Barnebursdager

[Gjest Gjest]

Inspirert av tråden om barnebursdag her, fikk jeg lyst til å starte en diskusjon angående vår situasjon for tiden. I klassen til min (snart) 7 åring ble vi raskt enige om at det var alle klassekamerater av samme kjønn, eller at man reduserte antallet og da leverte ut invitasjoner privat. Det har imidlertid blitt en sterkt press på at alle skal inviteres, for det er så bra for samholdet, alle blir invitert til alle på tvers av interesser og omgangskrets osv. Jeg syns tanken er kjempegod, men det er nesten blitt en tvangstrøye. ALLE skal inviteres og den ene bursdagen er mer fantasifull en den andre. Gutten min er av den rolig sorten som sitter fint ved bordet f.eks. og han "drukner" lett i sammenhenger der det er 13-14 gutter til stedet (veldig stor andel av gutter i klassen). Han har selv lyst å ha et koselig, rolig selskap hjemme med 6-7 venner. Vi har forklart at det da kansje betyr at han i neste omgang ikke blir invitert til noen av de barna han ikke er "bestevenn" med. Dette syns han er helt greit, og han uttrykker selv et ønske om at han gjerne vil bli "sett og hørt" på fødselsdagen sin og at det er slik han vil ha det.

(I tillegg har vi ok, men ikke serlig god økonomi, noe som reduserer mulighetene for å "ta av" når det gjelder bursdagsfeiring). Vi har møtt veldig lite forståelse fra de andre foreldrene "skal dere virkelig ha det SÅ eksklusivt?", "tenk på at vi må bygge sammhold som holder" osv. Dette blåser jeg for så vidt i så lenge det ikke går utover guttungen. Nå har imidlertid et foreldrepar signalisert at alle gutta unntatt min skal inviteres til dem om et par måneder dersom vi kutter ned på invitasjonene. Deres sønn blir ikke invitert av oss, så den saken er grei, men han er ikke den eneste vi ikke inviterer! Men jeg har bestemt meg for at mitt barns ønske er det viktigste. Vi skal ikke presses inn i en norm, og om ikke annet, så får jeg et glimrende eksempel til bruk når jeg skal forklare mine barn hvor innmare barsnlig voksne kan være!!

[Gjest Gjest]

Synes du skal høre påsønnen din, jeg. Noen må bli den første til å bryte normen.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt standpunktet ditt, jeg. Kanskje du skal forklare dette skikkelig til de foreldrene som truer med å utestenge sønnen deres fra 'fellesbursdager' senere? Hvis du i det hele tatt synes det er verdt det, de er kanskje ikke så hyggelige at du uansett har noe å vinne på å prate mer med dem. Kanskje også de andre foreldrene kan trenge å få det forklart grundig, for å forebygge at de også kan komme til å tro det er riktig å single ut kun deres gutt?

Rart at dette ene foreldreparet ikke skjønner at det er forskjell på å bare be halvparten og å single ut èn som ikke får være med

[Thomasine]

Dette blåser jeg for så vidt i så lenge det ikke går utover guttungen.

←

:klø:

Skjønte ikke hva du egentlig blåser i jeg...:klø:

Hvis du blåser i hva de andre mener om deg er det én sak, men husk at det tross alt er guttungenn det går utover i siste stund...

Jeg er også enig i at dyre bursdager er unødvendig - ofte holder det bare å være hjemme hos noen (privat) og se hvordan klassekompisene har det hjemme... Det har vi nå gjort i flere år (fyller 9 i år) og har aldri hørt annet enn positivt fra vår guttunge eller gjestene.

På den andre siden synes jeg vel at det er fryktelig trist at bare én eller to ikke blir invitert - har akkurat et slikt tillfelle i klassen til eldstemann... Nesten så jeg har lyst å holde min egen sønn hjemme... Liker det ikke...

Da er det bedre at bare 3-5 blir invitert...

[Gjest Gjest]

Det jeg mener jeg blåser i, er at noen foreldre MÅ kommentere valget mitt barn ønsker å gjøre. Det er ikke snakk om å utestenge en eller to, men om at han får feire fødselsdag slik han virkelig ønsker. At han da gjerne kun blir invitert til sine 6-7 bestekompiser i neste omgang, har han faktisk forståelse for. Det jeg syns er ille, er om foreldrene velger å demonstrere ved KUN å utelate min gutt.

Jeg håper jeg misforstår deg når jeg nesten tolker kommentaren din om at "husk at det går utover guttungen til slutt" dit hen at du mener vi bør ha en bursdagsfeiring på tvers av det fødselsdagsbarnet faktisk selv ønsker for ikke å tråkke for langt utenfor den normen som er lagt???

[Thomasine]

Nei, for all del! Men jeg ville latt guttungen gjøre det klart for klassen ( om det har vært normalt å invitere alle...) at han kun ønsker å ta med seg de han er mest sammen med, og at han forstår da at han ikke nødvendigvis blir invitert til andres selskap. Og at han synes det er i orden.

I klassen til min lille (3 kl.) har de fram til nå invitert alle gutta. Plutselig skiller de ut 2 stykker - uten at noen skjønner hvorfor. Jeg synes godt de kan få vite hvorfor - trist og vondt for disse to som ikke skjønner hvorfor...

Og du kan jo blåse i at andre kommenterer valgene du tar, men virker ikke som du helt klarer å blåse i dem...tankene dine kommer fram her iallefall...

Så lenge du står for dine valg og guttungen er enig er det det viktigste.

[Gjest Embla s]

Skjønner egentlig ikke hvorfor ditt barn skal gjøre dette valget. Jeg syns prinsippielt at det er en uting at noen blir bedt. Ofte ser man da at disse "noen" som bes er de samme, og at de stakkarne som aldri blir bedt er de samme. Jeg tenker i allefall at det er viktig å lære så små barn om solidaritet og samhold/fellesskap og at man kan omgås/be alle i et fellesskap, også de man ikke liker så godt.

En bursdag behøver ikke være fancy og flott, spesielt ikke når de er så små. Om sommeren kan dere være ute, grille pølser og ha "stående buffet". Ei jeg kjenner ba 20 stykker i barnebursdag. De la en diger plastduk på stuegulvet, også satt alle barna i ring og spiste muffins og pølser. Tror ikke det er prislapp som avgjør hvor vellykket bursdagen er. Hvis sønnen din lett kommer litt i bakgrunnen kan det jo være lurt at de voksne er desto mer engasjerte og legger føringer for aktivitetene slik at det ikke "tar av".

[Gjest Gjest]

Nei, for alle del. La ikke barnet velge hvordan han ønsker dagen sin, gjør som de fleste andre, selv om det gjør ham usikker, ukomfortabel og lei.

Sist vi fikk klage på at barnet ikke var invitert, fikk h*n til svar at "men x, y og z er heller ikke invitert, så bursdagsbarnet har nok valgt å invitere bare noen få som av de som h*n er alle mest sammen med".

Det var helt greit det. Behøver ikke å være så komplisert som vi voksne vil ha det til.

[Gjest Dallandra]

På den barneskolen hvor jeg jobbet før så var den saken egentlig veldig grei. Der hadde man valget mellom å invitere alle guttene/jentene i klassen, eller ingen av dem. Der var det ikke anledning til å invitere bare de man likte best, og da heller ikke anledning til å ikke invitere de man ønsket å fryse ut. Dette er viktigere blant jenter enn gutter, vi jenter kan være GRUSOMME!!!

Jeg skjønner godt problemstillingen deres, og har full forståelse for at gutten din bare vil ha et lite selskap, og de foreldrene som da kvitterer med at de vil fryse ut sønnen din, ja de kan jeg ikke akkurat si jeg løfter av meg hatten for nei. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal foreslå at du gjør fordi begge alternativer kan få negative konsekvenser for sønnen din.

Jeg håper nesten at barneskolen som mine barn etterhvert skal begynne på har en sånn regel som min tidligere arbeidsplass hadde. På den måten vil vi slippe å ta sånne valg.

Ellers slår jeg et slag for de gode gammeldagse selskapene, med pølser, saft og boller og INGEN GODTEPOSE!!

[Gjest Gjest]

Hvorfor i all verden skal vi tvinge barn til å være sammen med folk det ikke ønsker å være sammen med?

Våre barn bestemmer selv hvem de ønsker å be, og det er som regel de vennene de pleier å være sammen med, ingen andre.

Hvilke signaler sender vi ut til barna, dersom vi tvinger dem til å be alle?

"Du har å være sammen med alle", liksom?

Tenk om det skulle gjelde oss voksne også...

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er ganske mange sider i denne saken. Gutten sin side, som ønsker et rolig lite selskap med bare noen venner, din side, som gjerne vil at sønnen din skal få det som han vil, samtidig som du vet at det ikke er det som er "normen", og du gjerne vil følge den også, og så er det de andre guttene sin, som kan føle seg utestengt osv, og foreldrene til de andre barna, som kanskje føler at de har fått et system på ting som forhindrer utestengelse, og så kommer det selvfølgelig noen og ødelegger.

Jeg var litt som din sønn. Likte ikke bursdager, det var så mange, jeg spiste ikke bløtkake og det måtte jo alle spise (i andre sine bursdager, altså), jeg ble mobba for div. ting var sjenert og hadde dårlig selvtillit osv osv. Jeg ville helst ha bursdag med to venninner eller ikke i det hele tatt. Prøvde med alle jentene i klassen et par år. Endte med at noen andre tok over hele kontrollen, og jeg satt på do og grein fordi jeg ble fryst ut og mobbet på min egen bursdag. Prøvde med noen få venninner, men bare en kom, fordi de andre syntes det ble kjedelig med så få. Jenter er jævlige av og til.

Jeg gikk ikke i bursdager jeg ble invitert til mer enn et par ganger. Ble lettet da jeg ikke ble invitert mer.

Har ingen gode råd til deg, dessverre. Det kan gå kjempebra uansett hva du velger, og det kan gå skikkelig dritt uansett hva du velger. I utgangspunktet synes jeg sønnen din bør få bestemme på sin egen bursdag. Han har nok grunner til det.

[Gjest Gjesta]

Skjønner egentlig ikke hvorfor ditt barn skal gjøre dette valget. Jeg syns prinsippielt at det er en uting at noen blir bedt. Ofte ser man da at disse "noen" som bes er de samme, og at de stakkarne som aldri blir bedt er de samme. Jeg tenker i allefall at det er viktig å lære så små barn om solidaritet og samhold/fellesskap og at man kan omgås/be alle i et fellesskap, også de man ikke liker så godt.

En bursdag behøver ikke være fancy og flott, spesielt ikke når de er så små. Om sommeren kan dere være ute, grille pølser og ha "stående buffet". Ei jeg kjenner ba 20 stykker i barnebursdag. De la en diger plastduk på stuegulvet, også satt alle barna i ring og spiste muffins og pølser. Tror ikke det er prislapp som avgjør hvor vellykket bursdagen er. Hvis sønnen din lett kommer litt i bakgrunnen kan det jo være lurt at de voksne er desto mer engasjerte og legger føringer for aktivitetene slik at det ikke "tar av".

←

Jer er hundre prosent enig med Embla

[Gjest Gjest]

Tusen takk, Bjørnsdatter. Du har i grunnen sett hele situasjonen du.

Trådstarter.

[Gjest Embla s]

Hvorfor i all verden skal vi tvinge barn til å være sammen med folk det ikke ønsker å være sammen med?

Våre barn bestemmer selv hvem de ønsker å be, og det er som regel de vennene de pleier å være sammen med, ingen andre.

Hvilke signaler sender vi ut til barna, dersom vi tvinger dem til å be alle?

"Du har å være sammen med alle", liksom?

   

Tenk om det skulle gjelde oss voksne også...

←

Signalet vi sender ut hvis vi "tvinger" barnet til å be alle (nå er det vel strengt tatt vi voksne som ber) er at det er greit å forholde seg også til de man ikke liker så godt, eller de som er litt ulike oss selv. Og at det ikke er greit å stenge ute noen bare fordi man ikke liker de, når man først er i samme gruppe. Når man er en klasse må man uansett forholde seg til hele gruppen hver eneste dag. Er det dårlig miljø må man jo heller jobbe for å styrke samholdet og fellesskapsfølelsen, og her kan vi voksne gjøre en innsats og hjelpe barna våre.

Jeg tror at foreldre kan (med litt planlegging og innsats og kanskje hjelp fra noen ekstra voksne) styre en barnebursdag til å bli slik de (og bursdagsbarnet!) ønsker. De aller fleste barn syns det er stas at voksne er med og leker og på den måten kan man hjelpe barnet sitt med det sosiale, kanskje gi barnet en god sosial mestringsopplevelse og muligens styrke statusen til barnet. Det burde gå an så lenge barna er små.

Og jeg skjønner godt at de andre voksne reagerer. Det er litt av et press dette med at noen blir bedt i alle bursdager, noen blir bedt i noen og atter andre blir kanskje aldri bedt. Syns du i allefall bør tenke deg om om du kanskje gjør sønnen din en bjørnetjeneste ved å bryte opp dette mønsteret (og ja; du må jo nesten regne med at de som ikke blir bedt til han kanskje velger han bort når de skal ha sin bursdag. )

Og; dette gjelder da oss voksne og?! (og tak og pris for det!) Du ber ikke alle kollegaene bortsett fra et par hjem til deg, du lar ikke være å be noen fra vennegjengen, osv. Det å stenge ute noen fra sosiale settinger der de er en naturlig del syns jeg er veldig stygt. Utfrysning/ignorering kalles det og sidestilles i verste fall med mobbing.

Endret 13. mai 2006 av Embla s

[Gjest Gjest]

Nå syns jeg enkelte drar saken litt langt her. Å sidestille det å feire enn stille bursdag med at man aksepterer utfrysing og det å holde enkelte barn utenfor blir å krisemaksimere. Det blir også feil å ikke akseptere at man er forskjellig. Dersom noen er roligere enn andre, behøver ikke det å bety at de er sosialt hemmet. Skal ungen si til barnet at de ikke aksepterer barnets personlighet med derimot at man alltid skal følge den normen som er satt. JA, hurra for A4 samfunnet. Man kan oppfordre til samhold og empati samtidig som man gir individuell frihet. Man kan ha et lite selskap, og samtidig jobbe mot ufrysing og mobbing. Syns det blir veldig svart, hvitt og å "rope ulv" her.

Og dessute ner det faktisk ikke alle som inviterer alle sine kolleger HELE tiden. Nei, man utelater ikke noen få, og i sammenhenger der det er naturlig at alle blir invitert, men det er da også ofte slik at man gjør ting med dem man jobber mest med, på avdeling med, har samme fritidsinteresser som osv. Kollegene mine ser jeg 5 dager i uka hele året, jeg vil ikke ha de sittende på fanget mitt i fritiden også. Kansje barn kan tenke litt på samme måten?

[Gjest Gjestinne]

Nei, for all del! Men jeg ville latt guttungen gjøre det klart for klassen ( om det har vært normalt å invitere alle...) at han kun ønsker å ta med seg de han er mest sammen med, og at han forstår da at han ikke nødvendigvis blir invitert til andres selskap. Og at han synes det er i orden. (...)

←

Jeg er helt uenig i det du sier her, Thomasine!

Trådstarters gutt er av den litt stille typen. Hvor lett er det å skulle stå foran klassen og skulle fortelle / nærmest "stå til rette" for det han ønsker (som strider i mot A¤-holdningen)?

Nei, dette er i så fall foreldrenes ansvar å rydde opp i for sønnens skyld. DE er de taleføre (forhåpentligvis), og kan klargjøre for barnets standpunkt overfor andre foreldre. Det snakkes endel om "curlingforeldre" som tilrettelegger alt for mye for sine barn, men i dette tilfellet er det på sin plass at foreldrene står opp for sitt barn.

Ellers enig i Bjørnsdatters synspunkter.