Gjest Annonym nå Skrevet 15. mai 2006 #1 Skrevet 15. mai 2006 I nær slekt har man et barn på 2 år som er veldig sjalu av seg. Dersom storesøsteren eller noen andre får mammas oppmerksomhet eller sitter på mammas fang, så blir dette barnet sjalu. Det er ikke lett og være 2 år og ville ha mamma for seg selv. Og de fleste som har hatt med sjalu småbarn og gjøre vet jo at dem da kan fort kan bli litt uberegnelig, for dem styrer jo ikke så lett over følelsene sine. Dette er også et barn som ikke skal snakkes hardt til. Begge foreldrene diller og duller. En smule bortskjemt og vant til å få det som det selv vil. Moren sier til og med rett ut at hun ikke klarer og snakke hardt til barnet sitt. Saken er den at jeg ikke stoler på dette barnet ovenfor babyen min på snart 5 mnd. Når moren til barnet holder babyen min, så er barnet der med en gang. Moren forsøker så godt hun kan og fortelle at barnet må være forsiktig med babyen. Men man ser helt klart at hun regelrett forsøker og "skvise" foten/hånden til babyen dersom hun skal ta på den. Sånn er det også med stryking på kinnet av babyen også. Man ser på hele barnet at det er like før det tar overhånd. Kniper kjeven hardt sammen og får "det" uttrykket i ansiktet. Jeg er faktisk litt redd for hva som kan skje om man ikke følger godt med. I et uoppmerksomt øyeblikk er jeg ikke så sikker på at barnet ikke kan finne på og skade babyen. Nå som babyen bare sitter på fanget når vi er sammen føler jeg meg forholdsvis trygg. Men den dagen babyen vil ned på gulvet og krabbe er jeg litt mere redd for hva som kan skje. For da kommer jo babyen til de tingene som er barnets. Jeg kommer jo selvsagt alltid til å sørge for at babyen har sine egne leker med seg for å forsøke å unngå konflikter der. Forsøkte å ta dette opp med min mann. Men han mener at det ikke er noe å tenke på. Dette er hans familie og han mener at jeg har dømt dette barnet. Jeg mener bare vi må være litt forsiktige og følge bedre med, for sist vi var sammen holdt det på å gå over styr for barnet i forhold til babyen. I og med at min mann reagerte som han gjorde, så må jeg rett og slett sitte og vente på at barnet skal skade babyen for at han skal skjønne. Han har ikke hatt noe særlig med barn og gjøre i det hele tatt. Mens jeg mange ganger har sett hva sjalu barn kan gjøre. Det er jo ikke dems feil, bare følelsene dems som tar overhånd. Hva hadde dere gjort? Føler at det er veldig vanskelig å bare sitte og vente på at noe skal skje. Jeg vil jo ikke det, men ser ingen annen løsning. Min mann går i forsvar med en gang jeg forsøker å nevne noe. Så det har jeg gitt opp. Og ikke synes jeg det er riktig å unngå dette barnet heller.
Gjest HB Skrevet 15. mai 2006 #2 Skrevet 15. mai 2006 Kan du prøve å "oppholde" barnet mens andre ser på baby'n din, slik at barnet ikke for sjansen til å plage baby'n? Men det bør nok være med noe som er interessant, ikke bare "holde det fast". Da ser jo mannen din også at du vil like dette barnet. Men jeg vil nok tro at den verste sjalusien skyldes at barnets mor viser interesse for baby'n, at det vil gå bedre etterhvert. Hilsen Lille meg
Elle Melle Skrevet 15. mai 2006 #3 Skrevet 15. mai 2006 Hva med å la barnet bli "kjent" med babyen uten at den nødvendigvis befinner seg på mammaens fang? Jeg hadde for eksempel ikke hatt særlig lyst til å bli bestevenner med en dame som satt på mannen min sitt fang og fikk kos av ham, mens alle forventet at jeg skulle synes det var helt i orden. Jeg går ut i fra at følelsen av sjalusi og avmakt vil være noenlunde lik i de to tilfellene, så det er kanskje lurt å la babyen befinne seg på deres fang til man er blitt mer vant med hverandre? Det er viktig at moren til dette barnet er bevisst på hva hun gjør i alle fall. Vi hadde en lignende opplevelse med vårt barn. En bekjent holdt henne mens toåringen hennes helt fortvilet klynget seg til bena hennes og ville opp. Når hun da snudde seg bort og bare koste mer med babyen, da var gutten klar til å mose baby, det var lett å se. Da hadde jeg veldig vondt av ham, og tenkte at foreldre ikke bør være så lite bevisste på barnas følelser.
Leanne Skrevet 15. mai 2006 #4 Skrevet 15. mai 2006 Jeg hadde for eksempel ikke hatt særlig lyst til å bli bestevenner med en dame som satt på mannen min sitt fang og fikk kos av ham, mens alle forventet at jeg skulle synes det var helt i orden. ← Veldig godt eksempel Må si meg enig med Elle Melle, det er viktig å la barna bli kjent med hverandre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå