Fødsels permisjon

[Gjest Gjest]

Jeg kunne nok ha postet denne på barn og familie, men siden det omhandler mye om forholdet til min samboere så poster jeg den her.

Vårt lille barn er 9 mnd og jeg er for tiden i permisjon. Den lille er stadig mer aktiv, og jeg er med henne stort sett hele tiden. Dagen begynner med å amme, skifter bleie, gi grøt, jeg spiser forkost....vi leker litt, leser gjerne i ei bok "sammen". Når hun er trøtt så må jeg innrømme at jeg synest det er litt godt å ha en "pause" og daffer litt på internett. I mellomtiden går vaskemaskina...Hun sover ca en time... Vi er ute og går tur flere ganger i uken og vi treffer også andre barn på samme alder.

Vel, dagene går nå...

Men i dag, så hadde jeg og sambo en krangel. Først og fremst fordi han synest jeg gav henne mat "for fort", han kalte det å måke skjeen inn i munnen på henne. Eh...!? Hun gaper jo opp, og spiser fort avgårde, dersom hun IKKE vil ha så hadde hun jo vridd hodet bort. Jeg må innrømme jeg blir LEI av måten han avogtil snakker til meg på... Istedet for å si ting i "normal tone", så er det en "hard og bestemt tone". Hadde JEG vært sånn med han, så hadde det vel blitt månelyst! Jeg var dessuten bortkjemt og lat. For "hadde det nå egentlig vært så vanskelig å få jobb" når jeg var gravid. Jeg måtte bare se å finne meg en jobb når permisjonen var ferdig, fordi HAN orket ikke at jeg var arbeidsledig! Jeg må innrømme at jeg avogtil tenker, hva i alle dager gjør jeg med denne mannen?! Ang, det å søke på jobber, så er det sikkert masse jeg kunne gjort bedre og annerledes. Men jeg søkte på jobber og gikk på intervju.

Nå er det helt ok at jeg får kritikk. Men, det er måten han sier ting på som gjør meg sur og lei meg. Jeg føler han sier ting på en nesten "nedlatende" måte. "Hva gjør du hele dagen, det ser ikke ut her hjemme". Nå er det ca 1 1/2 uke siden jeg støvsuget, og vasket på badet for ca 1 uke siden. Middag laget jeg i dag, har vasket ei maskin med klær. Men med en unge på 9 mnd så er det ikke bare lett å rydde og vaske i hjemmet heller. Dessuten, må jeg si at foruten å være med babyen vår stort sett hele tiden, så er det jeg som handler all mat, jeg gjør innkjøp ellers om det trengs. Kjøpte ny bukse til han, nye shorts, måtte bytte en genser for han...bla,bla.... Men, det er helt greitt det altså. Jeg tar med meg babyen og triller en tur, så det er ok. Men jeg blir da faktisk LEI meg når han kaller meg LAT. Jeg vasker jo ellers alt av klær, har orden på datteren vår sine ting og klær.

Nå er jeg litt sur, så det bærer nok dette innlegget litt preg av. Men, jeg lurer på, hva gjør dere på om dagen, dere som er hjemme med barn?

Ja, og så det at jeg er på internett mye om kvelden, er jo også galt. Du "klager" på at du er trøtt, hadde du ikke vært på internett "hele kvelden" så hadde du ikke vært det. Eh....Sier han som BOR fremfor tv`en etter jobb... HAN går på trening, var ute på pub på fredag og på lørdag. Det var helt ok det også, var "spesielle anledninger". Siden jeg ammer, så drikker jeg lite alkohol, og bryr meg ikke så mye med å gå ut. Men jeg må vel få ha ett LITE pusterom, med å ha noen timer for meg selv, uten å få kritikk for det?

[Gjest Gjest]

Åh, vi er mange som har vært der. Det som hjelper til å rette opp balansen er når pappa'n tar sin del av permisjonen, da får han se hvor enkelt det er å få til alt med en liten unge. De fleste fedre jeg kjenner har ydmykt bedt sine kvinner om unnskyldning når de har avvikletfedrekvoten med en aktiv ettåring mens mamma er på jobb.

La far ta permisjonen, da forsvinner slik surmaget kritikk!

[Gjest Gjest]

Åh, vi er mange som har vært der.

←

Det er godt å høre at det ikke er bare hos hos oss det er sånn.

[La Guapa]

Skjønner godt at du blir lei deg

Han SER ikke alle småtingene du gjør hver dag, skjønner du.

Jeg satt knapt et sekund om dagen da jeg gikk hjemme....han kritiserte meg for at det var rotete osv...akkurat det samme som din mann.

Ikke hadde jeg særlig overskudd til sex heller, og det hjalp ikke det heller.

TRO MEG...pipen får en helt annen lyd når han går hjemme en mnd!!!!

Mannen min var også snar til å påpeke at jeg "gikk hjemme hele dagen" i perioden etter at datteren vår ble født.

Da jeg gikk tilbake til jobb overlot jeg ALT ansvaret til ham. Da ble det stille, gitt.

Jeg tror ikke de ANER hvor mye jobb en baby på 9 mnd. er,

det går jo i ett hele dagen.

Dagene bare flyr av sted og om kvelden er man helt pumpa.

Mannen min har også vært flink til å koble ut om natta og "hører ikke " at hun skriker.

Det tar på å avbryte søvnen flere ganger pr. natt.

Finn ut når han skal gå hjemme dere....så lar du han styre skuta en mnd...hils fra meg å si LYKKE TIL!!!

[Furstina]

Det låter som om du har det tungt nu. Jag hoppas för din, dotterns och pappans skull att din samboer tar sitt ansvar och sin pappa permission. Det hjälper mycket även på lång sikt med förståelse och arbetsfördelning i hemmet. Det hjälper också både dig och dottern att få trygghet att pappa också finns där och tar hand om henne och hemmet.

Vad du kan göra på kort sikt är att försöka få dig lite egen tid någon dag i veckan. Träning? Bio/kino? Middag med vänninnor (utan barn) mm.

Ni kanske kan ta ett prat om arbetsfördelningen hemma? Vem gör vad? Kan han eller du hjälpa till med något?

och: kom ihåg att du inte har "permission". Du har ett fulltidsjobb att ta hand om er dotter! och med det lika mycket behov av vila och fritid efter "jobbet" som din sambo.

[Gjest Gjest_Marthe]

til deg trådstarter.

Jeg er i liknende situasjon, men hos meg er det verre. Svigermora blander seg opp i alt nesten!! Ringer meg tidlig på dagen og spør om jeg har stått opp!! Hun ringer og spør hva jeg holder på med hjemme mens sønnen hennes er på jobb nesten hevrdag..ennenhverdag kan du si.. (sukk)

Hun skjønner ikke at det ikke er bare bare å amme og ikke få sove når man vil det..Jeg må såklart også legge meg å sove mens den lille sover.. Men hun mener jeg må gjøre husarbeid, og heller gjøre noe i hagen (nå som det er så fint vær) mens den lille sover. Herregud!! Mas, mas, mas!! Er så lei av hun!! Og hver gang jeg tar det opp med min mann, så blir det bare krangel!! Han tør nemlig ikke å konfrontere mora si om det!! Arrrgh!! Når han komme rhjem fra jobb er middagen klær på bordet og oppvaska tatt hverdag. Jeg vasker til og med klærne også. Og kåken, men det er jo ikke så ofte som matlaging da ihvertfall. Så jeg skjønner ikke hvorfor han ikke engang kan ta det opp med mora..at hun må slutte å kritisere det meg!!!

Noen ganger tenker jeg også dette Hva gjør jeg egentlig med denne mannen?

Så det er en trøst å vite at det er flere enn meg som har det sånn..

Håper det ordner seg for oss..

Lykke til videre trådstarter, og dere andre som også er i samme situasjon.

[Gjest tar denne ulogga]

Denne kan jeg signere skulle tro det var meg.. siden min lille er 9 mnd og kritikken hagler men jeg har lært meg å svare jeg. + at jeg heller ikke har jobb ennå å gå til.. sukk.Egentlig syns jeg det er for tidlig å begynne å jobbe etter endt permisjon også. Har ikke lyst før poden er minst 1 1/2 år men det forstår ikke mannen da enda vi har det økonomisk bra uten min inntekt.

til den som sliter med svigers: Det første jeg gjorde etter at jeg fødte var å kaste svigermor på hue og ræva ut av mitt hus brutalt 2 ganger... siden hun hadde fått det for seg at hun kunne bare dure gjennom dørene når det passet henne uanmeldt og mase hva som passer seg og ikke osv.. hun er sur som en potte på meg, men akkurat det driter jeg i! Det er mitt hus og her bestemmer jeg!

[Nabodama]

Beklager, men jeg har vanskelig for å ha særlig forståelse med dere.

Dere som har svart her har ETT barn! Og har problemer med å greie husarbeidet.

Hva når dere får ett eller to til?

Men jeg tror dette er et fenomen i vår generasjon. De som hadde små barn før oss, klagde ikke. Min svigermor var alene med seks (ganske tette) barn. Ingen klager til henne om hvor mye det er å gjøre med ett barn ihvertfall.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for dere som har svart. Dere som har full forståelse for situasjonen, og Nabodama som ikke har det.

Vi er heldigvis venner igjen nå. Han ringte meg dagen etterpå og spurte om ikke jeg kunne kjøpe noe på butikken, så skulle han lage middag. Han er flink til å lage mat. Det er nok hans måte å si at han gikk litt over streken.... ve, vel...det går seg vel til etterhvert får jeg håpe.

Håper det går seg til for dere andre også som har tilsvarende/samme problem.

[Klips]

Leste en artikkel for noen år siden der det sto at når menn er i permisjon gjør de mye mindre nytte for seg enn kvinnene gjør. Mennene prioriterer kun å kose seg med baby, mens vi prøver å gjøre husarbeid også. Mannen min prøvde vel også å gjøre husarbeid sist, og fikk seg en overraskelse når det gjaldt hvor lite man fikk gjort i løpet av en dag, ja

Når det er sagt må jeg innrømme at jeg suller bort mye av tiden med viten og vilje, jeg. Jeg skal jobbe i 35 år til dag ut og dag inn, dette er min siste permisjon, og den skal jeg nyte så godt jeg kan. Gjør husarbeid, men ikke for mye, om det er hybelkaniner i krokene kan jeg like godt ligge på gulvet og pludre med baby eller sitte på balkongen i solen og lese bok mens han sover.

Heldigvis klager ikke noen mann her i huset.

[Gjest Gjest]

Mannen min fikk også en "vekker" da han hadde pappapermisjon sist. Da hadde han så mange planer, men fikk nesten ikke gjort noe bortsett fra å ta seg av sønnen vår. Så jeg tror han forstår det hvis ting flyter litt nå når vi skal ha nr. 2 og jeg skal ha permisjon på nytt

Man skal kose seg i permisjonen også, og hvis man tar på seg alle arbeidsoppgavene i hjemmet mens man likevel går hjemme, har det veldig lett for å bli sånn at man gjør alt også når man går tilbake til jobb.