følelsene for x-en er der fortsatt..

[Gjest milo]

Jeg var sammen med en jente i 1 1/2 år. Hun var alt for meg, jeg ga henne hele meg, både fysisk og følelsesmessig, og hun gjorde det samme..

Jeg trodde det kom til å bli oss, men hun ville ikke mer.

Det var mye min feil, krangling pga stress over sykdom (hun) og andre personlige ting..

Vi hadde en pause i nesten 2 mnd, den siste mnd ble det litt snakking og tårer og desperasjon fra min side, men til slutt var det endelig.

Vi skiltes uten å være uvenner, men vi hadde ingen kontakt helt fram til for noen uker siden.

Jeg fant noen bilder av henne og fikk et sug i magen.. kjente at jeg savnet henne igjen.

Men problemet er at jeg trodde at jeg var over henne, så i januar ble jeg sammen med en annen jente. Vi har det bra, men jeg kjenner at det plager meg at jeg ikke er helt over x-en allikevel.. Er så rart for vi har ikke hatt noe kontakt på 1 år!

Jeg sendte bildene av henne i posten med et lite brev der jeg skrev at jeg var lei meg for alt som har skjedd og at jeg håper det går bra med ho.

Fikk en e-post tilbake der hun skrev at hun gråt da hun fikk brevet, fordi det fortsatt gjør vondt å tenke tilbake på det som har skjedd..

Vi snakket litt på e-post. Jeg lurte på om vi kunne holde litt kontakt for å se om det kunne hjelpe oss å gå videre, å være bare venner liksom..

Men hun vil ikke ha noe kontakt med meg. Så da må jeg nok ta tiden til hjelp for å komme helt over henne, men er redd for reaksjonen min dersom vi treffes i sommer, for vi har endel felles venner. Men hun har bodd i en annen by i 1 år.

Jeg så et bilde av henne igjen i dag, i en skoleavis fra skolen hun går på.

Det samme suget, bare litt svakere, kom igjen.. Hun betydde så mye for meg..

Er så desperat etter å komme over henne 100%, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

Den nye jenta jeg er sammen med nå, bor 2 timer unna, så vi ser hverandre stort sett bare i helgene. I sommer kommer vi nok til å være mer sammen..

Men har ikke noe lyst til å fortelle henne om dette - mine følelser nå, for jeg vet at jeg vil gå videre og er ikke opphengt i å prøve å få tilbake x-en.

Er det noen som har råd til meg i denne situasjonen?

milo - gutt 28

[Gjest Magefølelse]

JEG har råd...gjør alt hva dere kan for å finne tilbake til hverandre igjen nå som ikke alt er for komplisert, jeg mener med ekteskap og barn i bildet om dere skulle velge å gifte dere og stifte familie med noen andre enn hverandre, og aldri helt glemme hverandre...hvis det er slik at dere begge egentlig innerst inne fortsatt er glad i hverandre og savnet og suget i magen fortsatt er der, så ikke ignorer det! For all del følg den lille stemmen i magen, den tar aldri feil! Jeg har gjort samme tabbe som deg...og den exen jeg aldri glemmer føler slik også, vi er gift på hver vår kant, barn osv og alt er for sent. Det kan aldri bli oss igjen. Vi sier...om vi bare kunne hatt et liv til...men det er kun dette livet! Så bruk det klokt og kjenn etter hva magefølelsen forteller deg. Stol mer på den enn fornuften. Stol mer på hjertet enn tanken. Det er mitt råd etter litt livserfaring.

[Gjest milo]

jeg har tenkt på det du skriver her..

men x-en har sagt veldig klart ifra at hun vil gå videre, uten meg i livet hennes, verken som venn eller noe annet..

hun vet at jeg bryr meg om henne, som hun har sagt så er jeg nesten den eneste som virkelig bryr seg om henne. Og hun bryr seg om meg og vil at jeg skal ha det bra.

men jeg kan jo ikke fortsette å ta kontakt med henne når hun har sagt klart ifra at hun vil gå videre..? det vil jo bare virke mot sin hensikt..

uansett har jeg ikke tenkt til å gifte meg på noen år, så kanskje tiden vil vise..

[Cognizance]

Jepp dette suger. Kraftig.

Løsninga tror jeg er tid. Og å prøve å akseptere bruddet, gi slipp.

