Lite håp?

[Gjest voldtatt "hybelhore"]

Jeg har en venn og vi har vært mer eller mindre sammen i fire måneder nå. Dvs. vi er ikke definert som et par av oss selv, men andre ser kanskje på oss som et par siden vi tilbringer mye tid sammen.

Hver gang vi drikker krangler vi. I går kalte han meg en hybelhore. Etterpå var han blid, men ba ikke om unnskyldning selv om han så at jeg var sur. Jeg "glemte" det og ble blid igjen, for vi traff noen venner og jeg orket ikke ødelegge stemningen.

Jeg blir også lei av og til og føler meg nesten kvalt. Han bor ikke så langt unna men tilbringer mye av fritida hjemme hos meg. Han sover ofte her en uke eller mer før han sover par netter hjemme. Jeg er ikke like ofte hos han. Han har ikke internet, og har det veldig rotete og støvete... *lol*

Men jeg kan ikke tenke meg å få en samboer før jeg har kjent en mann i minst par år etter sure erfaringer.

Jeg betrakter han som en venn og elsker, men synes det er respektløst å bli kalt for hybelhore. Hva mener han?

Han vet at jeg hadde en elsker før jeg møtte han, men jeg møter ikke han andre lenger.

Vi har lett for å krangle, men blir raskt venner igjen. Begge er like der. Vi tenner raskt, men dekker over det uten å prate om årsaken til krangelen. Vi feier alt under teppet men under kranglene kommer jo tingene fram. Jeg er glad for at vi har den egenskapen at vi "kan" krangle. Jeg har hatt samboere før som har gått når en diskusjon har oppstått og det er frustrerende.

Vi kan også holde munn når vi er edru og stemningen er amper f.eks. om den ene er i dårlig humør. Da lar vi hverandre rase i fred, uten å legge til eller fra...

På mange måter er han en drømmemann for meg. Pålitelig, omtenksom og engasjert og deler de samme interessene som meg, men jeg er ikke lenger forelsket. Jeg kvalte min egen forelskelse da han sa at han ikke var forelsket i meg etter råd fra en venninne... men han gjør meg glad hver gang vi har vært borte fra hverandre en stund og ellers også.

Han var forelsket i en annen da vi møttes, men senere har han sagt at han har glemt henne etter at han møtte meg...

For meg virker det som om det er "kun" sex, men samtidig er det ikke slik... Vi

gjør andre ting sammen i fritida...

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal fram til nå. Det at han kalte meg hybelhore i går, pluss at han hånet meg for en sykdom jeg har, gjør at jeg tviler på at jeg vil dele seng med han mer...

Jeg ble voldtatt for noen uker siden og han vet det. Er det hans måte å reagere på voldtekten på? Jeg vet ikke, men han har selv sagt at han har problemer med å prate om ting som er problematiske og det samme har jeg...

Men å ha sex med en som ser ned på meg? Bare tanken gjør meg kvalm.

Jeg skal spørre han hva han mente, men jeg tror han bare vil svare humoristisk f.eks. at det var varmen osv.

Er hybelhore en penere form for ordet hore, eller kunne han like godt kalt meg en hore?

Voldtekten gjør at jeg blir forvirret for jeg vet ikke om han tror meg lenger. Så lenge jeg trodde at han trodde på meg, var det lettere men nå tviler jeg sterkt på at han tror at jeg ble voldtatt. Jeg skal fortelle han at sex blir umulig for meg. Jeg håper han leser på Kg mens han er på jobb, for han vil kjenne seg igjen i denne historien, men det er vel for mye å håpe på.

Jeg kan jo la han lese det jeg har skrevet, men jeg er for sjenert til å "vise" meg fram slik...

Dere kan ikke gi gode råd om samlivsterapi for vi er jo ikke "sammen" selv om det virker slik...

Hvordan reagerer menn på voldtekt? Jeg har lest at de indirekte blir voldtatte selv når kvinnen blir det...

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hørt uttrykket hybelhore, men hadde ikke tatt det som et kompliment hvis jeg ble kalt for noe som inneholdt ordet hore. Synes ikke denne fyren høres helt god ut, jeg.

[Gjest TS]

Jeg er også inne i de samme tankebanene. At han ikke er "helt god"... Han virker forvirrende på meg, og motsier seg selv ofte. Av og til er han full og kommer hjem til meg på natta og da kan han si det motsatte av det han sa for f.eks. for en uke siden...

Jeg var ikke edru i går, men jeg husker alt han sa og hvordan han forsøkte å glatte over ting da jeg bare gikk (vi var på en piknick og det var langt å gå tilbake...) Han kom nesten løpende etter meg, og jeg var fast bestemt på at jeg ga blaffen i om vi dro sammen tilbake eller ikke.

Han røyker hasj nesten daglig men jeg røyker bare av og til. I går røyket jeg også, men jeg røkte lite.

Hvordan kan jeg avslutte forholdet uten at vennskapet ryker? Vi er gode venner og deler de samme interessene, og siden han ikke er forelsket i meg, og jeg har drept min egen forelskelse så bør det jo være mulig?

(Jeg kan jo lyge og si at jeg har forelsket meg i en eller annen...)

Problemet er at vi bor i samme hybelkompleks, så vi møtes ofte og jeg liker han som en venn, men jeg liker ikke tanken på å la meg bli tråkket på...

[Gjest Bellatrix]

Hvorfor er du "sammen" med han i det hele tatt? Han høres ikke ut som en god venn eller noe kjæresteemne.

[Gjest Gjest_Lillian_*]

Høres ut som en psykopat, men nå skal det ganske mye til for å få den betegnelsen så ikkegodt å si.

God er han iallefall ikke, vanlige mennesker driver ikke på sånn. Hvis du ikke er forelsket, hvorfor ligger du med han da? For sexens skyld? Synes det høres ut som han bruker deg, nedverdiger deg, og du klarer ikke gå ifra han.

Hvis det er slik at han er psykopat, må du bare rive deg løs fra han, ellers kommer han til å ødelegge deg psykisk.

[Gjest TS]

Jeg vet ikke hvorfor jeg er sammen med han, men jeg hadde sterke følelser i begynnelsen, før jeg kvalte dem. Jeg er glad i han... Jeg kan få tilbake min eks-elsker, men han hadde også sine feil...

Han ringer meg ofte og sender sms, men jeg orker ikke kjøre dobbeltløp.

Kanskje jeg skal starte en ny tråd under guttas rom, og spørre hvordan de ville reagere/reagerer hvis dama blir voldtatt...

Men jeg tror ikke det er så mange menn på forumet som har vært utsatt for problemstilligen så det blir vel mest synsing.

*gjør det likevel*

[Gjest TS]

Gjest Lillian. Han er ikke psykopat. Han har problemer med å utrykke sine følelser og det samme har jeg når det blir problematisk i et forhold. Jeg er ganske introvert samtidig som jeg har lett for å virke blid og hyggelig og er en god lytter til andres problemer.

Jeg kan heller ikke gi han skylda for at vi har sex, og jeg nekter å ha sex når jeg ikke har lyst selv.

Det er ikke bare et svart/hvitt bilde, men et vennskap og felles interesser og hobbyer som binder oss. Økonomien binder oss også litt sammen. Vi låner av hverandre både av mat og penger og røyk. Det er praktisk fordi vi får lønn i tilllegg til studielånet på forskjellig dato...

Han er ikke psykopat. Jeg ser stor forskjell på han når han har røyket hasj og ikke har gjort det. Han glemmer lett og har litt problemer med korttidshukommelsen, men han innser det selv.

Han er ingen snylter. Den typen kjenner jeg fra før...

Han har jo selv sagt at han har problemer med å utrykke seg når det oppstår følelsesmessige konflikter og det samme har jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvorfor jeg er sammen med han, men jeg hadde sterke følelser i begynnelsen, før jeg kvalte dem. Jeg er glad i han... Jeg kan få tilbake min eks-

←

Høres nesten ut som om det er noe annet du vil? Kanskje du vil helt ut av "forholdet" med han? Det er jo ikke så lett høres det ut som fordi du er følelsesmessig involvert i han? Virker bare som han utnytter deg og fornedrer deg, han viser det jo ved å kalle deg hybelhore? At han ikke ber om unnskyldning, betyr jo bare at han demonstrerer sin makt over deg?

Vil du tilbake til han andre på den måten da?

Håper du kommer deg ut av forholdet med den psykopaten!

Line F.

[Gjest Gjest]

Håper du kommer deg ut av forholdet med den psykopaten!

←

Unnskyld, mente ikke å si det. Men virker som om har noen psykopatiske trekk da.

Hilsen

Line F.

[Bobeline]

Han er ikke psykopat. Han har problemer med å utrykke sine følelser og det samme har jeg når det blir problematisk i et forhold. Jeg er ganske introvert samtidig som jeg har lett for å virke blid og hyggelig og er en god lytter til andres problemer.

Jeg kan heller ikke gi han skylda for at vi har sex, og jeg nekter å ha sex når jeg ikke har lyst selv.

Det er ikke bare et svart/hvitt bilde, men et vennskap og felles interesser og hobbyer som binder oss. Økonomien binder oss også litt sammen. Vi låner av hverandre både av mat og penger og røyk. Det er praktisk fordi vi får lønn i tilllegg til studielånet på forskjellig dato...

Han er ikke psykopat. Jeg ser stor forskjell på han når han har røyket hasj og ikke har gjort det. Han glemmer lett og har litt problemer med korttidshukommelsen, men han innser det selv.

Han er ingen snylter. Den typen kjenner jeg fra før...

Han har jo selv sagt at han har problemer med å utrykke seg når det oppstår følelsesmessige konflikter og det samme har jeg.

←

Det ser nesten ut som at forholdet deres handler om avhengighet, også når det gjelder økonomi. Når det er sagt, er det klart det ikke nødvendigvis er slik.

Jeg har lest, i faglitteratur, at mange menn opplever en følelse av utilstrekkelighet etter en voldtekt. At dette vitner om deres manglende evne til å beskytte deres kjære fra en vond opplevelse. Dette kan gi kompliserte følelser som skyldfølelse, utilstrekkelighet, redsel og liknende. Mange føler at de burde vært i stand til å forhindre voldtekten, selv om dette i realiteten er umulig. Å snakke om det kan være vanskelig, spesielt når begge har problemer med å prate om vanskelige ting. Noen er redde for å ta på den voldtatte kvinnen etterpå, fordi de er redde for at hun skal minnes voldtekten hvis de tar på henne på samme måte eller samme sted som gjerningsmannen.

Spør du i guttas rom (som du skriver at du har gjort) tror jeg nok noen vil klare å forestille seg følelsen selv om den ikke er egen erfaring.

Ordbruken "hybelhore" var ny for meg. Om det var alvorlig ment ligger nok i tonefall eller om det ble sagt i affekt, som for eksempel sinne eller ved personlighetsforandringer (hvis jeg kan kalle det det om virkning av hasj). Ofte kan vi si ting under krangler som vi ikke mener fordi vi er sinte og ønsker å få "slått inn en verbal fulltreffer". Jeg blir ofte kalt "dassrotte, hore, gruveludder, skjøge og bitch" men forventer ingen unnskyldning for det. Jeg vet at de ikke mener det, og har fått unnskyldninger de gangene de har vært usikre på om jeg vet at de ikke mener det.

[Gjest Thalassa]

Gjest Lillian. Han er ikke psykopat. Han har problemer med å utrykke sine følelser og det samme har jeg når det blir problematisk i et forhold. Jeg er ganske introvert samtidig som jeg har lett for å virke blid og hyggelig og er en god lytter til andres problemer.

Jeg kan heller ikke gi han skylda for at vi har sex, og jeg nekter å ha sex når jeg ikke har lyst selv.

Det er ikke bare et svart/hvitt bilde, men et vennskap og felles interesser og hobbyer som binder oss. Økonomien binder oss også litt sammen. Vi låner av hverandre både av mat og penger og røyk. Det er praktisk fordi vi får lønn i tilllegg til studielånet på forskjellig dato...

Han er ikke psykopat. Jeg ser stor forskjell på han når han har røyket hasj og ikke har gjort det. Han glemmer lett og har litt problemer med korttidshukommelsen, men han innser det selv.

Han er ingen snylter. Den typen kjenner jeg fra før...

Han har jo selv sagt at han har problemer med å utrykke seg når det oppstår følelsesmessige konflikter og det samme har jeg.

←

Åkei, men man kan bare svare i forhold til det man blir forespeilet.. Psykopat eller ikke, fyren virker å ha visse trekk som ikke er spesielt bra ovenfor deg. Hvorfor beskytter du han?

Du sier du er introvert og god lytter for andre, jeg vet hvordan det der er fordi jeg er sånn selv, du er uselvisk som få og folk kommer som regel til deg for å spørre om råd osv av og til kan du føle deg som en søplekasse for andres problemer, har jeg rett..?

Først og fremst, tenk på deg selv! Fyren kaller deg HYBELHORE! Du føler deg kvalt.. Hva er poenget med å holde på med denne fyren noe lenger, hva stopper deg fra å gå? Du er jo ikke forelsket i han.. er den eneste grunnen til at du ikke går fordi du er redd for å såre han?

Da er det enten A: han er "ikke helt god" og du er redd for å såre han, fordi du vet han kommer til å bli en jævel mot deg.

eller B: du er drit feig som ikke tørr gå i en konfrontasjon.

Uansett, hvis du vil fortsette å være venner med han men ikke ha sex, ville jeg gått for "unnvikelses manøvren" når det kommer til sex. Jeg har mensen, vondt i hodet, orker ikke p.g.a voldtekten som du sa selv tidligere osv osv

Vær sterk og tenk på deg selv, man trenger å være selvisk av og til for sitt eget beste.

[Gjest Thalassa]

Og ja, det var meg i det første innlegget "Lillian" ja. Tenkte du hadde godt av å se at det er en registrert bruker som virkelig mener dette, og ikke bare tull noen har rablet ned.

Lykke til uansett

[Gjest TS]

Jeg blir jo ikke personlig krenket jeg heller. Ordet hybelhore er jo bare komisk...

Og ordbruken vår er kvass. Dvs. at jeg kan også være frekk. Men jeg har ikke noe å angripe han mot, men jeg vet jeg kan såre han likevel. Jeg kjenner han og vet hvor jeg skal trykke... Noen ganger gjør jeg det uten å mene det engang. Vi har en ganske "frekk" humor, og hvis jeg er f.eks. overtrett så sier jeg omtrent hva som helst...

Når jeg ble voldtatt, hadde vi kranglet og vi hadde ikke kontakt den uka. Men etterpå har han stilt opp, men jeg føler ikke at han overvåker meg eller noe. Det ville jeg merket.

Men jeg føler også at jeg blir litt kvelt, jmfr. tidligere tråder her, i forholdet. Det er noen som bare "må" se typen sin hver dag, ellers..?

Jeg føler for å ha alenetid, men nå bor jeg jo i et hybelhus så det blir litt tett...

Jeg innrømmer at jeg var stresset og grinete i går og han sa at han ble preget av mitt temperament. Han spurte om jeg var premenstruell, og da kalte jeg han en "patriark", siden han skal være så politisk "korrekt" til alle tider, noe som er umulig iflg. meg...

Jeg får prate med han, men det er der problemet ligger. Vi prater ikke om problemer. Enten krangler vi, eller så er den ene sur og den andre lar være å kommentere. Må nevne at jeg kan være sur pga. varmen f.eks. og når jeg er nervøs for noe så hisser jeg meg opp for alt mulig... dog, uten personangrep...

[Gjest Gjest]

Han ringte nå. Kom hit. Skal visst svett fra jobben. Han lo akkurat som jeg mente eller trodde han skulle. Han gikk igjen da jeg konfrontrete han med det han sa til meg

VErden er åpent for andre menn... men alle kjenner alle

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er veldig overdrevet å si at fyren er psykopat, men det høres ikke ut som dere er bra for hverandre. Jeg kjenner igjen noen trekk fra mitt eget forhold (er samboer) - når vi krangler blir begge usaklige og rett ut slemme. Ellers, når vi ikke krangler, har vi det veldig bra, og begge respekterer hverandre "tilvanlig" - men når de sjeldne, fæle kranglene er der er det et helvete. Alkohol er gjerne involvert, det teenger ikke være veldig mye engang. Men vi har prøvd å snakke om ting, og bagatelliserer det ikke etterpå.

