Blir menn "voksne" når de får barn?

[Meaty]

Jeg og samboer'n snakker om hvordan ting vil bli hvis vi får barn. Jeg har sagt til ham at jeg er redd for at jeg blir sittende med alt ansvaret, dvs bleieskift, trøsting, mating pluss alt som har med det offentlige å gjøre (sånn som legebesøk og barnehage).

Min samboer er en datanerd uten like, sitter oppe hele natta noen ganger og kikker på alskens rart på nettet. Og når det ikke er data så er det Gamecube som gjelder. Han er i det hele tatt litt treg til å ta fatt i ting som må gjøres

Men han sier han har veldig lyst på barn og jeg har sett ham sammen med småbarn mange ganger siden han er onkel til en hel drøss. Og jeg er sikker på at han vil være veldig flink til å ta seg av det som er "morsomt". Og han lover at han vil dele på ansvaret med meg.

Men hva er deres erfaringer, dere som har valgt å få barn med en "sånn en" som jeg beskriver? Har mennene deres forandret seg når de har blitt fedre? Er det først når de får holde sitt eget avkom i armene at de står frem og virkelig blir MENN?

[Gjest Emera]

Vel. Jeg er fristet til å si nei. Men det blir jo bare basert på min erfaring.

Jeg tror at akkurat dette bestemmes mye av hvordan svigermor oppdro duttelutten sin.

Hvis han er vant hjemmefra til at mamma har gjort alt, så kan han fort gli inn i den rollen når han selv stifter familie. Ikke nødvendigvis, selvfølgelig. Men jeg har sett det skje mange ganger.

Man kan tro at en ung mann blir selvstendig og selvhjulpen av å bo for seg selv. Men ofte ser jeg at så snart han flytter sammen med en kvinne så faller han inn i rollen som "sønn i huset" igjen. Selv om han har bodd for seg selv i mange år.

Så jeg tror det er viktig å snakke sammen på forhånd om dette.

Men bare for å ha sagt det; det finnes massevis av flotte, ansvarsfulle nybakte fedre der ute!

[Gjest gjest1]

Hvordan er han naar det kommer til fordeling av andre oppgaver? Tar han sin del av husarbeidet f. eks.? Har en foelelse av at det kan gi en liten pekepinn paa hvordan fordelingen av andre felles oppgaver vil bli i framtida.

Endret 15. mai 2006 av Sukkerert

[Gjest LoisLane]

Ikke tro at det å få barn vil gi deg en helt ny mann.

Det kan hende at han vokser med oppgaven (det gjør jo de fleste!), men vær forberedt på at det kan ta tid.

[Gjest Gjest]

Nei, nei, nei det er min erfaring! Han gledet seg og alt var rosenrødt, i dag har han ikke engang kontakt med sitt eget barn

[Gjest mamma til to]

Både ja og nei er min erfaring

Er selv datanerd, og var gift med en. Vi kunne fint sitte oppe hele natta for så å gå tidlig på jobb dagen etter. Så sånn sett var ingen av oss særlig voksne. I tillegg var min mann vant til at alt ble gjort for ham, alt fra vasking av tøy til utfylling av selvangivelse.

Etter at vi fikk barn så endret min manns atferd seg noe. Han tok ansvar for barna, det skal han virkelig ha. Han sto like gjerne opp om natta, for da fikk han jo sett yndlingsserien sin på dvd Men å blande flasker til dem, det klarte han ikke.

Han var fortsatt like barnslig og uselvstendig på en del områder, men når det kom til å ta seg av barna ble han voksen.

[Gjest Gjest]

Svaret i mitt tilfelle er nei. Gjør alt for å sno seg unna. Han "klarer" ikke ha jenta vår når hun begynner å kreve litt av han. Lite modent til å være snart 40år.

[shy]

Her er svaret ja, men litt sakte men sikkert for å si det sånn... Jeg tok vel mest ansvar i starten, og han lærte sakte og sikkert. Nå er han kjempeflink og klarer det meste alene.... tror han følte seg usikker i starten, og ønsket veiledning, men det har gått over nå....

shy

[Gjest Gjest1]

Det har vel en del med å la dem ta ansvar også. Jeg har inntrykk av at en del menn lar kvinner overta ansvaret helt automatisk, og at kvinner mer enn gjerne gjør det helt til de ikke ønsker det lenger.

[Gjest BagLady]

Jeg tror ikke jeg ville tatt sjansen på at en umoden mann plutselig skulle bli voksen bare fordi et barn kom til verden. Be ham bevise modenheten sin først.

Actions speak louder than words.

Endret 16. mai 2006 av BagLady

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke han vil forandre seg. Hvor gammel er han?

Det er en ting å være engasjert for en liten stund i nevøer og nieser, men en helt annen ting å få egne barn.

Hvor mye bidrar han med i hjemmet nå?

Er det du som står for nitti prosent av alt? Da ville jeg vært svært skeptisk.

Jeg har aldri ønsket meg barn, men jeg liker barn og de liker meg. Dvs. jeg liker dem så lenge samværet ikke varer for lenge og så lenge de ikke hylskriker osv.

Jeg er kvinne, og har aldri tenkt å få barn. Jeg er litt redd dem for de krever så mye..

[Missbumblebee]

Jeg tror nok at det kan ha mye med hva mor lar far få gjøre også jeg.. Dersom vi kvinner tar over alt av ansvar, så slipper jo mannen unna.

Men at et menneske skal forandre seg totalt er vel lite sannsynlig...

[Belit]

Min mann har ihvertfall tatt sin del av både gleder og plikter, og vel så det, enda han var ganske ung da vi fikk førstemann. Det gjør han forøvrig ellers når det gjelder husholdningsoppgavene også.

Men når jeg tenker etter så har han aldri vært en unnasluntrer på sånt heller. Og jeg tror jeg kan gi svigermor mye av æren for det, som en tidligere innlegger sier!

[Gjest Gjest]

kommer jo også an på om du lar ham slippe til. hjelper ikke å dytte ham unna de første årene fordi han ikke gjør ting "riktig", og så klage i etterkant over at han ikke gjør like mye av arbeidet som du.

min datamann er en kjempeflink far, men jeg har også passet på å la ham få anledning til å klare sdeg selv, blant annet ved at han fikk halvparten av permisjonen.

[Gjest gjest1]

Faren til mine barn var glad i barn, og elsket og le og tøyse med dem... jeg trodde han ville bli en superfar.

Det ble han ikke.

Han lekte med dem når det passet ham... ellers forandret han seg ikke en pøkk. Han ble ikke voksen. Han utsatte hele tiden det å bli voksen.

Når ungen blir født skal jeg roe meg,

når han er stor nok til å skjønne noe, da skal jeg roe meg... osv., helt til det kom til: tror du jeg skal slutte å leve på grunn av dere?

[viren]

Mens jeg gikk gravid brukte jeg tiden godt for å si det sånn, jeg fortalte mannen at siden jeg gikk 9 mnd gravid + fødsel fikk han belage seg på å ta mesteparten av jobben med bleieskift og opp om natten den første tiden. Jeg overdrev selvfølgelig, men det var for at han skulle forstå at vi var 2 om å få barn, det var vårt barn og vårt felles ansvar, ikke bare mitt.

Det gikk strålende, og vi deler fremdeles på oppgavene. Han var også en skikkelig datanerd, er det forsåvidt fremdeles men det går ikke ut over hverken forhold eller barn. Han sitter vel kanskje foran pcn 1-2 timer pr dag, og det går helt greit.

[Gjest Gjest]

Nei!

[Meaty]

Fint å se at det har kommet så mange svar

Siden noen spurte: samboer'n min er snart 28 år. På mange områder er han voksen, han er f.eks. ferdig med å gå ut og drikke seg full hver uke. Det sluttet han med tidlig i 20-åra.

Jobbmessig har han ikke noe problem med ansvar, han har vært butikksjef i en ganske stor butikk i over et halvt år.

Han gjør like mye husarbeid som meg, han tar all oppvasken (fordi jeg tar all klesvasken) og i skrivende stund vasker han faktisk på badet. Han lager også middag like ofte som jeg gjør....

Kanskje han ikke er så ille som jeg trodde da jeg startet denne tråden?

Jeg har i hvert fall fått veldig mange gode råd av dere, og litt å tenke på