Når skjønner man at man skal gifte seg?

[vinterbrud 010203]

Jeg bgynner snart å bli redd for meg selv..... Vi gifter oss om 8 uker og jeg er så innmari rolig. Vi begynte planleggingen i januar i fjor...og jeg var helt i hundre!... og folk rundt lurte på hvordan jeg ville være da bryllupet nærmet seg. Men det er så rart; jeg planlegger og koser meg virkelig med det. Men har ikke forstått at det er JEG som er bruden! Har dere andre bruder skjønt det?????

[Augustbrud02]

Jeg var helt rolig helt frem til jeg gikk ut av døre hos frisøren dagen bryllupet var jeg, så det er ikke alle som får denne nervøse følelsen og at det går opp for en. :D Jeg er kjempeglad for at jeg slapp å få en hel masse tanker og følelser omkring dette, for vi hadde så mye å styre med. Og jeg nøt dagen utrolig mye, og det var kanskje først da det gikk opp for meg hva som virkelig skjedde. Dagen var fantastisk, selvom jeg på forhånd ikke fikk sånne opplevelser som kanskje mange får.

Jeg har alltid tenkt på andres bryllup som noe enormt stort, men når man er midt oppi det selv blir det noe annet egentlig. Javisst er det den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt og det er så utrolig gode minner, og selvom jeg innimellom tenkte at "oi, det er meg denne gangen", så er jeg glad jeg slapp å tenke altfor mye på det og heller konsentrere meg om alt som skulle ordnes.

Må legge til at den første gangen jeg virkelig skjønte hva som skjedde lissom var da dørene inn til kirken gikk opp og alt jeg klarte å se var min mann. Da visste jeg at dette skulle bli en stor dag og at jeg var det lykkeligste menneske på denne jord.

[Gjest Anonymous]

Vi har alltid sett på oss som rolige sindige mennesker. Vi gledet oss til dagen selvfølgelig,men vi tok ikke av. Uansett - dagen før så begynte min mann å slite litt Han har alltid vært mr. Cool,men da sleit gutten og han kverka en halv flaske wiskey for å roe nervene. Uansett jeg merka ingenting og var så kald og rolig at frisøren også kommenterte at jeg var veldig rolig. Uansett det var når jeg stod ute med pappa på kirketrappene rett før vi skulle inn at jeg merka det kilte godt i magen.

Jeg har alltid visst at jeg ville gifte meg med min mann, men vi drøyde det ganske godt og tok ting helt med ro - stresset ikke og nøt å være kjærester og samboere lenge før vi gikk til det steget med ekteskap. :D

[Mailin]

Ikkje bli nervøs fordi du ikkje er nervøs, då!

Nyt heller at du nyter det!

:blunke:

[meta]

Jeg fikk en sånn "weeee, vi skal gifte oss" følelse denne uken. Da fikk vi en bekreftelse fra fotografen vår. De hadde skrevet "herved bekreftes tid til fotografering i forbindelse med deres bryllup. Vi har satt av god tid til dere." Og så sto det brudepar: nn og nn. Det er merkelig hvordan man kan bli "overstadig beruset" av sånne småting

Lykke til med de videre forberedelsene og kos deg masse :D

[Augustbrud02]

Jeg fikk en sånn "weeee, vi skal gifte oss" følelse denne uken. Da fikk vi en bekreftelse fra fotografen vår. De hadde skrevet "herved bekreftes tid til fotografering i forbindelse med deres bryllup. Vi har satt av god tid til dere." Og så sto det brudepar: nn og nn. Det er merkelig hvordan man kan bli "overstadig beruset" av sånne småting

Det fikk meg egentlig til å tenke på den aller første gangen jeg fikk en sånn følelse også, det var nemlig når vi fikk fastsatt tid for vielsen. Og gjennom hele planleggingen hadde jeg sånne glimt av en enormt lykkefølelse når vi fikk bekreftet bestillinger o.l. Og spesielt når vi fylte ut vielsesskjemaet der jeg skrev mitt nye navn for første gang. :D

[apple]

Eg forstår det vel eigentleg ikkje heilt endå, etter å ha vore gift i snart 4 månader... Men eg vart ikkje noko spesielt nervøs. Ei av dei mest openbarande opplevingane hadde eg kvelden før bryllaupet. Rett før eg gjekk for å leggja meg, så spurte forloveden min meg om eg var sikker på at eg ville dette. Då gjekk det opp for meg kva som eigentleg skulle skje, og eg vart så utruleg glad!! Sjølve bryllaupsdagen var så utruleg fantastisk, men eg måtte faktisk stoppa opp og tenkja litt av og til, at dette er faktisk oss som gifter oss!! Det var ganske merkeleg, men absolutt kjempegodt.