Gjest Utlogget nå Skrevet 13. mai 2006 #1 Skrevet 13. mai 2006 Er forlovet med en som kjører langtransport(han kjørte ikke langtransport da vi traff hverandre) Vi har et lite barn på 2 år, jeg er i full jobb, en krevende sådan. Min samboer har iflere år lovet at han skal få en annen kjøring slik at han kan hjelpe til på hjemmebane. Men ingenting skjer, han har flere potensielle jobber, men han "gidder" ikke ta dem fordi han ikke får tøff nok bil sier han. Han er borte 5-6 dager i uka. Jeg begynner å bli utslitt. Han velger å dra til kameratene sine å drikke hele natta ca annenhver helg. Gjerne drikker han så mye at han sovner der og ikke kommer hjem før lang utpå dag dagen etterpå. Ikke mye avlasntning å få av han da heller.... Og til sist, jeg ønsker meg virkelig et barn til med tiden, skjønner jo at det ikke går når han jobber som han gjør. Men han vil virkelig ikke ha flere barn, han har nok pes med den han har sier han. (Selvom han så og si aldri er hjemme) Skal jeg sette alle mine behov til side å fortsette med denne mannen, eller har jeg gjort rett i å gå? Jeg har behov jeg også.... Hilsen sliten "truckerenke"
Usikker Skrevet 13. mai 2006 #2 Skrevet 13. mai 2006 Er det yrket hans som er "problemet" her da? Synes liksom hele mannen virker uinteressert jeg - i både deg og barnet deres. En jobb må man ha - og noen jobber krever at man er mye borte. Sånn er det bare. Og fritid har man også krav på. Men har man skaffet seg familie - så har man jammen ansvar overfor den også.
Nabodama Skrevet 13. mai 2006 #3 Skrevet 13. mai 2006 Han virker temmelig umoden, synes jeg. Ikke en mann jeg ville hatrt i hus, for å si det sånn. For det første.....han får ikke tøff nok bil???? Hva slags argument er det for en voksen mann når det gjelder å kunne være mer hjemme med familien? Og når det gjelder jobb. For det andre.....når han er hjemme, kunne han vel ha vært det, istedet for å dra til kompiser for å drikke! Når han er hjemme så lite som han er burde han absolutt ha prioritert annerledes. For det tredje....hva slags innstilling har han til barnet sitt? "Nok pes med den han har".....nei, vet du hva. Du skal ikke lete lenge for å finne en bedre mann! De skal derimot godt gjøres å finne en som er verre. Absolutt fair av deg å gå. Da slipper du den irritasjonen ihvertfall
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 13. mai 2006 #4 Skrevet 13. mai 2006 Dere kan jo ikke ha det sånn, verken for deres egen skyld eller for barnets. Dere må sette dere ned og prate, og få begges versjoner på bordet. Han har garantert et helt annet syn på ting enn deg, og har ikke tenkt på din versjon i det hele tatt - samme med deg, tror jeg. På forhånd bør du nok gå litt i deg selv og finne ut hva du egentlig ønsker, hva som er viktig for deg og hva du mener er viktig for barnet også. Men hold deg for god for beskyldninger og bastante "du gjør aldri... du gjør alltid... jeg må gjøre... hver gang" osv. Da havner partneren automatisk i forsvarsposisjon, og så er krangelen et faktum. Forstår jeg deg rett, så ønsker du å prioritere familien, men at 1/3 av den ikke er hjemme så mye. Han på sin side tenker kanskje at han jobber så mye, så når han har fri vil han nyte timene og det beste han vet er å drikke seg full sammen med kompiser. Tror han trenger å tilbringe litt tid sammen med dere for å "huske" hva han har - høres litt ut som om han har glemt det. Alle kan miste fokus av og til, eller kjøre seg fast i et spor som er vanskelig å komme ut av. Da må det gjerne litt til før man får av seg skylappene og ser at verden går videre rundt en også. Men hvis man ser at man går i sirkel, så er det mye lettere å bryte ut, enn hvis man går rundt og rundt og ikke registrerer det en gang. Av og til trenger man hjelp til det.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 13. mai 2006 #5 Skrevet 13. mai 2006 Takk for svar nabodama, vi tenker helt likt. Er helt enig med deg også Bjørnsdatter, jeg har ikke blamet han for noen ting, eller sagt du gjør/ gjør ikke sånn og sånn. Sa bare at jeg hadde innsett at vi hadde ulike behov og ønsker for framtiden, og at det ikke ville være rettferdig for noen av oss å fortsette.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 13. mai 2006 #6 Skrevet 13. mai 2006 Synes du skal gi ham en sjanse, for barnets skyld. Hvis du er villig til å jobbe litt for å få forholdet på rett kjøl igjen, og han også er det, så kan det gå riktig så bra det. Virker som om mange har veldig lav terskel for å avslutte forhold for tida. Jeg er helt enig med alt Nabodama sier jeg også. Men overfor han er det nok lurt å ordlegge seg litt annerledes Men tror du han noen gang kommer til å bli voksen? At han rett og slett trenger en skikkelig vekker? Mange som gjør det. Eller tror du han er av typen "menn blir 7 år. Etter det blir de bare høyere"?
