Når må jeg fortelle synes dere?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei,

Jeg lever ikke som transeksuell, men er kvinne både fysisk (er operert) og psykisk, høres ut som ser ut som en kvinner osv osv. Det vil si jeg har en jobb hvor mange mennesker ser og snakker med meg hver dag og ser og vet ingenting annet enn at jeg er den kvinnen jeg er.

-Er heteroseksuell og har hatt langvarig forhold til menn, siste forholdet varte over 1 og et halvt år.... Fortalte ikke noe før jeg følte meg trygg på ham den gangen, det vil si etter 3 måneder. (for å si det sånn så var det jeg som dumpa han).

Når synes dere jeg bør fortelle? Med en gang, blitt kjent, før sex, etter vi har blitt kjærester eller venner, når jeg er trygg???

Hva synes dere?

Unina

[Gjest Shadowlyn]

Jeg synes du burde si det når det ser ut som ting kan bli alvorlig mellom dere og du føler deg trygg på han.

[Gjest Gjesta]

Hvis det er et kjæreste- emne synes jeg du bør fortelle det når dere har blitt godt kjent, men før sex.

[Skyler]

Vanskelig situasjon.

Hvis du sier det før han har rukket å blitt skikkelig kjent med deg, risikerer du at han dumper deg pga fordommer, eller fordi han umiddelbart syns det er "ekkelt" at du en gang var mann.

Hvis du venter til dere kjenner hverandre bedre, kan du risikere at han føler seg lurt over at du ikke sa noe før - og av den grunn dumper deg.

Jeg syns at du bør ta det rolig, bli kjent med fyren, men fortelle han det før dere har sex.

Det vil nok komme som et sjokk i starten, og det kan være han trekker seg unna en stund til han får tenkt over saken - det er vanskelig å si hvordan de ulike vil reagere, men jeg tror på ærlighet - men slik informasjon kan bli litt voldsomt på første date.

Endret 12. mai 2006 av Skyler

[Impala]

Hvis det er et kjæreste- emne synes jeg du bør fortelle det når dere har blitt godt kjent, men før sex.

←

Signerer denne jeg.

[Gjest Gjest]

Du kan jo eventuelt forsøke å finne litt ut om holdningene hans uten å fortelle noe om deg selv og din operasjon i begynnelsen. Fortelle om noe du har lest, og se hvordan han reagerer. Kanskje lettere for deg å bli trygg, da? Eller du kan glemme ham hvis han skulle vise seg å være veldig fordumsfull.

[Gjest 1111]

Vanskelig situasjon.

Hvis du sier det før han har rukket å blitt skikkelig kjent med deg, risikerer du at han dumper deg pga fordommer, eller fordi han umiddelbart syns det er "ekkelt" at du en gang var mann.

Hvis du venter til dere kjenner hverandre bedre, kan du risikere at han føler seg lurt over at du ikke sa noe før - og av den grunn dumper deg.

Jeg syns at du bør ta det rolig, bli kjent med fyren, men fortelle han det før dere har sex.

Det vil nok komme som et sjokk i starten, og det kan være han trekker seg unna en stund til han får tenkt over saken - det er vanskelig å si hvordan de ulike vil reagere, men jeg tror på ærlighet - men slik informasjon kan bli litt voldsomt på første date.

←

Enig her.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Du kan jo eventuelt forsøke å finne litt ut om holdningene hans uten å fortelle noe om deg selv og din operasjon i begynnelsen. Fortelle om noe du har lest, og se hvordan han reagerer. Kanskje lettere for deg å bli trygg, da? Eller du kan glemme ham hvis han skulle vise seg å være veldig fordumsfull.

←

Prøver noen ganger å spørre om hva han synes om forskjellige ting da. F.eks. om homfili og sånt da... Da lurte denne typen på om jeg trodde han var en jålete homse (hvilket han ikke er i hele tatt da...) hihi....

hjelp... ikke så lett å fritte ut om sånne ting alltid uten å bruke litt tid da... og hva gjør jeg når vi er stormforelsket og er på nippet til å hoppe i høyet når som helst...

Unnina

[Gjest Gjest]

Prøver noen ganger å spørre om hva han synes om forskjellige ting da. F.eks. om homfili og sånt da... Da lurte denne typen på om jeg trodde han var en jålete homse (hvilket han ikke er i hele tatt da...) hihi....

hjelp... ikke så lett å fritte ut om sånne ting alltid uten å bruke litt tid da... og hva gjør jeg når vi er stormforelsket og er på nippet til å hoppe i høyet når som helst...

Unnina

←

Tror du kanskje må gå litt mer rett på. Nå har jo Hege her skrevet litt om erfaringene sine og også vært på radioen. Kanskje kan du nevne at du har lest noe om henne, eller la et blad med en artikkel ligge framme (sånn tilfeldigvis) når han kommer på besøk. ("Bare sett deg i sofaen, du, skal bare hente litt kaffe..." og gi ham tid nok til at han kjeder seg bittelitt og begynner å titte på bladet, eller noe sånt)

Ellers er jeg enig med de andre her som sier det er en fordel å snakke om temaet før sex.

Hva slags erfaringer har du gjort med andre du har fortalt det til?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Tror du kanskje må gå litt mer rett på. Nå har jo Hege her skrevet litt om erfaringene sine og også vært på radioen. Kanskje kan du nevne at du har lest noe om henne, eller la et blad med en artikkel ligge framme (sånn tilfeldigvis) når han kommer på besøk. ("Bare sett deg i sofaen, du, skal bare hente litt kaffe..." og gi ham tid nok til at han kjeder seg bittelitt og begynner å titte på bladet, eller noe sånt)

Ellers er jeg enig med de andre her som sier det er en fordel å snakke om temaet før sex.

Hva slags erfaringer har du gjort med andre du har fortalt det til?

←

Ja, har prøvd å legge fram blader med sånt i et par ganger, men de syntes antagelig at det ikke var et tema de hadde lyst til å diskutere.... den ene bladde fort over (det var i KK) til noe som interessert han. Det andre leste litt i det og pratet om andre ting...

Det er ganske stor forskjell på meg og andre som lever som kvinner (fullt og helt liksom) og de som lever som "transeksuelle" (etter operasjon)... Så har ikke opplevd noen menn eller kvinner som har kobla liksom. Han ene jeg var sammen med jobba innen helsevesenet f.eks. Så de fleste menn sine erfaringer eller det de har lest kobler de ikke til meg liksom.... Ufff... høres ut som jeg skryter her, mener ikke å gjøre det!

Min erfaring er at å si det for tidlig gjør at de blir heeelt sjokka, og det er ikke bra i alle fall... og uansett om de har fordommer eller ikke så blir de vanskelig å bli "kjent med meg", hvis dere forstår. Sier en det for sent så kan de jo bli fornærma for det også, men ikke alltid da. En annen type jeg var sammen med en god stund, vi hadde sex og veldig fint sammen, brydde seg ikke i det hele tatt da jeg sa det (han var ikke akkurat noe kjæresteemne da... var nok derfor jeg ikke sa det).

Fortsatt så er jeg ganske usikker, veldig glad for å høre hva dere mener, uansett da! Har ikke lyst til å såre noen, særlig ikke en jeg er såå forelska i...

Unnina

[Gjest Gjest]

Det er virkelig vanskelig å sette seg inn i denne situasjonen. En gutt jeg kjente i skoletiden har blitt jente. Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte det (av venner, vi har ikke hatt kontakt siden skoletiden) og hadde veldig mange spørsmål som jeg hadde lyst til å få svar på. Selv om det er blitt vanligere om åpenhet om kjønnsoperasjoner nå, er det allikevel noe de færreste av oss har opplevd i vennekretsen og noe enda færre av opplevd i kretsen av kjæresteemner.

Det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å koble da.

Det virker som om du har noen erfaringer allerede. Bygg på dem. Jeg tror nok du har rett i at det ikke er lurt å fortelle det for tidlig heller. Det blir litt rart å be deg trekke ut "bli-kjent"-perioden også, for jeg vet jo med meg selv at den ikke alltid har vært så lang, selv om det var begynnelsen på et lengre forhold.

Følg magefølelsen din. Lykke til!

[Gjest Gjest]

En ting jeg iverfall føler du bør fortelle, er at det vil bli vanskelig for dere når det eventuelt blir snakk om barn.

Er ikke nødvendigvis sagt at du behøver gå i detaljer, men vær åpen om at du enten ikke ønsker barn, eller at det blir vanskelig på “normalt” vis. Vil han heller ikke ha barn er et problem borte, og ønsker han barn på tross av at det er underforstått at det blir svært vanskelig, så vil han kanskje og tåle en slik historie som du har?

Jeg har mange ganger fått høre at jeg er merkelig slik, men siden jeg har visst siden jeg var ung at det kommer til å være vanskelig for meg å bli gravid (og jeg er ikke sikker på om jeg er villig til å gjennomgå det) så har jeg alltid vært SVÆRT åpen om det til de jeg har blitt interessert i. Det sparer begge parter for mye unødige sorger om han er av den typen som vil ha barn NÅ eller for enhver pris.

Ellers er taktikken: “jeg har en venninne som var mann tidligere, men som ikke tør si det til kjæresten….” mulig en løsning.

Lykke til

[Gjest Gjest_anonym_*]

Takk for svar!

Vil nok fortelle hvis vi begynner å få dypere følelser for hverandre, men så lenge vi bare er på flørtestadiet og holder på å bli kjent så må det komme hvis jeg er trygg nok, tror jeg. Er ikke så lett, vet ikke om det er lett å si at man ikke kan få barn for tidlig heller, som ble sagt i et innlegg... men når det føles riktig.

Føler at noen mannfolk er flinke til å si det de ikke er, altså har de fordommer forteller de gjerne at de ikke har det. Bedre å se og føle at de er som de sier, og da må man bli litt venner eller litt kjent da... uff er så usikker da.

Hilsen

Unnina

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare beundre motet ditt. Jeg kjenner INGEN menn som ikke ville løpt som en gal etter en slik beskjed....

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg kan bare beundre motet ditt. Jeg kjenner INGEN menn som ikke ville løpt som en gal etter en slik beskjed....

←

Vet ikke om jeg har så mye mot. Er bare naturlig den jeg er. Er ikke så veldig ung faktisk, og av de kjærestene jeg har hatt, og noen lange forhold, dvs. vært gift i 6 år også, så ingen mannfolk har løpt da. Men har nok luket vekk noen som jeg forsto ikke ville tåle det.

For å si det litt dumt, høres sikkert arrogant ut, men hvordan man ser og høres, føles og oppleves har ganske mye og si. Altså er man en pen, snill, glad og sosial jente så går livet lettere, og bein i nesa kan man gjerne ha da, hvis man tåler en trøkk på nesa.

SÅ nå er jeg singel da, etter et lengre forhold, og lurer på hvordan det er med fordommene. Og om jeg har opplevd endel så føler jeg at det er viktig å kjenne litt på usikkerheten og høre hva andre mener.

Hilsen

Unnina

[valentino]

Nå forstår jeg lite her. Går det ikke ann å se eller føle forskjell på en person født som kvinne og en som har skiftet kjønn?

[Skyler]

Nå forstår jeg lite her. Går det ikke ann å se eller føle forskjell på en person født som kvinne og en som har skiftet kjønn?

←

Ifølge noen jeg kjenner så er det umulig å se eller kjenne forskjell.

[Gjest Gjest]

Nå forstår jeg lite her. Går det ikke ann å se eller føle forskjell på en person født som kvinne og en som har skiftet kjønn?

←

Hei igjen :-)

Okei. På oss som lever som vanlige kvinner så tror jeg du skal ha vanskeligheter med å se eller føle det da. -Det er liksom slik at de som ikke kan leve som vanlige kvinner er de som står fram overalt, og som tildels skaper mange fordommer, resten av oss lever i stillhet i samfunnet. -Jeg er en av dem som lever i stillhet. Er pen og søt og høres og føles osv. vanlig ut. Har en bra jobb, representerer for firmaet osv osv. S¨det er liksom ikke noe jeg bare sier.

Det som er felles for de fleste i min situasjon er at vi ikke ønsker eller på noen annen måte vil være noe annet enn stille og greie, for å få lov til å leve som de kvinnene vi er.

Hilsen

Unnina

[Ciara]

Hei igjen :-)

Okei. På oss som lever som vanlige kvinner så tror jeg du skal ha vanskeligheter med å se eller føle det da. -Det er liksom slik at de som ikke kan leve som vanlige kvinner er de som står fram overalt, og som tildels skaper mange fordommer, resten av oss lever i stillhet i samfunnet. -Jeg er en av dem som lever i stillhet. Er pen og søt og høres og føles osv. vanlig ut. Har en bra jobb, representerer for firmaet osv osv. S¨det er liksom ikke noe jeg bare sier.

Det som er felles for de fleste i min situasjon er at vi ikke ønsker eller på noen annen måte vil være noe annet enn stille og greie, for å få lov til å leve som de kvinnene vi er.

Hilsen

Unnina

←

Det var interessant. Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke var klar over at forandringen blir så fullkommen som den tydeligvis blir, men det er jo veldig flott!

[Gjest Gjest]

Det var interessant. Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke var klar over at forandringen blir så fullkommen som den tydeligvis blir, men det er jo veldig flott!

←

Har jo litt med utgangspunktet å gjøre også da.... De som lever i min stillhet er vanligvis ganske kvinnelige i utgangspunktet, både i sjel og kropp.

Dessuten bruker jeg heller ikke et tonn med makeup, vanligvis litt mascara. SÅnn som nå har jeg en olabukse, lett sommertopp og hestehale. Heller ikke masse med stæsj til daglig.... (ehhh.. eller er jo på fest og sånn noen ganger jeg også dahh...)

Hilsen

Unnina