Elskerinnens 17.mai

[Gjest Nummer To]

I morgen er det 17.mai.

Det er et like stort dilemma hvert år. Jeg har vært sammen med min kjæreste i over ti år, han er fremdeles gift med sin kone. Det passer meg egentlig greit, jeg har ikke noe stor behov for at han skal flytte fra familien sin- klarer meg bra alene.

Men saken er, vi har to felles barn. De kjenner ham godt, og kaller ham "pappa". Han og kona har også ett felles barn (noe større), og i vår by er det ikke store 17.maitoget...

De kan møtes ved en tilfeldighet.

Hittil har de ikke gjort det, men det er ved hjelp av store doser flaks.

For meg er det greit å ha forholdet slik det er- men det krymper seg i meg når jeg ser kona i byen, med familien på 17.mai. Burde hun ikke få vite? Det er mange som vet, men ingen som har sagt noe. Heller ikke jeg, og jeg er heller ikke fristet til å gjøre det. Jeg ser at jeg kan ha ubevisste egoistiske motiver her, men hittil har jeg altså valgt ikke å forfølge dem.

Det sprekker uansett, før eller siden. Hittil har det ikke gjort det, og det passer meg som sagt bra. Jeg trives veldig bra med min kjæreste, og har ikke egentlig noe ønske om at han skal forlate sin familie.

Men jeg synes jo på en sær måte synd på henne. Hun vet ikke, selv om han har vært sammen med meg nesten like lenge som de har vært gift!

Poenget er, i morgen har jeg en god sjanse til å "sprekke" nyheten.

Bør jeg det? Ikke for min del, men for hennes? Eller er det bedre for henne å ha det slik hun har det nå?

Meninger mottas med takk!

[Gjest Shadowlyn]

Synes ikke du skal gjøre det på 17. mai. Vent ihvertfall til en annen dag så hun slipper å ha den dagen ødelagt for alltid. Også for ungene dine og ungen hennes sin skyld.

[Gjest Piper]

Min mening er at jeg synes forferdelig synd på dine barn, som har en så egoistisk mor som det de har. Du tenker bare på deg og ditt, og bryr deg ikke mye om barna.

Hvordan tror du situasjonen blir, om dere plutselig møter hans familie i byen og de roper pappa og han overser de? Eller at konen hans får vite det, fordi dine barn løper bort til han og kaller han pappa?

Forstår ikke hvordan det er mulig å bli så egoistisk

Og om du skal fortelle det til henne, må svaret bli nei, for jeg sitter med en følelse av at du vil eventuelt gjøre det bare på "pur faen". Om du virkelig hadde villet at hun skulle få vite det, ville du vært voksen nok og ikek fått flere barn med denne mannen før alt var oppe og fremme.

[Brunhilde]

Jeg syns ikke du skal fortelle det i det hele tatt. Om noen skal fortelle henne om forholdet bør det være hennes mann, din kjæreste, ikke du og absolutt ikke en tilfeldig person, bare mannen hennes.

I innlegget ditt sier du at du har det greit og at du trives slik du har det. Jeg tror deg ikke helt. Så lenge du leker med tanken på å la din elskers kone få vite om din eksistens så tror jeg at du higer etter noe mer enn å være nummer to. Det er i så fall helt i greit.

Det som ikke er greit er at du tror det er for hennes del du vil fortelle det, fordi du syns synd på henne. Hadde det vært henne du hadde i tankene hadde du ikke gått inn i dette forholdet i første omgang...

Jeg tror ikke du har det lett og jeg ønsker deg en god 17. mai - måtte ting ordne seg til det beste for deg og barna dine.

[Gjest gjesta]

Nei synes ikke du skal fortelle det til henne. For det første er det noe du og din kjæreste bør bli enig om, og i såfall noe han bør gjøre. Ikke noe du gjør på pur faen for å ødelegge 17. mai for en uskyldig dame. Og tenk på barnet deres, vil du virkelig ødelegge for henne og?

[Velvet]

Om det er noen som skal fortelle henne det bør det være mannen hennes. Ikke elskerinnen som har fått barn med han.

Du sier at du vil fortelle det, ikke for din del men for hennes del... tror du at du gjør henne en tjeneste da? Sett deg i hennes sted, hvordan ville du likt det om en fremmed kom til deg (på 17.mai av alle dager) og fortalte om hennes årelange forhold til din mann og i samme slengen fortalte om deres felles barn?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg sa ikke at vi bodde i et lite samfunn, jeg sa bare at 17.maitoget var såpass oversiktlig at folk kan møte på hverandre...

Jeg registrere videre at det er egoistisk av meg, og vitner om uinderliggende motiver, hvis jeg "uforutsett" dumper innom denne damen på 17.mai. Så da lar jeg det være, ettersom jeg har gjort akkurat det i flere år og ikke synes det er så trist at det gjør noe.

Piper, jeg ble sammen men denne mannen da jeg var 17 år. Han var på det tidspunktet separert fra sin kone (han er 14 år eldre), og alle, inkludert han og jeg, trodde at det var skilsmisse neste.

Men himmel og hav, det kan godt være jeg bare er ego...

Endret 16. mai 2006 av lillesky

[Gjest Gjest]

10 år er jo ganske lenge...spiller vel da liten rolle når hun får vite det. Det er vel bare et tidsspørsmål om når boblen sprekker.

[Gjest gjest1]

1. Hvis dere har to barn burde jo problematikken dukket opp ganske ofte da, hvis dere bor i samme by. Både på tidligere 17. maifeiringer, og ved helt vanlige butikkturer.