[Gjest Magefølelse]

jeg har tenkt på det du skriver her..

men x-en har sagt veldig klart ifra at hun vil gå videre, uten meg i livet hennes, verken som venn eller noe annet..

hun vet at jeg bryr meg om henne, som hun har sagt så er jeg nesten den eneste som virkelig bryr seg om henne. Og hun bryr seg om meg og vil at jeg skal ha det bra.

men jeg kan jo ikke fortsette å ta kontakt med henne når hun har sagt klart ifra at hun vil gå videre..? det vil jo bare virke mot sin hensikt..

uansett har jeg ikke tenkt til å gifte meg på noen år, så kanskje tiden vil vise..

←

Ja...da er det ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Og om hun absolutt IKKE vil ha deg i livet sitt, ja, så er det jo meningsløst å presse på. Hadde jeg vært deg ville jeg alikevel kanskje skrevet et brev hvor du forteller akkurat hva du føler og det jeg nevnte i mitt første svar. Så har hun noe å tenke på. Og SÅ går du videre om hun etter å ha lest brevet og tenkt, fortsatt ikke vil ha deg. Hva har du å tape? Det som er usagt kan ofte gnage i ettertid. Det er bedre å vite at en prøvde og la alle kort på bordet enn å tenke...åååå hvorfor gjorde jeg ikke det! Lykke til!

[Gjest milo]

Ja, det er helt sant. surt å tenkte tilbake og angre for noe man ikke gjorde..

[Gjest gjest1]

Den nye jenta jeg er sammen med nå, bor 2 timer unna, så vi ser hverandre stort sett bare i helgene. I sommer kommer vi nok til å være mer sammen..

Men har ikke noe lyst til å fortelle henne om dette - mine følelser nå, for jeg vet at jeg vil gå videre og er ikke opphengt i å prøve å få tilbake x-en.

←

Om du ikke er opphengt i å få tilbake eksen din, så virker du ihvertfall opphengt i henne. Jeg synes det virker som du utnytter den nye kjæresten din jeg- faktisk- fordi du bruker henne til å komme over eksen. Jeg synes absolutt du burde finne ut av om du vil satse alt på å finne tilbake til eksen din eller bruke mer tid på å komme over henne, men for all del- du burde gjøre dette som singel av respekt for begge jentene.

[Gjest milo]

Nja, du har nok litt rett. Men jeg bruker ikke min nye kjæreste til å komme over den gamle.

Jeg ble sammen med den nye i god tro om at følelsene for xen var langt nok borte til at jeg kunne gå videre.

Vi hadde tross alt ikke hatt noe kontakt med hverandre på 8 mnd, og jeg hadde jobbet veldig hardt for å gå videre.

Men jeg synes det er kjedli at jeg ikke kan se et bilde av xen uten å føle "noe" når jeg ser på bildet..

Men jeg kommer ikke til å ta noe mer kontakt med xen nå, hun har sagt klart ifra at vi ikke kommer til å være venner en gang, så det er greit for min del.

Men takk for alle innspill her!

[Gjest gjest1]

Lykke til ihvertfall

[Gjest Magefølelse]

Fikk lyst til å skrive noen ord til deg...ikke noe som vil gjøre deg klokere kanskje, men av livets realiteter. Jeg er 31 år, ikke mye eldre enn deg(kvinne jeg da...). Du sier du ikke har glemt din ex på en tidsperiode på et år. Jeg derimot har levd med savnet og "suget" i magen over tapt kjærlighet i 15 år! Så, 1 år er ikke mye og heller ikke håpløst uoverkommelig! Det vil alltid være et eller to mennesker man aldri helt kommer over her i livet, slik vil det nok alltid forbli, trist, men sant. Min ex har heller aldri glemt meg...og det kunne faktisk blitt oss, men det ble det altså ikke og ting er forsent nå,selv om vi vil annet aldri så mye. Gift,barn osv. Det toget gikk for lenge siden. Rett og slett fordi vi ikke turte da vi kunne tatt sjansen, av hensyn til andre gjorde vi ikke det, fordi vi ikke snakket ordentlig sammen på riktig sted til riktig tid. Med livserfaring vil jeg jo si, at selv om ting i fortiden har såret, slik som det som skjedde med deg og denne kvinnen da hun var syk(?) så er det så viktig å virkelig lytte til følelsene langt der inne. Hun sier hun gråt da hun fikk brevet av deg...hva er det for noe da? Er ikke det følelser? Må jo komme av noe? Eller?