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2006 #7 Skrevet 13. mai 2006 Synes du skal gi ham en sjanse, for barnets skyld. Hvis du er villig til å jobbe litt for å få forholdet på rett kjøl igjen, og han også er det, så kan det gå riktig så bra det. Virker som om mange har veldig lav terskel for å avslutte forhold for tida. Jeg er helt enig med alt Nabodama sier jeg også. Men overfor han er det nok lurt å ordlegge seg litt annerledes Men tror du han noen gang kommer til å bli voksen? At han rett og slett trenger en skikkelig vekker? Mange som gjør det. Eller tror du han er av typen "menn blir 7 år. Etter det blir de bare høyere"? ← Er enig i at mange avslutter forhold altfor tidlig i dagens samfunn. Derfor var vi fortsatt sammen inntil i går. Vi har hatt mange mange runder vi. Og ting blir bedre i et par mnd, så sklir alt ut igjen. Håper selvfølgelig at han skal bli "voksen" en dag, men tror det begynner å bli naivt av meg å tro det. Vi er snart 30 begge to.
Nabodama Skrevet 13. mai 2006 #8 Skrevet 13. mai 2006 Føler vel at jeg var litt krass i det første innlegget mitt, men du er visst enig likevel? Jeg nevnte ikke engang at han kanskje kunne endre seg, og det er fordi jeg har dårlig erfaring med akkurat det. Voksne menn som er slik, har som regel "gått seg til". De er nå ferdig formede, og kan ikke endres uten at de finner på å ta tak i det selv. Og det gjør de bare i svært få tilfeller. Selv når de får et ultimatum, endrer de seg vanligvis bare en kort periode, som regel til "faren er over". Så glir de stille og gradvis tilbake til kjent tilstand. I stedet for å håpe på endring, må en heller se i øynene at han er akkurat som han fremstår. Også får en ta et valg mht til om det er sånn man vil ha det. Når det gjelder denne mannen, så reagerer jeg først og fremst på holdningene hans. Prioriteringene.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 13. mai 2006 #9 Skrevet 13. mai 2006 Er enig i at mange avslutter forhold altfor tidlig i dagens samfunn. Derfor var vi fortsatt sammen inntil i går. Vi har hatt mange mange runder vi. Og ting blir bedre i et par mnd, så sklir alt ut igjen. Håper selvfølgelig at han skal bli "voksen" en dag, men tror det begynner å bli naivt av meg å tro det. Vi er snart 30 begge to. ← Jeg skjønner deg innmari godt. Hvis avgjørelsen allerede er tatt, så ønsker jeg deg alt godt og lykke til, både du og barnet, så klart Husk å få til en ordentlig samværsordning da (hvem vet, kanskje han får se MER til barnet sitt hvis han må ha ham/henne annenhver helg? ), for barnets skyld. Hvis det fortsatt er en sjanse, så vær veldig klar på at dette er det du har, det kommer du til å miste hvis det ikke skjer en permanent endring, og den skal skje NÅ.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2006 #10 Skrevet 13. mai 2006 Ja, det greit at du går fra ham. Håper det skjer, for han høres totalt uinteressert ut. Det er ikke slik det bør være. Finn deg en mann som er glad i dere og som er tilstede! Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2006 #11 Skrevet 13. mai 2006 Ja, dropp ham. Er du sikker på at han er med kompiser og drikker annenhver helg da? Jeg kjenner maaange langtransportsjåfører gjennom jobben min, og har hørt en del historier derfra for å si det sånn. Noen har damer i hver by, noen er til og med så frekk at de har samboer i to byer og gjerne andre kjærester i tillegg. Og jeg mener at når han er så lite interessert i deg som det han viser, så ville ikke jeg kastet bort mer tid på ham ihvertfall. Og ihvertfall ikke fått flere barn med ham.
Gjest filosofia Skrevet 14. mai 2006 #12 Skrevet 14. mai 2006 Høres ikke ut som dere har en fremtid sammen nei. Lykke til videre!
Gjest bubbel Skrevet 25. mai 2006 #13 Skrevet 25. mai 2006 Jrg har vært i samme situasjon som deg , var gift med en som kjørte og kjørte og kjørte . Selv satt jeg hjemme med to små syke barn. Var ikke noe hjelp og støtte i han , han satt jo der trygt bak rattet sitt. han lovet også å bytte jobb. jeg flyttet for to år siden ....han kjører ennå !!!!! og har veldig lite tid til overs for ungene . hadde jeg vært deg hadde jeg flyttet/kastet han ut med en gang, de forandrer seg aldri..... føler med deg...
mallina Skrevet 25. mai 2006 #14 Skrevet 25. mai 2006 Hvis det var det du virkelig ønsket, så kan vel ingen si at det var galt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå