Når bør man tvinge ting gjennom i et forhold?

[Gjest Gjest]

Mannen min er snill, grei og omgjengelig, men sendrektig... (Ja, direkte treig i følge enkelte av vennene våre). Nå har vi f.eks. vært gjennom en del situasjoner der jeg har fått sett hvor ille dette kan være og hvor mye det tidvis går utover meg. Vi skulle ha takst på huset, han skulle liste ferdig gangen. Mas, mas... to dager før takst står jeg (som også har tatt fri i lunchen for å kjøpe listene) og lister så godt jeg kan. Masing om å rydde/montere skikkelige hyller i hobbyrommet fører ikke fram, siste kvelden står han til langt på natt og rydder, og ender opp med noen som tydelig er "ventsrehåndsarbeid". Samme med visning før salg; ingen løfter ble holdt, jeg ryddet vekk hans ting i to dager i strekk og vasket til langt på natt siste kvelden. Vel, sånn er han. Irriterende, men det er ikke det jeg skal klage på nå.

Nå er leiligheten solgt og vi skal bygge hus. Imidlertid fortsetter tregheten. Vi skal flytte om to mndr og har ikke en gang valgt hus (vi har fått leie leilighet mens vi bygger, så det er ikke krise, men herregud, vi kommer jo til å bruke flere år på å bygge i hans tempo). Han er kongen av egeninnsats og vil helst ta grunnmur, innredning osv selv. Jeg på min side ser at dette blir det problemer og frustrasjoner av. Siste ukene har jeg vært agressiv og lei. Jeg tenker at nå må jeg bare skjære gjennom og få en totalenterprise hos en byggmester slik at alt blir gjort og vi er sikker på å kunne flytte inn i et hus i løpet av 8-10 mndr. Jeg vil gjerne ha ting gjort, ikke minst for at ungene skal slippe å bo i koffert over lenger tid.Har luftet tankene for et par av vennene våre og de er faktisk helt enige. Hva syns dere?

[Gjest Gjesta]

Gi han et ultimatum. Enten får han løfte ræva eller så leier du inn proff hjelp som han får betale halvparten av.

[Gjest Bjørnsdatter]

Helt enig med Evelina.

Han blir neppe noe kjappere av å ikke få høre det.

[Gjest Gjest_pia_*]

Sånn er min også, kan han drøye ting hjemme så gjør han det hjertelig leeeenge. Men spør noen utenfor, en gammel tante eller en dårlig kompis om noe så flagrer han ut dørene omtrent samtidig som spørsmålet blir stilt.. Er så jævli opptatt av å bli "sett og hørt" utenfor..

[Gjest Dallandra]

hmmm... skal dere bygge hus??? Huffda...

og maser du? mange menn (og kvinner, meg iberegnet) hater å bli fortalt hva de skal gjøre, samt få uendelig mange påminnelser om dette. Da blir det ikke gjort, og blir det gjort likevel, så er det høyst motvillig.

Kanskje du maser for mye? Joda, ting må gjøres, men kanskje han må lære at hvis han ikke gjør det han skal gjøre, så kommer ikke mor (du) og gjør det for ham. Er ikke sikkert han har lært dette.

Å bygge hus er forferdelig mye jobb over forferdelig lang tid. Jeg vet, vi har bygget hus. Dvs, mannen min har bygget hus mens jeg var gravid/hadde baby. Han jobbet omtrent døgnet rundt (nattevakt, sov formiddagen og bygget hus ettermiddagen, fri annenhver uke) fra vi begynte på grunnmuren i august til vi flyttet inn i slutten av mai. Det er en kjempejobb. All egeninnsats tærer på forholdet, så jeg vil anbefale dere å sei ktte bort mest mulig og dele på resten. Kanskje han får ut fingeren lettere hvis du er med på bygginga? Vi bygger lecamur like bra som gutta. Hvis du kommer opp av sofaen og viser initiativ og innsatsvilje så kanskje det smitter over på ham?

Tilsist vil jeg si at jeg vet godt hvor frustrerende det er å brenne for at noe skal bli gjort, av noen andre. Da er det fort gjort å mase og enda fortere gjort å bli irritert hvis ingenting skjer.

[Nabodama]

Det der høres slett ikke bra ut med tanke på husbygging.

Vi har akkurat flyttet inn i nytt hus, og vet hva dere skal gjennom. Det er et slit!

Spesielt med grunnmur osv, og en må stå på hele veien!

Så har du byggelånsrenta. Det kan bli store summer hvis dere er forsinka. På den annen side er det trolig dyrere med en totalentreprise.

Dere er også rimelig sent ute med å velge hus, skrive kontrakt osv. Byggefirmaene har begrenset kapasitet, så det kan hende dere er nødt til å vente der også. Snekkerne er allerede satt inn i de forskjellige prosjektene utover sommeren/høsten hos de fleste.

Dette kan føre til at dere må ta et annet firma enn dere først hadde tenkt, og kanskje også et med dårligere referanser. De andre er gjerne fullbooket nå.

Jeg synes nok du skal skjære gjennom. Dere bør kanskje også se om dere kan kjøpe et hus istedet for å bygge, ettersom han er så tiltaksløs.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker som han ikke har bakkekontakt når det gjelder husbygginga. Hvis han er så treg som du beskriver, og kanskje ikke verdens største håndverker heller, høres det bare frustrerende håpløst ut å skulle bygge hele huset selv. Jeg er helt enig med Evelina her.

[Gjest Gjest]

Huff da. Jeg håper ikke han er min eks.

Han hadde alle planene klare i hodet, men ingenting ble gjort. Noen småting syslet han med, og jeg måtte bremse han i enkelte av planene. Og da ble han innesluttet og sur og mutt...

