Mannen min er plutselig helt uengasjert!

[Gjest swift]

Jeg har PCOS, og regnet med å få begynne på pergo til høsten.

Men legen min har snudd siden sist, og mener vi må prøve naturlig enda ett år siden jeg er "så ung". Lite vits i å prøve når man er uten eggløsning.... Jeg har dermed tenkt å bytte lege.

Mannen min var så giret på å få hjelp så fort som mulig, men nå har han snudd tvert om. Etter beskjeden om at vi burde vente i enda ett år (noe jeg nekter å finne meg i) vil han ikke diskutere evnt legebytte, han vil ikke at jeg skal mase på fastlegen om hjelp, og han vil ikke diskutere prøving/baby/pergo/PCOS i det hele tatt! Kan ikke fatte at han har snudd slik over natten! Ikke har vi snakket mye om det heller, ikke har jeg mast, bare blitt enige om å prøve da, og det har jeg slått meg til ro med.

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå, ikke har jeg lyst til å ordne alt alene og "bak ryggen hans", og ikke har jeg lyst til å vente ett år til.

Jada, vi burde jo klare å kommunisere, men når han ikke vil snakke i det hele tatt om prøving er det ikke så lett å tvinge han..

Fortvilet nå..

[Holly Hobbie]

Skjoenner godt at du er fortvilet naa! Min mann var ogsaa litt frem og tilbake helt i begynnelsen av proeveprosjektet. Selv om jeg fikk paavist pcos, mente han at vi burde proeve uten hjelp en stund. Men da legen anbefalte aa soeke hjelp hos en spesialist med en gang, skjoente han alvoret. Naa er vi akkurat like ivrige begge to.

Kanskje har han faatt alt sammen litt opp i halsen dersom mye har dreid seg om proeving/pcos i det siste? Kanskje han bare trenger litt pusterom? Du kan jo proeve aa berolige ham med at det mest sannsynlig bare er deg som maa gjennom det meste "styret" mht. til aa faa pergo osv. Han maa vel ta en saedtest, bare for sikkerhets skyld, men det er nesten det eneste.

Uansett kan vel du bytte fastlege uten hans "godkjenning"? Det er jo en privat sak for deg? Kanskje du kan ha nytte av metformin, som er et diabetesmedikament men som ogsaa brukes av mange pcos. Dette er det greit aa diskutere med en spesialist enten du begynner paa pergo med en gang eller ikke. Saa mas mer paa legen, evt. bytt fastlege!!

Synes du boer gi mannen din bittelitt tid, og hvis han ikke snur, saa ville jeg tatt initiativet til en ordentlig, rolig samtale omkring dette. Hvorfor vil han vente? Er han forberedt paa at det kan ta tid selv utover det aaret dere venter? Og hvor lenge vil du vente foer du begynner paa pergo? Kanskje dere kan moetes paa halvveien?

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Kanskje han har fått overdose av prat om prøvingen?

[Gjest swift]

Kanskje har han faatt alt sammen litt opp i halsen dersom mye har dreid seg om proeving/pcos i det siste? Kanskje han bare trenger litt pusterom? Du kan jo proeve aa berolige ham med at det mest sannsynlig bare er deg som maa gjennom det meste "styret" mht. til aa faa pergo osv. Han maa vel ta en saedtest, bare for sikkerhets skyld, men det er nesten det eneste.

Synes du boer gi mannen din bittelitt tid, og hvis han ikke snur, saa ville jeg tatt initiativet til en ordentlig, rolig samtale omkring dette. Hvorfor vil han vente? Er han forberedt paa at det kan ta tid selv utover det aaret dere venter? Og hvor lenge vil du vente foer du begynner paa pergo? Kanskje dere kan moetes paa halvveien?

Lykke til! 

←

Takk for svar. Har dreid seg veldig lite om prøving i det hele tatt, eneste vi noensinne har diskutert er NÅR vi vil ha hjelp (som var til høsten), og at det kan ta laaang tid grunnet PCOS'n. Ingenting annet. Jeg har med vilje latt være å snakke om baby og prøving, for jeg vil ikke at det skal bli noe styr ut av det, hverken for han eller meg.

Men selvfølgelig er vi nødt til å diskutere NÅR og hvordan, men det brukte vi ikke lange tiden på. Derfor jeg ikke forstår hvorfor han ikke vil snakke.

Kanskje han har fått overdose av prat om prøvingen?

←

Har ikke vært prat om prøving hos oss, utenom fastsettelse av tiden for hjelp.

[Holly Hobbie]

Da virker det jo som han rett og slett ikke er saa keen, da. Hvertfall akkurat naa. Men hvis han har vaert ivrig foer, saa kan han jo bli det igjen? Jeg tror dere maa ta dere en prat, ellers tror jeg ikke du kommer til bunns i det...

Haaper det ordner seg.

[Gjest Gjest]

Dere skal være to om å lage barn. dessuten er det en fordel å kunne kommunisere dere imellom før man setter et nytt liv til verden.

Hvis han ikke føler seg klar for barn enda, bør dere vente. Barnet bør være ønsket.

Og hvis dere ikke klarer å snakke sammen, er det kanskje også lurt å vente.

[Gjest Gjest]

Menn bør si i fra selv når de ønsker barn. De kan ikke vimse rundt til de blir 60 år og lure på hvor det ble av barna, liksom.

Menn: skjerp dere, og ikke vær så passive og uengasjerte mht. familie/barn!

[Gjest Godjenta79]

Menn: skjerp dere, og ikke vær så passive og uengasjerte mht. familie/barn!

←

ENIG!

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere da? Kanskje han føler han er for ung?

[Gjest Gjest]

Kan det være mulig at da dere snakket om å få barn så trodde han at dette skulle gå "av seg selv", også er det blitt litt for virkelig for ham når man må gjøre så mye rundt det? Når det da blir snakke om prøving i 1 år og hjelp av spesialister er det kanskje nok til å slukke lysten i hvem som helst?

Litt dårlig formulert, men håper du skjønner hva jeg mener.

[Gjest -swift-]

Takk for svar allesammen!

Må innrømme at jeg har vært så opphengt i hva slags hjelp vi kan få og når og hvor og hvordan at jeg nok har snakket litt forbi mannen. :rødme:

Vi snakket ordentlig igår, og han er visstnok klar som et egg! Så nå skal vi iallefall prøve så mye vi kan på den naturlige måten , og så får vi se an når vi ber om hjelp.