utro

[Gjest Gjest_melis_*]

Han gaar i klassen min, sier ikke mye, men smiler et varmt og innbydende smil hver gang blikket hans moeter mitt. Husker ikke naar jeg "oppdaget" ham liksom ...Av en eller annen grunn.....gikk det plutselig opp for meg at han var baade sjarmerende og spennende - og jeg ble sjarmert i senk. Han snakket noe om at vi burde bli bedre kjent, og det endte med at han inviterte meg ut paa en drink. Saa er det bare det da, at han er gift (sier selv at han og kona ikke er skilt pga av ungene - 3 stk i alderen 9-17, og de sees kun en gang i blant), og jeg er sammen med min skjoenne trofaste kjaereste. Saa klart, jeg sier nei, vi kan ikke gaa ut, bare glem det - det er en daarlig ide. Han bare ler, floerter med meg og ber meg moete ham i kaffebaren paa biblioteket. Jeg holder ut, sier nei, jeg er ikke interessert, jeg har en kjaereste jeg setter forran alt og alle andre.

For aa gjoere en lang historie kort:

jeg takker ja til en drink, vi moetes, han tar meg med til en liten restaurant, vi spiser litt, deler en flaske vin, saa en annen og saa befinner jeg meg i en taxi - paa vei hjem til han. Er ikke kommet innenfor doeren foer jeg kaster meg over ham...eller kanskje det var omvendt - uansett, det ender med sex. Jeg blir vaerende en time foer er i en taxi paa vei hjem - alene. Full av bondeanger og skam, kvinner jeg meg opp til aa gaa inn i leiligheten der kjaeresten min ligger i sengen, og venter. Lyger paa meg hodepine og legger hodet paa puten - foeler meg jaevlig etter aa ha utfoert en saa grusom handling, men sier ingenting.

Neste dag, naar kjaeresten drar paa jobb foeler jeg meg helt sjuk, med verdens verste samvittighet. Tar en lang dusj og proever aa skylle vekk all skammen, til ingen nytte. Sverger jeg skal ta tyren ved hornene neste dag, si at jeg har gjort en forferdelig tabbe, og at det aldri skal skje igjen - men klarer det ikke. Jeg unngaar Loverboy saa godt jeg kan, men merker hans naerhet og foeler meg tiltrukket og maktesloes.

Jeg har ikke vaert aerlig med kjaeresten, vi er fremdeles sammen og han vet ingenting. Jeg skammer meg saann og har ikke klart aa gi ham saa mye som et kyss paa munnen. Det verste er at jeg har sa ja til aa moete Loverboy neste uke, han er bortreist naa, og spurte om han kunne faa treffe meg naar han kommer tilbake. Jeg er tre uker fra eksamen, hodet mitt fungerer ikke, og angsten har tatt helt overtak. Om fem uker skal jeg ta farvel og reise hjem til gamlelandet, aller helst med et fullfoert studie i bagasjen. Akkurat naa ser det daarlig ut...

[Gjest jeg har vært der du er]

Hei!

Jeg vet akkuratt hvordan du har det. Det jeg vil si at nå må du ta ansvar for at du selv skal ha det bra. Ikke møtt "Loverboy" mer. Unngå han og få han ut av livet ditt. Det er tydelig at dette bare skaper forstyrrelser for deg. Takk pent nei (si du er smigret og liker han godt, men at du ikke er en person som takler denne typen situasjon). Du ser jo selv hva dette gjør med deg, så hvorfor fortsette? Nå trenger du å konsentrere deg om skolen og være flink jente, slik at du kan være tilfreds med deg selv. Du er ikke maktesløs. Gjør noe med situasjonen. Avbryt kontakten med Loverboy, og konsentrer deg om kjæresten din og skolen. Det ser ut som du har det fint nok med kjæresten din og at dette nok bare skyldes behov for spenning fra din side siden du ikke nevner noe negativt om forholdet til kjæresten. Derfor synes jeg du skal holde det for deg selv og fortsette livet ditt slik det var før det skjedde. Snart skal du hjem til gamlelandet og da kan du la hendelsen være igjen i utlandet.

Stå på! Du kan komme deg igjennom dette og trenger ikke la det gå utover studiene dersom du legger dette bak deg.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du føler deg bedre snart.

[Gjest Gjest]

Snart skal du hjem til gamlelandet og da kan du la hendelsen være igjen i utlandet.

Stå på! Du kan komme deg igjennom dette og trenger ikke la det gå utover studiene dersom du legger dette bak deg.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du føler deg bedre snart.

←

[Gjest Sexy Cath]

du føler skam sier du? ja det syns jeg du føler rett i.

[Gjest Gjest_Lily_*]

Ikke bry deg om slike kommentarer - det er alltid noen som er "feilfrie" her! Du har det vondt nok!

Lykke til med eksamen

[Gjest Gjest]

Uff, for en lei situasjon. Jeg er enig med jeg har vært der du er, dropp Loverboy og glem alt det vonde. Konsentrer deg om eksamenen din og kjæresten. Selv om du har det vondt nå, kommer det bare til å bli mye, mye verre om du treffer igjen den andre. Vær så snill og ikke gjør det mer vondt enn det du trenger nå. Glem han, gå videre med kjæresten din. Glem han, det er det beste du kan gjøre.

[iselin]

Litt enig med sexy cat!!!!

Men jeg skjønner at du har det vondt også,samvittigheten som gnager????Og den kan være vond!!Du er den som har stelt deg i den sitvasjonen,og den som må ordne opp.........!

Fortell kjæresten din hva du har gjordt og at du angrer,og se om han er villig til å prøve og forsette,hvis det er det vil.

Tror det er letter å lese til eksamen hvis du ordner opp først::!

[Gjest Jeg har v'ært der du er]

Det tror ikke jeg

Det spørs om dette er noe som kan ordnes med et par timers samtale en kveld. Ser for meg at det lett kan bli noen tøffe uker med lite konsentrasjon og lesetid...

Dessuten er jeg ikke sikker på om det er riktig å fortelle, dersom det var et engangstilfelle og TS er sikker på at det aldr skjer igjen. Loverboy blir jo igjen i utlandet, ikke sant? Da kan det hende at det er bedre å ikke fortelle enn å fortelle, det er ikke alltid at det er den mest barmhjertige handlingen.

Det spørs vel litt hvor "viktig" utroskapen var for TS. Dersom det har satt varige avtrykk og hun er i tvil om forholdet til kjæresten, så må hun jo fortelle. Men hvis det var 100% tabbe tabbe tabbe, bare noe hun helst vil glemme og aldri kommer til å gjenta... så kan det lett ødelegge forholdet mer enn det gjenoppbygger det.

←

Enig, men tror nok det ikke er noe poeng i å fortelle dette. Kanskje trådstarter kan tenke seg fram til hvorfor det skjedde. Slike hendelser er jo ofte symptomer på at noe ikke er helt som man ønsker i forholdet. Dersom trådstarter finner årsaken til dette, kan hun heller prøve å jobbe med denne og forholdet. (Det jeg har lest av faglitteratur ang dette anbefaler at men ikke forteller pga at det kan gi begge parter mer psykiske belastninger og så videre...)

[Gjest Gjest]

Jaha? Og hva skjedde med det å ta hensyn til partneren? Du har vært utro, da får du ta konsekvensene. Skjønner meg ikke på de kommentarene der det står: uff, du må ha det vondt. Glem det og kom deg videre. Det er ikke kun deg det skal ta hensyns til. Faktisk, så skal detikke tas så mye hensyn til deg nå.

[Gjest Gjest]

Faktisk, så skal detikke tas så mye hensyn til deg nå.

←

Ja, for hun fortjener å ha det fælt, hva?

Da blir alt så mye bedre??

Himmel og hav

Jeg håper du aldri begår feil selv, gjest, hvis du dømmer deg selv like strengt som du dømmer andre!

[Mossa]

Klart du har det vondt...og jeg har på et vis medlidenhet med deg. For uansett er det vondt å vite at man er årsaken til at noen man er glad i blir såret. Men det er sånt man bør tenke på FØR man driter seg ut!!! For ALLE vet at det vil bli vondt, det kommer liksom ikke som noe stort sjokk i etterkant!

Den jeg vier enda mer medlidenhet til, er samboeren din. Og han fortjener det virkelig, siden han er den uskyldige part i dette.

Jeg har desverre ingen gode råd å gi deg, men jeg håper at du klarer å bryte med samboeren din slik at han kan gå videre med en som vil være trofast og som setter han høyere enn det du har gjort!

[Gjest Gjest]

JA!, hun fortjener å ikke ha det så bra nå. Tenk på partneren da. Det her er ikke snakk om vanlige, små feil, men store, ugjennomtenkte ting som du værsågod får ta konsekvensene av! makan.

[Gjest Gjest]

Ja, for hun fortjener å ha det fælt, hva?

Da blir alt så mye bedre??

Himmel og hav

Jeg håper du aldri begår feil selv, gjest, hvis du dømmer deg selv like strengt som du dømmer andre!

←

Du ser på utroskap som en vanlig, liten feil? Vedder på du har vært det selv, og mener dette kun er småtteri som man ikke trenger bry seg om. Utrodkap er ikke en vanlig, liten feil. Er man utro, så har man driti kraftig på draget, uansett om man angrer som en hund etterpå.

[Ciara]

Ja, her har du jo virkelig stilt deg i en morsom situasjon. Klarer ikke å ha medfølelse med deg når du så til de grader har hoppet inn i dette vel vitende om hva du gjør. Det beste er jo at du klarer å avtale en ny date etter at samvittigheten din har innhentet deg.

Og ja, jeg ville dømt meg selv like strengt.

[Gjest Hipsters]

Tenk deg at din partner gjorde dette du har gjort mot deg..

Ville du visst det? Hadde du likt at han hadde hatt sex med en annen dame og skjult det for deg? Du sier at du til og med fortsatt føler nærhet til han Loverboyen.. Jeg dømmer deg ikke for det du har gjort, slike ting kan jo skje. Men jeg hadde i hvert fall vært ærlig mot min kjæreste. Jeg hadde ikke klart å se han i øynene engang uten at det lyste dårlig samvittighet av meg.

Hva har han gjort for å fortjene dette, er forholdet deres bra eller dårlig, er han en jævla idiot eller en ordentlig godgutt... Det spiller jo også en rolle forresten hvordan dere har det sammen du og kjæresten din.

Men har dere det dårlig kunne du vel gjort det slutt før du bestemte deg for å date han andre....

[iselin]

Jeg sitter å leser,og når det kommer sånne "innlegg"som utro,så er det klart at det blir mange meninger......

Noen har sittet på den ene siden og noen den andre.

Men noen ganger har jeg følelsen på at vi som mener som mener,el sier negativt om "som her utroskap"blir sett på som dømmende......Er vi det????Fordi vi syns det er feil å være falsk overfor samboern din,kjæresten,el kona/mann din!

Hvis vi er dømmende,hva er dere som syns det er greit da? :klø:

[Ciara]

Men noen ganger har jeg følelsen på at vi som mener som mener,el sier negativt om "som her utroskap"blir sett på som dømmende......

←

Det er få ting folk synes er så provoserende som moralske mennesker som løfter pekefingeren når de har feilet, tydeligvis.