Men han var GRUSOM, dvs jeg mistenker hans planlegging var forårsaket kun for å ødelegge meg psykisk siden jeg eide alt og hadde størst inntekt, men lønna var ikke såå stor.

Jeg er glad jeg er singel i dag. Når jeg en sjelden gang ber til himmelen ber jeg om å bli sammen med en snill mann som SER meg og som jeg kan se selv.

Jeg har ikke noe råd bortsett fra at du må sette foten ned og være sjef. Da blir han sikkert såret, hans manndom osv, men du og barna er de viktigste.

[Pludre]

Høres ut som min eks også.

" Det vi ikke gidder å gjøre idag, tar vi i morra, og i morra kan vi utsette det en stund til "

Eller for å sitere en sang:

I morgon, i morgon, men ikkje idag, for idag skal eg ikkje gjera det slag.....

Lykke til sier jeg bare, jeg er glad jeg gikk fra mannen min....

Endret 13. mai 2006 av Pludre

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, jeg ser at jeg bare må sette hardt mot hardt her. Nettopp dette som Nabodama og dere andre sier, er jo et problem. Når vi endelig en gang får skrevet kontrakt med et husfirma, vil vi sannsynligvis måtte vente.

Dallandra, jeg letter ganske mye på rompa skal jeg si deg. Det er faktisk jeg som har innredet hele kjelleren i leiligheten vi når har, så jeg er ganske handy med drill og hammer, men man er da to i et forhold. Fint om vi hadde kunne vært litt jevnbyrdige. Kjenner meg veldig godt igjen i det som ble nevnt her om at enkelte er flinkere til å hjelpe utenfor hjemmet. Å være hjelpsom er selvfølgelig en god egenskap, men man bør jo investere litt hjemme også. Punkt nr. 2 som vi også sliter med er str på huset. Som menn flest vil han gjerne ha et stort hus, til tross for at han sliter med en del personlig tilleggsgjeld. Jeg er ikke innstillt på at vi skal bo oss i hel, ikke minst syns jeg det er unfair ovenfor barna å måtte velge bort ferieturen osv. pga kvadratmeter. Etter å ha konferert litt med et par gode nøytrale venner, har jeg kommet frem til at jeg for min sjelefreds skyld, og ikke minst kansje for forholdet sin skyld, må sette et ultimatum. Vil han bygge eller bo med meg, skal det være i et nøkternt, greit lite hus som vi får satt opp fra a til å av et professjonelt firma. I mellomtiden får vi betale byggelånsrenter og konsentrere oss om å være et par. De siste månedene har jeg måttet ta en god kikk på forholdet vårt "fra utsiden" og liker slett ikke alt jeg ser, så det tror jeg vi trenger.

[Gjest Hilde K S]

Hva godt kan det komme ut av å sette hardt mot hardt?

[Gjest Bjørnsdatter]

Hva godt kan det komme ut av å sette hardt mot hardt?

←

Han kan komme til å gjøre noe?

[Gjest Gjest]

QUOTE(Hilde K S @ 14.05.2006 (15:56) )

Hva godt kan det komme ut av å sette hardt mot hardt?

Han kan komme til å gjøre noe?

Nettopp!! Av og til må man jo bare skjære gjennom. Når trådstarter ser at dette er en gjentagende "egenskap" mannen har, så må jo hun ta ansvar til slutt. Selvfølgelig høres det rart ut å si at nå setter jeg hardt mot hardt pga et hus, men dersom trådstarter ser at livssituasjonen deres er i ferd med å bli negativ og mannen ikke tar beslutninger eller ansvar, hverken fysisk eller "psykisk" i form at støtte eller panlegging, forstår jeg henne godt.

[Gjest Gjest]

Og dessuten - dersom en mann hadde sagt at "nå ser jeg at det bærer litt feil av sted her, så nå tar jeg styringen slik at vi kommer i land", tror jeg ikke så mange hadde reagert. Men siden det er kvinnen i forholdet som er den sterke og tydeligvis må "banke gjennom" at SLIK blir det, ja så er hun vel vanskelig og bitchy da!

[mallina]

Off,, visste du ikke hvordan han var før dere solgte leiligheten? Med en slik mann må man allti palnlegge hvordan man skal gjøre ting og nårtid, og sørge for at det faktisk skjer. Det kan være vanskelig til tider og svært krevende for den personen som er effektiv å måtte sitte å se på latskap...

Nei jeg hadde nok gjort det samme, men så hadde jeg også tatt en alvorlig prat om sneglefarten hans, og fortalt ham hvor ille det er for deg..

[Gjest Gjest]

Heldige dere er som skal bygge eget hus ! Mye arbeid, så det med hjelp er vel en god løsning på flere måter.

Kan det være at mannen din innerst inne vil se på dette som en lettelse ? Han kan jo føle seg trengt opp i et hjørne, eller tar på seg oppgaver han ikke mestrer for å matche deg og dine forvetninger. Fordel arbeidsoppgaver etter hva dere liker og har forutsetninger for å gjøre best for deres fellesskap - familien. Er du god på planlegging, økonomiske beregninger, forhandlinger og i tilleg har litt peiling på snekring og interiør - så er du i stand til å velge hus på egen hånd. Bli enig med mannen din at du håndterer slike saker, så kan han gjøre det han er god på - eller "bare" snekre og mure hvis det er alt han rekker over.

[Gjest Gjest]

Synd at dere allerede har solgt leiligheten. Hvis ikke, ville nok jeg personlig ha skrinlagt hele byggeprosjektet!

Lykke til!

[Festus]

Hadde nok ikke klart å leve sammen med en slik en... greit å være sammen med noen som ikke er handy og heller ikke så rask, men da må han ikke planlegge alt mulig, og love å gjøre alt mulig heller! Lykke til! Det trenger du......