Så lenge begge innser at de har et problem og faktisk gjør noe for å forhindre det i å skje igjen, kan det være håp. Men om begge påvirker hverandre destruktivt og ikke vil forandre seg er det best å holde avstand og helst komme seg unna hverandre. Om dere ofte drikker og tåler dette dårlig (at det er da dere krangler), og du i tillegg ser de negative konsekvensene av at han røyker hasj ofte, synes jeg du har noen gode argumenter for forbedring eller til å komme deg ut av det.

[Gjest TS]

Det er lett å si at jeg skal komme meg ut av det, men jeg ser jo fordelene...

Mye god sex og vennskap og det er ikke så ofte vi drikker sammen.

Jeg merker at han og blir lei. Slikt føler man. Når vi gjensidig skylder hverandre penger etc og den ene er blakk, så binder vi oss uten å ville det. Vi er "snille" begge to.

Han vet at min eks-elsker har tatt kontakt, og han oser av penger og kjøper gladelig mat og annet uten å forlange mer enn at jeg dusjer og er blid (det er lett, for jeg er humørsyk, men han har tilgitt meg gang på gang)

Sex betyr mye for meg hvis jeg skal svare helt ærlig. Men jeg vil ikke bli undertrykket dvs, at jeg vil ikke finne meg i alt. Jeg vet at om ordet hore blir brukt "mot" meg flere ganger på rad, så vil jeg til slutt "bli" en hore, så lenge jeg orker å ha sex med en mann som sier det til meg.

Sannheten liksom.

Jeg vet jo bevisst hva jeg mener og står for, men handlingene mine påvirker underbevisstheten, så hva ender jeg opp med til slutt?

Jeg er ny her i byen og kjenner ikke så mange, så han har vært en god venn og vi har noen felles venner. Jeg må lyge da, eller si at voldtekten ødela alt...

Men jeg kan ikke si at voldtekten ødela alt, for vi har hatt god sex etter det og han mente det var en "frelse" for meg å ha sex, i stedet for å unngå det, slik jeg ville...

Jeg har mest lyst til å ta tilbake mittt kaotiske forhold til min eks-elsker, men det forholdet er håpløst bortsett fra vennskapet og sexbiten. Bortsett fra at han aldri har hånet meg for min sykdom, men han har aldri sett meg syk...

Det er det som sjokkerer meg mest.

Å bli kalt hybelhore er nesten latterlig, men jeg har en alvorlig sykdom som reduserer meg kraftig jmfr. visse ting. Jeg har aldri møtt slike holdinger av tidligere kjærester. De har trodd på meg.

I går ble jeg så sint at jeg ba han lese og lete etter diagnosen min på nettet, men jeg tror ikke han er interessert.

Jeg vil ikke fortelle om min sykdom. Jeg lever med den og den er ikke drepende, men den hindrer meg endel fysisk.

Menieres syndrom tror jeg det kalles. Jeg kan ikke en gang stave min egen diagnose, men den er og forblir uhelbredelig.

Jeg blir så lei meg når uvennskap oppstår.

Og nei, jeg er ingen søppelbøtte. De andre får ta søpla også, men jeg klager sjelden.

[Gjest Gjest]

Hvis du vil fortsette å være i forholdet må dere snakke om hva som er problematisk, og prøve å finne en løsning som gjør at det ikke kommer til det punktet hvor dere har kjipe krangler. Det går an, det, men da må begge være med på det.

[Gjest TS]

Ja vi må snakke sammen men der er jo selve problemet. Vi snakker ikke. Jeg kaller ikke en krangel for å snakke, da ville jeg kalt det en diskusjon, så det er håpløst.

Og siden han røyker nesten daglig, så er vi på en måte i hver vår sfære, og det blir umulig for meg å ta opp problemet.

Joda jeg kan ødelegge hasjrusen hans men får jeg et svar da som er realt?

Jeg tviler sterkt på det.

Men jeg kan jo si til han at han må kutte ut daglig røyking, siden han har sagt selv at han har et problem, og fortelle hvor forvirrende det er å være nykter mens den andre er helt på en annen planet...?