Vet ikke helt hva jeg skal gjøre

[Gjest Rådvill (langt)]

Skal se om jeg får ned alt på papiret her..

Kjæresten og jeg har vært sammen i 4 år, det ble slutt for 2 år siden fordi vi begge lukket oss inne og ikke kommuniserte og gikk hverandre på nervene.

Jeg fikk meg ny leilighet som jeg fremdeles har men vi bor mer eller mindre sammen nå fordet.. Har snakket i 2 år om å kjøpe hus, kjæresten har ikke ønsket dette før økonomien har vært ordnet.. Noe jeg har forstått og har ventet på han i 2 år..

Han har også mange katter som han vil beholde, dette gjør at det er kattene som bestemmer vårt bosted slik som det er nå.. Jeg er dyrevenn , så jeg har inget problem med å finne et sted der det er mulighet for dyr.. Slik at det ikke blir en last for andre eller oss selv.

Men det er alt for mange katter, jeg synes ikke jeg gjør annnet enn å støvsuge og vaske kattehår rundtomkring i leiligheten og det er katter overalt!! Jeg har nå satt ned foten og sagt at 2 katter må omplasserer om jeg skal takle dette.. Jeg har alltid hatt husdyr , men gleden med å ha dyr blir mer og mer drept for hver dag som går.

Jeg føler at han har høye krav til hvor de skal omplasseres, og at kattenes velvære går over min... Det er 5 katter i total...

Jeg på en smell på jobb i fjor , og er nå sykemeldt og satser på yrkesrettet attføring.. Dette begrenser jo også muligheter for hva man kan kjøpe av boliger.

Jeg er i tilegg under utprøvning av ritalin , jeg fikk ad/hd diagnose som 22 og er nå 25.

Alt dette gjør at jeg er veldig sårbar og til tider demprimert og sliten.

Vi kommuniserer ikke, han lukker seg dag ut og dag inn ved sin datamaskin med headsettet på og spiller WoW.. Dette har han holdt på med i over ett år.. Når han spiller enser han ikke meg, og han sitter hele kvelden foran datamaskinen... Når jeg påpeker at dette er et problem skjønner han ikke hva jeg mener og sier at det ikke er et problem.. Han kan sitte oppe til langt på natt , og det blir forsent til å ha sex når han først legger seg..

Jeg tok opp igår at jeg synes vi er for lite kjærester, at han ignorer meg og har det mer gøy med mennesker rundtomkring i verden på dataspill og sånn talechat og at jeg er krass mot han mange ganger for jeg føler at jeg blir gående rydde/vaske i hans leilighet og at han ikke engang ser hva jeg gjør..Jeg spurte han om han var oppriktig glad sammen med meg.. Han svarte med " jeg er jo kjempeglad i deg..." men ikke om han faktisk hadde det bra sammen med meg.

Jeg har ved et par anledninger prøvd få han med ut til venner o.l , men han foretrekker heller sitte hjemme ved maskinen spille. Han planlegger aktiviteter på Lørdagskvelden i spillet uten sjekke med meg først om det er noe vi vil gjøre..

Det vi stortsett gjør sammen er handleturer på Lørdager..

Det er så mye jeg skulle hatt ned her, men jeg tror ikke jeg takler dette stort lenger.

På den andre siden har han mange gode kvaliteter.. Han er snill, forståelsesfull på mange måter,omtenksom ,trofast, morsom og vil en dag bli en kjempegod far.

Jeg vet at jeg kanskje kan være litt ekstra følsom siden jeg går hjemme.. men alikevel?

Jeg er lei meg jeg.

[Gjest Sexy Cath]

jeg vet ikke hva jeg skal si men dere burde kanskje ta en samtale til?

blandt annet om dette med pc-spillingen hans?

hva gjør han med dyrene da? er det du som rydder etter hans dyr i mens han sitter foran dataen? Merkelig syns jeg.

Nei. jeg syns du kanskje skal kutte ut ryddinga så får han lette på flesket selv.

Slabbedasker er jo noe av det mest smakløse som finnes. :hår:

[Gjest Rådvill]

Ja, han er egentlig ingen slabbedask.. Men det er vanskelig for han komme seg igang.. Og han har alltid tusen forskjellige unnskyldninger til hvorfor..

Jeg har tenkt at han kanskje er deprimert...

Jeg har pratet om dette her så mange ganger.. Men det går bare ikke inn hos han.. Vi hadde den praten i forigårs om dette med dataen og alt.. Igår satt han der bare igjen..

Det er vanskelig for meg se for meg et liv uten han også men...

[Gjest regine]

Hvis du har din egen leilighet - hvorfor flytter du ikke dit?

Det nytter ikke å bare "snakke" når ingenting skjer, og det nytter ikke å gå i en situasjon hvor alt er plagsomt.

Mulig han skjønner både hva du gjør og hva du er verdt for han hvis du ikke er der hele tiden, men faktisk tar konsekvensen av at DU ikke har det bra og gjør noe med det.

Ditt liv = ditt ansvar.....

[Carrot]

Ditt liv = ditt ansvar.....

←

Her ligger mye sannhet du må tenke over - du er ansvarlig for din lykke og ditt velvære - ingen aandre. Hvordan vil du han skal være? Er det mulig for deg å kommunisere det uten å legge en byrde på han? Kan han fylle den rollen du ønsker av en partner slik han er? For å forandre en person for å få et forhold til å fungere er sjelden vellykket hvis ikke forslaget til endring kommer innenfra hos individet selv...

Du må kjenne på hva du vil, han må vite hva han vil og dersom de tingene er de samme eller i det minste nær nok til å bygge på noe felles har dere et fundament for videre bygging - kommunikasjon alene er ikke alt..

Et fohold krever flere byggesteiner for å stå stødig..

Lykke til..

[Gjest Gjest]

Ja, han er egentlig ingen slabbedask.. Men det er vanskelig for han komme seg igang.. Og han har alltid tusen forskjellige unnskyldninger til hvorfor..

Jeg har tenkt at han kanskje er deprimert...

Jeg har pratet om dette her så mange ganger.. Men det går bare ikke inn hos han.. Vi hadde den praten i forigårs om dette med dataen og alt.. Igår satt han der bare igjen..

Det er vanskelig for meg se for meg et liv uten han også men...

←

Ta deg en liten pause fra ham, så kanskje han greier å rive seg løs fra spillingen

[Nabodama]

Veldig enig med Carrot i det hun skriver.

Videre tar du visst selv på deg ansvaret for at hans leilighet er ren og pen, selv om du egentlig bare kunnet "være på besøk". For dette ansvaret er jo hans ettersom dere ikke bor sammen.

Jeg ville latt være å vaske og rydde, og hvis du synes det ser for galt ut der da, får han heller komme til deg på besøk. Da kan han jo heller ikke bare sette seg til med spillet?`