2. Man forteller ingen kjipe ting på nasjonaldagen, og skal noen si det (på et senere tidspunkt) får det bli mannen hennes. Synes det virker enorm egoistisk å servere en sånn nyheten på barnas dag til en tilsynelatende intetanende kvinne

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Om det er noen som skal fortelle henne det bør det være mannen hennes. Ikke elskerinnen som har fått barn med han.

Du sier at du vil fortelle det, ikke for din del men for hennes del... tror du at du gjør henne en tjeneste da?  Sett deg i hennes sted, hvordan ville du likt det om en fremmed kom til deg (på 17.mai av alle dager) og fortalte om hennes årelange forhold til din mann og i samme slengen fortalte om deres felles barn?

←

Nok en gang, det koster meg overhodet ingenting å la være!

Det har jeg gjort flere ganger. Jeg og min kjæreste har det fint som det er, jeg bare lurte på om det var riktig av meg overfor henne å unnlate å flykte hver gang de kom i nærheten.... Men det er tydeligvis feil, så da flykter jeg heller, så pappaen ikke møtere ungene sine i byen

[Gjest Gjest]

1. Hvis dere har to barn burde jo problematikken dukket opp ganske ofte da, hvis dere bor i samme by. Både på tidligere 17. maifeiringer, og ved helt vanlige butikkturer.

2. Man forteller ingen kjipe ting på nasjonaldagen, og skal noen si det (på et senere tidspunkt) får det bli mannen hennes. Synes det virker enorm egoistisk å servere en sånn nyheten på barnas dag til en tilsynelatende intetanende kvinne

←

1. Vi bor i Oslo. Butikker er det mange av, særlig hvis du vet hvilke butikker din kjære frekventerer

2. Nasjonaldag eller ikke er vel det minste problemet her! Jeg bare registreres at de fleste synes at menn bør fortelle om utroskap, men damer bør det ikke.

Det er helt OK, det var derfor jeg spurte. For å gjenta for 110. gang- vi har det fint sammen. Jeg vet også at min kjære er en "feiging". Burde jeg si det til kona? Nei, er public opinion. Derfor gjør jeg ikke det

[snøfnugg]

Bare et spørsmål..hva sier du til barna dine? Hvis de spør om pappa f.ex. Hvor han er og sånn..

[snøfnugg]

...men man kan jo dumpe i noen selv om det er 1 million på Karl Johan.

[Gjest gjest1]

Ja, jeg mener ærlighet er viktig, og at du bør fortelle det. Bedre sent enn aldri.

Men: Tid og sted bør velges med omhu. Det er ikke riktig å sørge for at dere møtes tilfeldig på gata. Jeg mener du bør kontakte henne uten barna til stede. De er uskyldige og bør ikke utsettes for noe som kan oppleves som traumatisk.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Bare et spørsmål..hva sier du til barna dine? Hvis de spør om pappa f.ex. Hvor han er og sånn..

←

De kjenner pappa godt. Han er innom her et par ganger i uken, og er "pappa" for barna.

Pappa bor i et annet hus, fordi han bor med en annen familie. Barna vet også hva hans eldste barn heter, de har vært hjemme hos ham noen ganger.

Hvis barna ser ham i 17.maitoget, roper de "pappa!". Det vet han veldig godt, og er inneforstått med. Spørsmålet mitt var hvorvidt det er min jobb å unngå dette.

Jeg har tatt på meg den jobben før, og gjør det nok i morgen også!

Og til du gjest som mente at dette ikke var seriøst- har du vært på Rådhusplassen etter toget? Trodde ikke det, nei...

[Gjest Gjest]

...men man kan jo dumpe i noen selv om det er 1 million på Karl Johan. 

←

Jada, man skal jo ikke se bort i fra at man kan møtes i fantasier heller

Hvilke barn er det som bare godtar at faren er borte i uendelige tider, uten forklaring på hvor han er..?

Endret 16. mai 2006 av lillesky

[Gjest Gjest]

Ja, jeg mener ærlighet er viktig, og at du bør fortelle det. Bedre sent enn aldri.

Men: Tid og sted bør velges med omhu. Det er ikke riktig å sørge for at dere møtes tilfeldig på gata. Jeg mener du bør kontakte henne uten barna til stede. De er uskyldige og bør ikke utsettes for noe som kan oppleves som traumatisk.

←

Men isåfall tar jo jeg initiativ til det

Det ville aldri min kjæreste tillate meg. Og jeg ville vel ikke turt det selv heller.

"Hei, jeg heter XXXX, jeg har vært sammen med mannen din de siste 10 årene"- Nei, så tøff er dessverre ikke jeg- med mindre jeg ble overbevist om at det var det riktige å gjøre... Og det blir jeg jo ikke

[Gjest Gjest]

Hvis barna ser ham i 17.maitoget, roper de "pappa!". Det vet han veldig godt, og er inneforstått med. Spørsmålet mitt var hvorvidt det er min jobb å unngå dette.

Jeg har tatt på meg den jobben før, og gjør det nok i morgen også!

Og til du gjest som mente at dette ikke var seriøst- har du vært på Rådhusplassen etter toget? Trodde ikke det, nei...

←

Hvis dette er seriøst, så har dine barn både en umoralsk mor og far, og begge mangler samvittighet. Heldiggriser..

[lillesky]

Tråden er ryddet. Reglene.

- lillesky (mod)

[Gjest TS igjen]

Jada, man skal jo ikke se bort i fra at man kan møtes i fantasier heller

Hvilke barn er det som bare godtar at faren er borte i uendelige tider, uten forklaring på hvor han er..?

←

Min eldste er sju.

Han har spurt noen ganger, og fått til svar at pappa er hjemme hos seg selv, med kona og broren. Det godtar han glatt. Jeg sier IKKE at det er bra, men harn setter ikke spørsmålstegn vet det.