:-) anna Skrevet 10. mai 2006 #1 Skrevet 10. mai 2006 I dag overhørte jeg nabojenta som er like gammel som sønnen min (5) kjefte på storesøstra si og bruke ordet "pule" som skjellsord. Alle tre ungene lekte i hagen vår da dette skjedde, og jeg hanka de naturligvis inn for å forklarte vennlig men bestemt at de ikke måtte si slike ting, at det var slemt å si fordi det var et stygt ord. Så sier jeg: "vet dere hva det betyr da?" "Ja", sier nabojenta "Jeg tror det betyr å putte noe inn i ovnen" Og sønnen min som går i kristen barnehage sier "nei det er betyr det samme som alleluhjah. for det skal man heller ikke si" Da kunne jeg ikke annet enn å smile litt under det strenge fjeset mitt. (Da de spurte hva det betydde svarte jeg at det kunne jeg og sønnen min snakke om senere, og at nabojenta kunne spørre hjemme. Kanskje litt feigt men... )
jolie Skrevet 10. mai 2006 #2 Skrevet 10. mai 2006 *fnise* Men hun hadde jo faktisk fått med seg en viss sammenheng, da. Ikke verst bare det. Feil ovn, bare
Gjest Gjesta Skrevet 11. mai 2006 #3 Skrevet 11. mai 2006 Ikke vær pyse nå da. Så du ikke frustrerte fruer på tirsdag?
:-) anna Skrevet 11. mai 2006 Forfatter #4 Skrevet 11. mai 2006 hehe... jo men vi har allerede katt. ;-)
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2006 #6 Skrevet 11. mai 2006 ikke lett det der, jeg har en datter på 3 år som lurer på hvor babyen i magen kommer ut,hun tror den kommer ut navlen og er litt beskymret for at den skal ødelelegge magen min,skjønt,litt av en fantasi, ikke lett å svare på alle spm.mål de kommer med
Gjest Gjesta Skrevet 11. mai 2006 #7 Skrevet 11. mai 2006 Ikke desto mindre er det lurt å forklare enkelte detaljer allerede mens de er små, slik at sannheten ikke kommer som er diger overraskelse på dem. Mine barn har alltid visst at voksne lager barn ved å putte pappas tiss inn i mammas, og de har aldri syns at det er hverken ekkelt, teit eller noe å rødme over. Og det syns faktisk ikke vi voksne heller
Gjest Bare gjest Skrevet 11. mai 2006 #8 Skrevet 11. mai 2006 Enig. Trond Viggo Torgersen har laget en fin bok om kroppen vår som tar for seg dette på en grei måte.
Carrot Skrevet 11. mai 2006 #9 Skrevet 11. mai 2006 Hjelpes meg da.... Hva med å si sannheten?? Jo tidligere og mer treminologisk korrekt du klarer å være jo bedre min eldste var 6 år når han kom inn o gspurte hva "pule" var for en nabogutt som var noe større hadd bedt han gå inn å spørre moren sin... Jeg ble først paff men så fikk detaljene om hvordan et barn blir til - ikke detaljene om sexen men om hva som må til og hva som skjer videre - og den dag i dag er det den versjonen han bruker overfor andre barn.. Her kommer den ; en mor og en far har en spesiell måte å vise at de er glade i hverandre på som bare er for de voksneom resulterer i et barn.. Det som må til er en eggcelle fra mor (nesten som hos kyllingen) men i tillegg trenger vi en sædcelle fra far ( som et rumpetroll) så når far og mor er sammen starter sædcellen å lete etter eggcellen (nesten som gjemsel) bortsett fra at det er maaange sædceller så det gjelder å komme frem først.. Når den som kommer først finner egget starter en rar ting å skje - det deler se først i to, så i fire, så åtte osv - og til slutt etter noen uker er det blitt et bittelite barn - på størrelse med en bitteliten lillefinger (slik du har) det barnet ligger i en fosterpose med vann og får mat og næring via navlestrengen sin - den går der du har navlen din og er knyttet til en morkake som gir barnet mat.. Og der koser bebyen seg helt til den er klar for å møte verden.. Da må mamma på sykehus og føde (den enkle versjonen i mitt tilfelle var keisersnitt) og der opererer legene ut barnet gjennom maven - og vips så var arret vist frem og alt var forklart... Gutten satt med store øyne og større ører - takket og reiste seg.. Så gikk han ut og ropte til nabogutten; Nå vet jeg hva pule er og hva som skjer så nå kan du gå og spørre din mor....
:-) anna Skrevet 11. mai 2006 Forfatter #10 Skrevet 11. mai 2006 (endret) Sønnen min har ei lita søster på ett år så vi har allerede vært gjennom samtalen om hvor barn kommer fra. Men på det tidspunktet var han mye mer opptatt av hvordan babyen skulle komme ut enn hvordan det lille babyfrøet hadde kommet inn dit i første omgang. Vi brukte dessuten ikke ordet "pule" i den samtalen. Jeg har faktisk ikke problemer med å forlare dette til sønnen min. Men jeg vil at det skal gjøres på en ordentelig måte. I går var hagen full av barn og dette var jo da noe de to minste hadde hørt de eldste si. Jeg tok med meg de to minste inn og snakka med dem, og så tok jeg for meg de større etterpå. Ga klar beskjed om at jeg ikke vil høre slikt snakk flere ganger hverken av store eller små. Men den viktigste grunnen til at jeg ikke tok det der og da var også at det ikke er min jobb å forklare slikt til nabojenta eller alle de andre barna i nabolaget. Det er jo ikke sikkert at foreldrene deres synes det er min jobb å forklare hvordan barn blir til, og det må jeg nesten repektere. Derfor syntes jeg igrunn det var det beste løsningen å si til sønnen min at vi skulle snakke om det senere og til nabojenta at hun kunne spørre hjemme. Endret 11. mai 2006 av :-) anna
Twigi Skrevet 11. mai 2006 #11 Skrevet 11. mai 2006 Jeg må si jeg blir sjokkert når jeg leser dette. Alvorlig talt, vi lever ikke på 50-tallet heller, da? Når man ikke klarer å fortelle ungene på en ordentlig måte hvordan de kom til - hvordan i all verden skal man takle alle de andre spørsmålene som kommer etterhvert? Jeg synes jeg ser innleggene om 10 år - "min tenåringsdatter vil ikke snakke med meg". Unger som blir møtt med tåpelige bortforklaringer skjønner at noe ikke stemmer, de skjønner at foreldrene blir flaue, og i neste omgang så kommer de heller ikke til å snakke med foreldrene om dette. Hvis dere synes dette er så vanskelig, så les Ole Alexander Filibombombom av Anne Cath Westly for ungene - hun tok brodden av dette på tidlig 60-tall. Forøvrig var tirsdagens episode av Frustrerte fruer en skikkelig flau opplevelse.
Gjest gjest1 Skrevet 11. mai 2006 #12 Skrevet 11. mai 2006 Hørtes ut som om jenta allerede hadde fått en lite oppklarende forklaring på hva det betydde.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2006 #13 Skrevet 13. mai 2006 Jeg må si jeg blir sjokkert når jeg leser dette. Alvorlig talt, vi lever ikke på 50-tallet heller, da? Når man ikke klarer å fortelle ungene på en ordentlig måte hvordan de kom til - hvordan i all verden skal man takle alle de andre spørsmålene som kommer etterhvert? Jeg synes jeg ser innleggene om 10 år - "min tenåringsdatter vil ikke snakke med meg". Unger som blir møtt med tåpelige bortforklaringer skjønner at noe ikke stemmer, de skjønner at foreldrene blir flaue, og i neste omgang så kommer de heller ikke til å snakke med foreldrene om dette. Hvis dere synes dette er så vanskelig, så les Ole Alexander Filibombombom av Anne Cath Westly for ungene - hun tok brodden av dette på tidlig 60-tall. Forøvrig var tirsdagens episode av Frustrerte fruer en skikkelig flau opplevelse. ← Tror ikke du skjønner helt poenget her... Hvem her har sagt at de synes dette er vanskelig? Hva blir du sjokkert over? Jeg har sagt og kan godt si en gang til at jeg ikke synes det er vanskelig og at jeg faktisk allerede har snakka med sønnen min om dette. Den samtalen tror jeg de fleste foreldre tar med barna sine når det er naturlig. For oss var det for snart to år siden da sønnen min skulle bli storebror. Men det betyr ikke at femåringer kan alle mulige slanguttrykk for sex og kroppsdeler. I dette tilfellet var det snakk om ordet "pule". Og jeg vil faktisk ikke at barna mine skal slenge rundt seg med slike uttrykk heller, uavhengig av om de skjønner dem eller ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå