Miranda Skrevet 16. mai 2006 #1 Skrevet 16. mai 2006 Jeg tar til stadighet min venninne i hvite løgne. I alle mulige sammenhenger. Jeg pleier ikke å bemerke for henne at jeg vet hun ikke forteller sannheten, for det betyr jo ikke noe. Det burde i allefall ikke bety noe... Men - det har bevirket at jeg tviler på henne, og kommer til å skamme meg når jeg ser det var sant det hun sa. Selv bruker jeg "aldri" hvite løgner. Da prøver jeg heller å unngå emnet. For meg er løgne galt. Hvite eller ei. Åpenbart er det flere som tar lett på dette. Kanskje jeg er en smule for seriøs? :klø: Hvordan har dere det med hvite løgne? Er det tillatt?
iselin Skrevet 16. mai 2006 #2 Skrevet 16. mai 2006 Kommer ann på hva slags hvite løgner da! Detr beste er å ungå tema...! Men hvis det er en overaskelse til noen,så ville det jo være dumt å si noe.....?
Miranda Skrevet 16. mai 2006 Forfatter #3 Skrevet 16. mai 2006 For å dekke over en overraskelse burde det være o.k, men ikke når det blir brukt som en undskyldning for noe...
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #4 Skrevet 16. mai 2006 Bruker ikke hvite løgener selv, eller svarte for den saks skyld. Hvorfor bemerker du det ikke, kanskje du kan si at du begynner å tvile på henne av den grunn, og kanskje hun lærer da... Iallfall blir litt mer bevisst på det hun sier.. Det er jo noen som lyver uten å merke det selv, og de trenger å få hvite at folk faktisk skjønner at de lyver...
Miranda Skrevet 16. mai 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. mai 2006 Jeg har tenkt på det noen ganger, når jeg helt klart ser det er en sannhet med modifikasjoner hun forteller. Tror jeg vil kommentere det en gang ja, når jeg tar henne på fersken. Hun mener jeg er godtroende. Og det var jeg nok også før i tiden. Det værste er når jeg tror hun lyver, og det viser seg at hun fortalte sannheten. Husker en gang hvor hun sa: "Jeg kom for sent fordi jeg kjørte på en rev". Den syntes jeg var for langt ute, men det var faktisk sant... Før kunne jeg distrahere fra disse tingene, men nå tar jeg alt hun sier med en klype salt. Vil i alle fall ikke at disse små-løgnene skal gå utover vennskapet...
Hu i Svingen Skrevet 18. mai 2006 #6 Skrevet 18. mai 2006 Det kommer litt an på hvorfor hun gjør det synes jeg. Jeg gjør det en gang i blant, men da er det gjerne fordi jeg ikke orker eller vil forklare det som det er. En konsekvens av bl.a. depresjon og lett sosialangst. Hvis hun er mer av typen vaneløgner er det mindre ok...
Miranda Skrevet 18. mai 2006 Forfatter #7 Skrevet 18. mai 2006 Jeg tror faktisk det er mer av vane, for i de fleste situasjoner ville det ikke ha vært noe som hadde krevet en forklaring. Jeg har bestemt meg for å "avsløre" henne neste gang. I allefall gjøre henne oppmerksom på at jeg forstår.
Hu i Svingen Skrevet 18. mai 2006 #8 Skrevet 18. mai 2006 Skjønner. Eksen min var vaneløgner, og det er virkelig til å bli gaaal av!
Nita Skrevet 18. mai 2006 #9 Skrevet 18. mai 2006 Jeg har som regel å prøve å være så sannferdig som mulig, men mener det finnes situasjoner hvor man kan ta en hvit løgn. Et eksempel er hvis venninnen din har tatt permanent hos frisøren og ser ut som hun har puttet hodet i tørketrommelen, da er på sin plass med en liten hvit løgn.....neida det ble ikke så galt, et par vasker så blir den permanenten helt topp
Hu i Svingen Skrevet 18. mai 2006 #10 Skrevet 18. mai 2006 Jeg har som regel å prøve å være så sannferdig som mulig, men mener det finnes situasjoner hvor man kan ta en hvit løgn. Et eksempel er hvis venninnen din har tatt permanent hos frisøren og ser ut som hun har puttet hodet i tørketrommelen, da er på sin plass med en liten hvit løgn.....neida det ble ikke så galt, et par vasker så blir den permanenten helt topp ← Har du virkelig venninner som tar permanent?
Nita Skrevet 18. mai 2006 #11 Skrevet 18. mai 2006 Noen år siden det da......jeg er jo ikke noen komfirmant akkurat brukte det bare som eksempel fordi jeg synes det er ganske dekkende for det jeg mente
Gjest gjest1 Skrevet 19. mai 2006 #13 Skrevet 19. mai 2006 Jeg har også en venninne som lyger og det i ett kjør. Som regel er det om helt usaklige ting, så jeg skjønner ikke hvorfor hun engang gidder! Nå er jeg så vant til det at jeg ler meg for meg, selv om det egentlig ikke er morsomt. Men hva skal man gjøre? Noe av det hun lyger mest om er alderen sin. Husker det ble ganske så pinlig da vi var på en konferanse i Paris i fjor. Da var det to stk som spurte henne og de trodde ikke på henne og hun ble skikkelig hissig og de to gav seg ikke (hun ene er dommer på tinghuset her i bergen og hun andre er aktor, var skikkelig rettsak spørsmål. hehe) hun påstod da at hun var 23 år mens hun egentlig er 37. Hallo???????
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå