Til nordmenn i utlandet

[Gjest Gjest]

Det er så mye snakk om integrering av utlendinger og om nordmenn i Spania nå for tiden. Jeg har fått med meg at en god del av dere enten bor i utlandet eller har bodd i utlandet, så jeg ble litt nysgjerrig:

Hvor godt integrerte er dere? Hvor godt snakker dere språket? Er dere mye sammen med nordmenn? Fortell det som faller dere inn!

Jeg bor også i utlandet og har gjort det en del år nå. I begynnelsen la jeg mye vekt på å ikke bli for mye med i den norske gruppa og heller ikke gjøre det lett for meg selv og snakke engelsk. (Bor ikke i et engelskspråklig land). Det gjorde at jeg raskt ble mye bedre i språket enn de andre norske som var her.

Det er norsk gruppe her, de arrangerer en god del ting i løpet av et år, men det er sjelden jeg går dit, kanskje en gang i året eller hvert andre år. For meg er det mest naturlig å være sammen med folk herfra eller som er opprinnelig utenlandske, men relativt godt integrerte. Språket beherker jeg nå så godt at de fleste ikke får med seg at jeg ikke er født her.

Det eneste punktet jeg ikke er så integrert på her, er avislesing. Følger med på nyhetene på tv og i radio, men leser mest norske nettaviser.

[Morea]

Jeg jobber i et internasjonalt miljø hvor det i stor grad ikke er landets eget språk som benyttes. Men har virkelig gått in for å lære det så godt jeg kan,

Har mange norske venner samt fra hele verden forøvrig. Slik er det jo her jeg jobber. Men har også en gjeng med lokale venner som jeg bryr meg veldig mye om.

Leser nok også mer norske aviser enn de lokale, men ser jo nyhetene osv

¨Så jeg regner meg nok for godt integrert. Og det selv om jeg ikke skal være her i årevis. Det er på en måte greit å forlate et land og har tatt med seg noe derfra i form av nye erfaringer etc.

[Gjest Gjest]

Treffer utelukkende utlendinger daglig. Jeg snakker ikke språket skikkelig, selv om vi ikke kommuniserer på Engelsk kan folk høre at jeg er utlending. Det plager meg, og jeg jobber veldig med diktafon for å få det vekk. Men det er jævlig vanskelig.

[Gjest gjest1]

Jeg bodde nylig 6 år i Nederland, og har endel av de samme erfaringene som deg, trådstarter. Jeg visste at det var en gjeng som organiserte sammenkomster for nordmenn, men deltok ikke regelmessig der.

Hadde ingen norske venner, bare nederlandske. Jeg snakket språket nokså greit da jeg kom dit (pga mye utenlandsflytting i barndommen), så jeg gikk ikke på språkkurs eller i andre miljø hvor man blir kjent med andre utlendinger, og jeg studerte på eget initiativ, ikke som del av et internasjonal utvekslingsprogram el.l. Dette tror jeg har mye å si for at jeg ikke ble kjent med andre utlendinger, heller ikke nordmenn.

Jeg var så integrert som det gikk an å bli med norsk pass tror jeg, hadde nederlandske kjærester / samboere, leste aldri norske aviser på nett engang (det interesserte meg ikke så mye, og jeg ante ikke hvem folkene på bildene var likevel), jobbet der og betalte skatt til Nederland, i tillegg til studiene, slik at jeg hadde alle rettigheter og plikter som en nederlender har.

Har også bodd f.eks. i Hviterussland, da kulturen og språket og ALT var så annerledes, og man kjenner ingen og skjønner ikke helt omgangsformen i samfunnet, og da jeg fant et par vesteuropeere i samme båt som meg, var jeg overlykkelig, og det var utrolig deilig å ha dem som "oase" å flykte til. Noen å utveksle problemer og morsomme erfaringer med, om hverdagssituasjoner i landet. Da skulle jeg bare være der ett år.

Så det er vel forskjellige faktorer som spiller inn når det gjelder om man velger å integrere seg eller ikke...

[Gjest Jamila]

Interessante spørsmål!

Jeg snakker ikke det lokale språket. Dessverre. Kan en del ord og uttrykk, men kan hverken å lese eller å skrive det lokale språket. Nå er det imidlertid slik her jeg bor at alle aviser, all offentlig informasjon og alle kontorer etc. kommuniserer på engelsk, så det er språket jeg (og 99% av de andre som bor her) bruker til daglig.

Norske venner? Jo, har noen. Men det er mer tilfeldig enn planlagt. Lokale venner? Jepp har mange. Internasjonale venner? Enda fler.

Men leser fremdeles norske nettaviser daglig og holder daglig kontakt med venner og familie i norge både via telefon og nett. Så selv om jeg er integrert her, til en viss grad, så er jeg fremdeles norsk i utlandet. Var mye mer integrert da jeg bodde i USA for noen år siden enn det jeg er nå.

[Gjest Gjest]

Har bodd 16 år i Japan jeg, og jeg snakker japansk flytene. Selve intigreringen synes jeg gikk greit. Fikk mange japanske venner, som jeg forsatt besøker når jeg dra dit, 1 gang eller 2 i året i forbindelse med jobben. I tillegg tar jeg ferie etter jobben for å treffe alle de jeg kjenner, gjerne 1mnd på reisefot etter jobben.

Jeg hadde også kontakt med skandinaviske personer som bodde der på samme tid, men det var ikke mange av oss, men vi fant nå på litt av hvert alene eller sammen med japanere.

Så jeg vil påstå at jeg er godt intigrert selv om jeg for 2år siden flyttet hjem til norge igjen.

.....og ja jeg lengter tilbake, men kona blir neppe med en periode til så da blir jeg vel gammel her i norge tenker jeg.....

[Gjest Gjesta]

Jeg var et halvt år i Frankrike og bodde fem år i Storbritannia. Det var begrenset hvor integrert jeg rakk å bli i Frankrike, men jeg hadde franske venner (og britiske, nederlandske og kanadiske)), tok franskkurs og var med på en del sosiale ting som dåp og familielunsjer med venner av vertsfamilien min (var au-pair).

I Storbritannia var jeg fullt integrert fra det tredje året, og hadde britiske venner, svigerfamile, jobb og eget firma. De to årene før det var jeg litt på sidelinjen, jeg var student med norske venner som jeg bodde sammen med, noe som førte til at jeg snakket mye norsk selv om jeg jo hadde britiske vennr også.