg ikke tok meg bryderiet med å irritere meg, men irritasjonen kommer stadig vekk snikende..

←

Det kan være misunnelse, en av mine venninner klagde over at folk var misunnelige på henne men etter å ha snakket en stund så viste det seg at det var omvendt.

En nabo i borettslaget er konsekvent negativ til alt og når jeg ser henne komme på bussen, dukker jeg ned i håp om at hun ikke ser meg. Det er fælt at det skal være sånn, men jeg har bestemt meg for å si meningen min neste gang hun "overfaller" meg.