Kan jeg få være anonym idag?

[Gjest Anonym... OK?]

Mitt barn, en mobber?

Uff... har hatt litt av en dag i dag...

For å gjøre historien kort, så har min unge på 6,5 år vært med på å holde at annet barn HELT på utsiden av leken.. De var 4 jenter som lekte sammen, og ei ble holdt på utsiden hele tiden.. Hun kom inn til meg og ga beskjed om at hun følte seg på utsiden og jeg tok det opp med ungene... De sa ja, og skjønte alt... Så gikk det 10 minutter og da hadde de løpt fra henne. Unnskyldningene deres var temmelig tynne...

Vi har hatt en runde her i ettermiddag, tok med meg min egen unge og et av de andre barna og dro ned til "offeret". De ba pent om unnskyldning rundt kjøkkenbordet i morens og mitt påhør og alt var egentlig greit. Mitt barn hadde "heldigvis" problemer med å sovne i kveld.. Det hadde skjedd så mye som det ikke gikk an å ikke tenke på... Så jeg velger å tro og håpe på at hun har lært... Ingen har vært sinte eller kjeftet, men vi var 2 mødre som var nokså alvorlige i både stemme og utseende... Håper virkelig det har gått skikkelig inn på dem... Det er en av mine største frykter, at mitt barn skal bli mobbet eller selv bli en mobber...

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men kanskje noen råd om videre oppfølging hadde vært fint... Har heldigvis en god dialog med alle foreldrene til de andre barna også, og hun de ikke var noe snille mot ville gjerne komme hjem til oss etter skolen i morgen, så det er jo ikke helt elendig i så måte, men jeg aksepterer ikke den slags oppførsel fra min datter. Har sagt at om dette skulle skje igjen blir det en reaksjon.. Ingen barn med hjem etter skoletid, ikke lov å ringe til noen, samt at ukelønn og lørdagsgodteri forsvinner ved en eventuell neste gang... Er jeg helt på viddene med mine reaksjoner, eller jeg på rett kurs etter deres verdier og tanker rundt dette med mobbing??..

[Blomsterjord]

Ville bare si at jeg synes det er kjempeflott at du tar mobbing så seriøst!

Utrolig viktig at barna forstår alvoret.

Skjønner at det var en ubehagelig dag, men høres ut som at du taklet situasjonen bra!

Ønsker dere lykke til!

[Gjest gjest1]

Så flott at du/dere tar tak i dette! Skulle vært flere som deg

[Gjest Anonym... OK?]

Takk for støtte..

Vet jo at unger kan krangle og være ekle mot hverandre, men her var det ikke snakk om krangel, kun ren utestengsel av et barn, og det er ikke greit!

[Gjest ok]

Synes det er greit at det får etterfølger når man har mobbet noen. Synes voksne skal si fra helt tydelig at det ikke er greit. Men synes straffen bør stå til hvor grov mobbingen er, ikke nødvendigvis hvor ofte den gjentar seg. Straffen (som også er å ta et alvorsord) synes jeg skal være ment på som en konsekvens på at dette ikke er greit, ikke noe som skal brukes til å få slutt på en atferd.

For å få slutt på mobbingen ville jeg:

- Snakket med barnet mitt. Hvorfor mobber h*n? Synes h*n det er mobbing? Hva gjør h*n? Hvorfor gjør h*n det. Her er det viktig at tonen er lett, at samtalen skal være åpen og at man ikke blir sint selv om man kanskje kan få høre ting av barnet man skulle ønske ikke hadde hørt. Poenget er at man kan kanskje få en viss innsikt i hva som skjer og hvordan er ditt barn, og at barnet får trening i å snakke og tenke på atferden sin samt bedre dialog med foreldre - barn.

- Legge opp til et laaangt hjemmekurs i empati. Snakke sammen, lese bøker, se på filmer og ha fortellinger som fremmer empati. Første skritt er at barnet må vite hva de selv ville ha følt om de blir mobbet. Neste skritt er å forstå at andre føler seg jævlig når de blir mobbet. Siste skritt er å lære at de har en evne som heter valg. De velger å mobbe og på akkurat samme måte gjelder det å la være å mobbe. De må lære at dette er noe de må aktivt gjøre. Det aller siste skrittet er nesten det viktigste. Det har vist seg at til og med ungdommer og voksne har gått tilbake til å mobbe selv om de har hatt en omveltende a-ha opplevelse fra ofres synsvinkel. Man kan ha all verdens empati, men det hjelper så lite når man ikke velger å følge den.

- Se på mitt eget liv. Hvordan er jeg? Hvordan oppfører jeg meg? Gir jeg noen signal til barn om at det er greit å eksludere noen? Er det noen jeg unngår å ta telefonen\møte på? Er det noen jeg lar være å invitere når jeg skal treffe noen? Snakker jeg nedsettende om noen med min partner eller mine venner\venninner? Ofte tror man barn ikke hører eller forstår eller får med seg ting, men det kan vi voksne ikke forsette å tro. For det er rene løgnen. Vi er rollemodeller mer enn vi aner.

[Gjest Shadowlyn]

Synes siste gjest hadde veldig gode råd. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg satt å leste denne tråden tidligere i dag, nå har jeg nettopp lest tråden om å gå i 17. mai tog. Det som slår meg er at du egentlig tvinger datteren din til å leke med en jente hun tydeligvis ikke ønsker å leke med. Og i 17. mai tråden blir det repetert til det kjedsommelige at vi ikke skal tvinge barna til noe de ikke selv ønsker... Er du med?

Jeg synest du var utrolig modig og flink som tok et oppgjør med situasjonen, men fant du ut HVORFOR hun ikke fikk være med i leken? Kanskje dette bare handler om dårlig kjemi, og ikke mobbing?

Mobbing er og blir en styggedom som vi må prøve å avskaffe, men å tvinge barn til å leke med hverandre tror jeg ikke er løsningen. Men du kjenner din situasjon best og vet vel med sikkerhet at dette virkelig var mobbing, derfor var det flott at du tok det opp på den måten du gjorde.

Dersom det derimot var den utelatte jenta som hadde gjort noe galt selv, og de andre ikke ville ha henne med pga det, da blir det jo noe helt annet... da var det utspekulert av henne å sladdre til deg, så fikk hun sympati og de andre tilsnakk! Unger er utspekulerte, den siste versjonen har jeg dessverre erfart et par ganger...

Jeg tror uansett ikke dette blir et stor problem for deg i fremtiden, du virker til å ha kontrollen, og vet at det ikke alltid er "alle andre" som gjør noe galt, men husk at av og til er det fakktisk de andre....

[Gjest Bjørnsdatter]

Mange gode råd fra gjestene her, jeg synes også at du er kjempetøff som klarte å ta et så bra oppgjør med en gang.

Men til siste gjest: Dette er ikke samme mor og samme barn som i 17. mai-tråden...

[Gjest Gjest]

Til Bjørnsdatter

Jeg er klar over at det ikke er samme familie det er snakk om, jeg prøvde bare å påpeke ironien med hvile "lover" som gjelder i gitte situasjoner. Ikke på noen måte vondt ment.

Barn må ha like stor valgfrihet i forhold til hvem de vil leke med, som de får ha til hvorvidt de skal gjøre andre ting!

Men det er selvsagt viktig å forebygge mobbing, og forklare ungene konsekvensene av mobbing og minne de på at det fakktisk kan skje de selv! Men uansett så bør de ha et valg!

Det virker jo til at situasjonen til trådstarter løste seg på en fin måte for dem, så får vi krysse fingrene for at flere blir like flinke i slike situasjoner.

[Gjest Miloine]

TS gjorde det eneste rette. Utestengelse av et barn er mobbing uansett årsaken til utestengelsen. Det er ikke snakk om å tvinge noen til å være sammen med et barn.

Syns det er viktig at du får en klarhet i hvorfor de ikke vil leke med henne.

[Gjest gjest1]

Det er vel en ganske vanlig jentegreie det der, på samme måte som gutta sloss for å finne sin posisjon. En del av spillet og det at unger også oppdrar hverandre.

Jeg synes du håndterte det kjempefint! Du får vel bare ta praten videre med henne i morgen, og prøve å få henne til også å se det fra "offerets" side - lære henne empati, så går det sikkert kjempefint.

[Annie]

Vedlig enig med Miloine og Mysan her. Syns det er flott at du tar det med en gang og har en god dialog med de andre foreldrene.