Gjest Gjest_lurer_* Skrevet 15. mai 2006 #1 Skrevet 15. mai 2006 Hei! Katten min skal ha kattunger, vil tro det er 1-2 uker igjen. Hun er svær nå... Er så tung at hun klarer nesten ikke komme seg opp i sofaen uten hjelp. Og hun er fullstendig utslått, men ser allikevel ut til å kose seg. Hun maler og maler. Samtidig virker hun ikke så trygg. Hun går ut og legger seg rett ved døren - sikkert for å få frisk luft og litt forandring. Men hun følger etter meg hvor jeg enn går. Og hvis jeg setter meg ut, følger hun etter. Men det er vel egentlig bare et godt tegn at hun vil være sammen med meg. Jeg sørger i alle fall for å være masse sammen med lille "babyen" min! Det er jo det hun har blitt... Søteste lille pusen av alle. Uansett, jeg har vokst opp med katt, og vært med på kattefødsler og slikt flere ganger. Min forrige pus fødte på konfirmasjonen min, og skulle absolutt ligge på fanget mitt mens hun gjorde det! Jeg klarte å overtale henne over på et håndkle, i alle fall... Nå er det noen år siden sist gang, men jeg husker at jeg alltid koste med kattungene nesten fra første stund. De kattene jeg har hatt, som har vært mine, har alltid vært veldig tillitsfulle og snille. Jeg har hatt tre katter som ble voksne, og en som ble påkjørt som kattunge. Felles for dem alle har vært at jeg har kunnet gjøre "hva jeg vil" med dem, så lenge det er jeg som gjør det. Pusen jeg har nå sitter omtrent oppå støvsugeren mens jeg støvsuger - så lenge jeg er i nærheten, blir hun ikke redd. Det jeg mener å si er at jeg må jo ha gjort noe riktig med kattene, siden de har vært så tillitsfulle? Men nå leser jeg masse om at kattungene ikke skal tas opp noe særlig og at kattemor skal få være i fred. Greit nok, jeg har blitt voksen siden sist gang, og kommer nok til å gjøre ting annerledes, men når jeg ser på hvordan de kattene jeg har hatt ansvaret for har blitt (og de kattungene de har fått - de ble gitt til kjentfolk, noe annet ville jeg ikke tillatt) - de har jo alle så deilig lynne og er bare herlige. Så jeg skal bare fortsette i samme leia? Jeg kan da ikke ha gjort ting så forferdelig galt, selvom jeg tydeligvis har gjort alt jeg ikke skulle gjort? Eller skal jeg følge alle disse gode(?) rådene...?
jordbær Skrevet 15. mai 2006 #2 Skrevet 15. mai 2006 Jeg synes det er ok at du har kontakt med kattungene fra fødsel. Men la det skje på pusemammans betingelse. Hun sier i fra hvis hun ikke liker det. Og det kan vel være ok å sitte ved mamman og resten av kattungene. Men vær obs på at pusekatter kan bli rimelig agressive for å beskytte sine små, så om du får negtive tegn fra pusemor, tror jeg at jeg ville la dem være i fred. Det er jo viktig å følge med på helsen til de søte små.
Gjest Miloine Skrevet 15. mai 2006 #3 Skrevet 15. mai 2006 TS. Du har ikke gjort noe galt du! Dette vet du jo best selv. Det er veldig individuelt dette med katter. Du kjenner jo katten din best, og så lenge katten syns det er greit er det jo greit da! Dette med å ikke løfte opp osv. nyfødte kattunger er en generell regel, og greit for de som ikke har vært med om dette å vite.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå