Prinsesse for en dag

[NinjaTurtle]

Det er litt gøy å smuglese bryllupstråder "undercover" på en internettside for damer. For å si det sånn, jeg finner ikke mange tråder på sider med mannlig dominans som omhandler smokinger, hva slags sko en skal bruke under bryllupet, og hvordan ringer en skal kjøpe til kjæresten sin. Jeg humrer litt når dommedag spås fordi kritthvite sko ikke passer så bra til elfenbenkjole, eller en lager et stort nummer av for vakre brudepiker.

Interessen for alle trådene her, viser at dette med bryllup er noe som er viktig for jenter. Ikke det at DET var noe nytt- jeg har til og med opplevd at dette har blitt samtaleemne under dates Sånn som jeg oppfatter det er det i hovedsak 3 ting jenter oppfyller med Bryllup. De skaffer seg en sikkerhet for framtiden, de får kle seg i hvit prinsessekjole, og de imøtekommer forventningene til familien rundt. I tillegg er det slik at staten i Norge liker at folk gifter seg, så gifte får lukrative økonomiske fordeler. Alt vel og bra.

Nå er det allikevel også slik at ikke alle jenter har så mye sikkerhetsmessig og økonomisk å hente på å gifte seg. Gapet i utdannelse og inntekt mellom kvinner og menn har skrumpet lenge. Det er fremdeles en gjennomsnittlig forskjell i kvinners disfavør, men hovedpoenget er at kvinner også er kommet i en kategori hvor de negative langtidseffektene av å gifte seg merkes bedre.

En kjapp tur til statistisk sentralbyrå sin hjemmeside avslører hvordan det står til med norske ekteskap. I gjennomsnitt fra 2001-05 ble det inngått 23 tusen ekteskap årlig. Greit nok. MEN: 11 tusen skilte seg og 13 tusen tok ut separasjon (!) Hvis en ser på trenden, så kan det bli vanskelig å oppfylle løftet "til døden skiller dere ad" Med mindre en vil ta livet av mannen sin da :-D

Er det slik at fordelene med ekteskapet oppveier for ulempene? Eller er det slik at selve ekteskapet er mindre viktig, og seremonien + familien er det avgjørende?

Endret 11. mai 2006 av NinjaTurtle

[Gjest Gjest_Månestråle_*]

Når vi gifter oss 29. juli 2006 er dette noe jeg og kjæresten min gjør SAMMEN! Han fridde til meg fordi han vil dele resten av livet med meg. Jeg svarte ja fordi jeg vil dele livet med han. For oss er det å gifte seg den største av alle kjærlighetserklæringer og vi gleder oss veldig til å begynne på resten av vårt liv - som ektepar.

Dette kan for noen høres klisjeaktig og kvasi ut, men det er SANT!! Vi gleder oss veldig til bryllupsfesten selvsagt. Det er kjempegøy å arrangere bryllup! Spesielt er dette artig siden vi for tiden bor i utlandet og bryllupet blir i Norge. Det betyr at vi får samlet familie og venner til en skikkelig fin helg sammen der vi i hovedsak feirer at vi skal gifte oss og at det er vår første dag som ektepar.

Selvsagt betyr det mye at jeg har en kjole jeg føler meg fin i - den fineste kjolen jeg noensinne har hatt. Skoene bør jo matche, og det gjør de. Brudepikene mine (hhv 3 1/2 og 2 år) er supersøte - mye søtere enn meg og jeg er så stolt av dem.

Det viktigste er at vi får en superfin dag sammen med alle gjestene, vi ønsker en avslappet men likevel høytidelig atmosfære. Vi har valgt lokaler med omhu og det er viktig at maten, drikken, stemningen og alt annet er sånn som vi ønsker det denne dagen.

Jeg gifter meg av kjærlighet - ikke for å sikre meg økonomisk trygghet for framtiden (jeg tjener mer enn kjæresten min). Kjolen min er nydelig, men den er ikke hvit og prinsesse blir jeg aldri Familie og venner forventer ingenting annet enn at vi gjør dette til vår fest - på vår måte.

Kjæresten min er like involvert som meg i planleggingen (han vet ikke hvordan kjolen min ser ut da - ikke enda) og vi gjør dette sammen. Det er skikkelig gøy!!! Bryllupet er noe vi begge gleder oss skikkelig til!

For min del kan jeg ikke se noen negative langtidseffekter ved å inngå ekteskap med gutten jeg elsker og vil bli gammel sammen med. Jeg kan ikke tenke meg noe annet. Det kommer nok dager som ikke er enkle, men det er hverdagene sammen med han som er det aller aller beste!! Og heldigvis er det hverdager det er flest av

[Mies]

Sier meg enig i månestråle, Alt månestråle sa faktisk!! (hm, har jeg et alter ego som står opp om natten og skriver på KG?)

Vi gifter oss av kjærlighet, festen er "bare" en strålende unnskyldning for å lage skikkelig fest! Noe men altfor skjeldent får annledning til å gjøre (selvølgelig er det viktig for oss at familie og vnner tar del i feiringen, men at festen tar litt av i størrelse mm er jo bare forde vi har lyst)

Jeg er ikke her inne for å planlegge bryllup, men forde jeg synes det er et hyggelig sted , og forde jeg like gjerne kan diskutere dette som annet. Bryllup er som en liten "miniverden", som favner alt, både barneoppdragelse, påkledning, fest/feiring, hobby, mat, drikke. Jeg får i tilegg tips som jeg setter stor pris på, lærer rett og slett litt om hvordan andre ordner seg. (og så kan jeg bruke litt tid på å glede meg til bryllupet som står om et år++). Mange jenter bruker nok dette som en "nerdeplass", og snakker ikke bryllup utenfor foraet/RL.

Før jeg fant min kjære trodde jeg ikke på evig kjærlighet, det gjør jeg nå, og det at vi lover hverandre å prøve å holde sammen er verdt utrolig mye for meg. Det er det dette handler om, ikke at jeg kan se vakker ut!

[Floja Felíz]

Hihi, moro innlegg!

Jeg skal være den første til å innrømme at dette med bryllupsplanlegging lett kan ta litt av. Jeg har aldri hatt noe spesielt ønske om å gifte meg, og heller aldri tenkt på de økonomiske fordelene og bakdelene med det, men da han fridde og vi satt en dato ble det viktig for meg at vi får den bryllupsfeiringen som VI ønsker.

Jeg ser på det som en dag da vi feirer kjærligheten vår, og forteller alle vi er glade i at fra nå av så er vi en familie 100%, og ikke bare kjærester. Og selvfølgelig finnes det ingen garantier, men hvis man skulle la være å gjøre alt som kan gå galt så kunne man jo ikke gjort noen ting.

Når det gjelder økonomisk trygghet så er ikke det et tema hos oss. Det at man gifter seg for å bli underholdt økonomisk tror jeg er avleggs for lenge siden for de aller fleste. Og jeg skal ikke ha "prinsessekjole", men for de som har drømt om å være prinsesse for en dag siden de var småjenter er vel det helt greit? De om det.

Min sambo og jeg har planlagt bryllupet i store trekk sammen, mens han har overlatt fargevalg og andre "kvinnfolk-greier" til meg. Det gjør meg absolutt ingenting, siden jeg er en liten planlegger og koser meg med arbeidet, akkurat som jeg elsker å arrangere andre typer fester. Menn og kvinner har jo typisk litt ulike interesser, og det blir jo også tydelig i denne sammenhengen.

Når det er sagt, så skjønner jeg at man flirer litt når man er her inne og leser, for her luftes jo alle de ørsmå detaljene og det kan virke som om bryllupet er det eneste vi tenker på 24 timer i døgnet. Heldigvis er det ikke slik, det ville jo alle og enhver blitt koko av.

Så av dine 3 ting er det vel bare 1 som passer for meg, og det er sikkerhet for fremtiden. Og da mener jeg ikke økonomisk sikkerhet, men det er jo også en sikkerhet i å vite at man begge er enige i at man har en fremtid sammen og at man er innstilt på å jobbe hardt for kjærligheten.

-Og om å diskutere bryllup på date sier jeg bare:

[*Emma*]

Vi gifter oss fordi vi ønsker det. Vi har vært sammen i snart 8 år og har 2 barn sammen. I tilleg til at vi selvfølgelig ønsker å være sammen tror jeg det er en "extra trygghet" for barna at mamma og pappa er gift og ikke bare bor sammen. Snart har vi alle sammen felles etternavn og "alt er fryd og gammen".

Når det gjelder selskap og hva "prinsesse følelsen" er verdt har jeg allerede jekket ned mine ønsker ørten hakk Min sambo ønsket ikke noe stort bryllup og det gjorde jeg. Kompsomisset vårt har vært å reise utenlands. Da får jeg litt av det jeg ønsker for bryllupet (kjole, brudpiker, lekkert selskap) mens han slipper alt han ikke ønsker...taler, sanger, vals og masse oppmerksomhet fra 50 venner/familie....vi får mellom 10-15 gjester

[Gjest Gjesta]

Mange jenter drømmer om å gifte seg fra de var små.. Jeg var ikke en av dem, og har aldri brydd meg med noe som helst som har med giftemål og gjøre. Helt til samboern min gjennom fem år fridde..

Da er det veldig greit å ha et forum hvor man kan lufte rare små ideer man får og lese om andres planlegging. Hva er vanlig/ tradisjon/ etikette ol.

Og for meg så er ikke den dagen så utrolig viktig, det viktigste er at det blir OSS. Men når jeg først skal gifte meg (noe som jeg bare har planer om å gjøre èn gang) så kan det være litt fint. Det er den eneste gangen jeg virkelig kan "skinne", jeg er ikke noe typisk "kjolejente".

Og statistikken for skilsmisse/ separasjon og det økonomiske bryr jeg meg pent lite om.

[Kara W]

Jeg gifter meg jo først og fremst for kjærligheten, da, akkurat som alle andre (håper jeg). Men jeg gifter meg også for tryggheten, både økonomisk og emosjonelt. Hvis vi var helt likestilt, og ikke skulle ha barn, hadde det nok ikke vært like viktig for meg å gifte meg. Jeg kunne aldri tenke meg å få barn utenfor ekteskap. Jeg vil at barne våre skal ha den tryggheten at pappa ikke bare kan forsvinne en dag, at vi arver hverandre, og alt det andre økonomiske og emosjonelle som kommer med et ekteskap. Jeg vil ha muligheten til å være hjemme med barna i noen år, uten at det skal gå for tungt utover det økonomiske, eller måtte leve av staten.

Når det gjelder selve bryllupet, så er det jo mest en unnskyldning for en utrolig flott fest. Men det er også en ramme rundt et formelt løfte vi gir hverandre om å leve resten av våre liv sammen. Selve løftet er utrolig viktig for meg. Og ellers er det gøy å være prinsesse for en dag. Har jo drømt om det i 20 år nå

[Susan Sto Helit]

For min del er "prinsesse for en dag"- tanken og ekteskap litt to forskjellige ting.

For meg er det en stor sak å gifte seg med min kjære. Det at han og jeg har valgt å dele resten av våre liv sammen.

Selve giftemålet synes jeg er mer en markering for familie og venner, der de får være med og feire at vi ofisielt forteller at vi ikke ønsker å leve uten den andre.

Bryllupet er jo en fin "unskyldning" for å forsøke å se så pen ut som mulig. Det er jo på en måte den ene gangen li livet man får muligheten til å lage så mye stas ut av seg selv og den man elsker.

Dessuten, men så mye familie og venner som kommer til å gi oss oppmerksomhet denne dagen, så ønsker man jo å ta seg best mulig ut.

Jeg skriver egentlig bryllupet på kontoen for "spesielle opplevelser som binder oss sammen." På samme måte som ferieturer og andre ting vi har opplevd som par.

Det er fint å ha noe å se frem til sammen, og planlegge og tenke på.

Alikevel er det største fokuset oppi dette at vi markerer overfor hverandre og de rundt oss at vi ønsker at det skal være "oss", for resten av livet.

Det ligger ingen økonomisk trygghet i dette. Men det ligger en trygghet i at vi ønsker å satse. At dersom vi får problemer, så har vi lovt å bekjempe dem sammen. At dersom den ene blir usikker, så er den andre der til å hjelpe til. Og hvis vi får barn, så vil det ligge "tryggere rammer" rundt oss som familie.

[marsy]

Vi har vært sammen i over 7 år, og å gifte oss er vel et naturlig steg videre.

Det er også en del praktiske detaljer som er viktige: som samboer har jeg ingen automatisk rett til å arve ham f.eks. Når vi en dag får barn er det også hyggelig å ha samme navn for eksempel.

Jeg må innrømme at det er kjempegøy å planlegge bryllup, men jeg synes alltid å planlegge er gøy. For meg blir bryllupet en kjempefin romantisk og gøy fest sammen med nærmeste familie og venner, hvem ville ikke glede seg til det?

Jeg begynner IKKE å grine hvis serviettene ikke matcher duken, eller at blomstene har en feil rosanyanse! Det viktigste for meg er at de som kommer i bryllupet får en fin dag og en flott opplevelse.

[Gjest Gjest]

"Prinsesse for en dag"- greia var absolutt uviktg for meg

Ekteskapet var mest en formalitet- det er viktig at papirarbeidet er i orden når man har mine-dine-våre barn. men hadde ikke gjort det hvis vi ikke trodd det skulle vare... i det minste en god stund

[afr0dite]

Prinsesse for en dag? Man er jo strengt tatt TO! Får være prins og prinsesse dag da i allefall.. Vi planlegger alt sammen sammen, og selv om jeg bryr meg mer om farger og blomster enn det han gjør, gjør jeg ingenting bryllupsrelatert alene, utenom surfingen her inne.

Og la meg være den første til å si at jeg skammer meg ikke PÅ NOEN SOM HELST MÅTE for at jeg er stolt, glad og lykkelig over at jeg skal gifte meg med mannen jeg vil dele livet mitt med.

Det er klart det opptar meg! Noe annet ville jo vært urovekkende spør du meg!

Og hvem bryr seg om statistikk uansett? Man gjør et valg, man tar en sjanse. Ingen av oss kan VITE hva det er vi går til. Livet kommer ikke med en slik garanti.

Og når det gjelder spørsmålet om fordelene veier opp ulempene, er ikke verden så svart/hvit. Man får begge deler. Uansett hva man velger. Og når man velger å leve livet sitt med en annen person, velger man den personen på godt og vondt. Man velger å ville jobbe seg gjennom de utfordringene livet byr på.

Å gifte seg er for meg langt mer enn en formalitet. Det er et hellig løfte som jeg gleder meg til å avlegge. Og jeg gleder meg til å kunne dele den gleden med de som betyr noe for meg, derav festen.

Og jeg liker å fylle rollen som kommende brud. Hvorfor skulle jeg ikke? Jeg ER en kommende brud!

[Gjest Gjest]

Hihi, moro innlegg!

Jeg skal være den første til å innrømme at dette med bryllupsplanlegging lett kan ta litt av. Jeg har aldri hatt noe spesielt ønske om å gifte meg, og heller aldri tenkt på de økonomiske fordelene og bakdelene med det, men da han fridde og vi satt en dato ble det viktig for meg at vi får den bryllupsfeiringen som VI ønsker.

Jeg ser på det som en dag da vi feirer kjærligheten vår, og forteller alle vi er glade i at fra nå av så er vi en familie 100%, og ikke bare kjærester. Og selvfølgelig finnes det ingen garantier, men hvis man skulle la være å gjøre alt som kan gå galt så kunne man jo ikke gjort noen ting.

Når det gjelder økonomisk trygghet så er ikke det et tema hos oss. Det at man gifter seg for å bli underholdt økonomisk tror jeg er avleggs for lenge siden for de aller fleste. Og jeg skal ikke ha "prinsessekjole", men for de som har drømt om å være prinsesse for en dag siden de var småjenter er vel det helt greit? De om det.

Min sambo og jeg har planlagt bryllupet i store trekk sammen, mens han har overlatt fargevalg og andre "kvinnfolk-greier" til meg. Det gjør meg absolutt ingenting, siden jeg er en liten planlegger og koser meg med arbeidet, akkurat som jeg elsker å arrangere andre typer fester. Menn og kvinner har jo typisk litt ulike interesser, og det blir jo også tydelig i denne sammenhengen.

Når det er sagt, så skjønner jeg at man flirer litt når man er her inne og leser, for her luftes jo alle de ørsmå detaljene og det kan virke som om bryllupet er det eneste vi tenker på 24 timer i døgnet. Heldigvis er det ikke slik, det ville jo alle og enhver blitt koko av.

Så av dine 3 ting er det vel bare 1 som passer for meg, og det er sikkerhet for fremtiden. Og da mener jeg ikke økonomisk sikkerhet, men det er jo også en sikkerhet i å vite at man begge er enige i at man har en fremtid sammen og at man er innstilt på å jobbe hardt for kjærligheten.

-Og om å diskutere bryllup på date sier jeg bare:   

←

Som om jeg hadde sagt det selv!

[kitekatt]

Som om jeg hadde sagt det selv!

←

Jeg og! Kjente meg godt igjen i alt sammen Floja Feliz skrev! Humret og flirte godt over det første innlegget. Hadde aldri forstått hvordan man kan "ta sånn av" hvis jeg ikke var i situasjonen selv, så jeg skjønner meget godt at en mann ikke forstår det

Endret 13. mai 2006 av kitekatt