Hvor går grensen mellom forelder og venn?

[Carrot]

Jeg bare undrer - hvor går grensen mellom å være et forbilde for dine barn på veien i livet og mot egne selvstendige valg, og det flere ser på som å være venn med ungene? Når er man voksen og når er man venn?

Er det greit å gi barna alkohol, la dem se foreldrene drikke, bli fulle sammen, bruke "lette" narkotiske stoffer osv? Hvordan lærer man dem da å forholde seg til lover om rus??

Er det vår oppgave å lære dem å holde seg på riktig side av loven ?? Eller skal vi lære dem å bevege seg i "gråsonen"? At alle lover er til for å brytes - iallefall litt?....

Jeg mener bestemt at alle foreldre er pliktige til å sørge for at barna lærer forskjell på rett og galt, det er galt å gi unge under 18 år øl og vin, og grensen ved 20 for sterkere varer bør absolutt respekteres. Likeså er narkoita forbudt ved lov og foreldre som "predikerer" annet bør fratas retten til å oppdra sine barn...

Jeg forventer mange meninger her - men dette var noen av mine..

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Foreldre og barn skal ikke være venner, og de skal heller ikke drikke alkohol sammen. Det er ikke dermed sagt at foreldre og barn ikke skal ha et godt forhold. Et godt forhold er hva vi ønsker å ha med barna, men venner er noe helt annet.

Sønnen til samboer blir 18 i juni, å vi hverken kjøper alkohol for han eller gir han det. Han vet også ay så lenge han bor under vårt tak så er det ikke aktuellt å sitte sammen med oss å drikke alkohol.

For at barn skal lære om alkoholvett så mener jeg at de ikke tar skade av å se at voksne kan kose seg med alkohol - uten å bli beruset. De kan se at man alkohol kan brukes i hyggelig lag uten at det blir fyll ut av det.

Andre narkotiske stoffer bruker ikke vi, men vi snakker med barna om det, hvor skadelig det er og at det å være narkoman kan være ødeleggende for resten av deres liv - selv om man har klart å slutte. Vi forlarer hvor vanskelig det er å bli integrert i narkofrie miljøet hvi man tidligere har tilhørt narkomiljø.

[Gjest Gjest]

Er det greit

a) å gi barna alkohol,

b) la dem se foreldrene drikke,

c) bli fulle sammen,

d) bruke "lette" narkotiske stoffer osv?

←

a, c, og d: NEI

b: JA; hvordan kan de ellers få lære alkoholkultur og måtehold?

hadde spørsmålet vært; er det greit å la dem se foreldrene drikke seg fulle?, hadde svaret mitt vært NEI. Det er noe helt annet.

Jeg syns man som forelder skal gå foran med et godt eksempel og følge norsk lov. Hvis man absolutt må bryte den, kan man gjøre det i hemmelighet.

Selv om jeg ikke ser noe galt i å brenne hjemme til eget forbruk, ville jeg prøvd å hindre barna i å se det, og jeg ville ALDRI gitt barnet sprit før det er 20, uansett om den var hjemmelaget eller kjøpt!

[Gjest Bodillen]

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives over her.

Vi har en sønn på 15 1/2, og vi kjøper såvisst ikke alkohol til ham. Han fortalte meg faktisk her om dagen at en kamerat i klassen nå har begynt å få alkohol av foreldrene når han skal på fest... Argumentet deres er "da vet vi i alle fall hva/hvor mye han får i seg!" Dette er det mest uvitende og idiotiske jeg hører, og det er skremmende hvor mange tenåringsforeldre som holder fast ved dette.

Jada, man vet at de får i seg det man har gitt dem - pluss at de som regel får i seg alt mulig annet de får tak i...

Her i huset er vi veldig forsiktige med alkohol. Jeg er avholds, mannen min tar seg en pils til maten, f.eks, og det har jeg ingen problemer med at ungene ser.

Å være fulle sammen med ungene/tenåringen derimot, vil aldri skje, og jeg mener denslags forhold til alkohol og barn er helt forkastelig.

Det er faktisk ikke lenge siden jeg hadde en samtale med sønnen min om endel ulovlige hjemme-alene-fester som foregår i vennekretsen hans. Han sa det aldri kunne falle ham inn å ha en sånn fest selv, fordi han respekterte oss for mye til det. Dette begrunnet han med vår egen forsiktighet i forhold til fest og alkohol, og at han aldri hadde opplevd dobbeltmoral fra oss på det området. Endel av vennene hans hadde derimot opplevd foreldrene sine som dårlige og utydelige rollemodeller, og de hadde derfor ikke samme terskel når det kom til alkohol og fest, og det å trosse foreldrene på dette området.

Slevsagt er det vår oppgave som foreldre å se til at ungene lærer seg forskjell på rett og galt, og at de holder seg på riktig side av loven.

Narkotika er ulovlig, og vi har nulltolleranse på det området.

Når sønnen vår fyller 18, vil jeg ikke ha noe problem med at han f.eks tar seg et glass pils eller vin til maten sammen med oss, men at han skulle være full sammen med oss føles helt feil,og ikke noe jeg ville følt meg komfortabel med, selv om han er gammel nok.

Endret 9. mai 2006 av Bodillen

[marta]

Narkotika har jeg null toleranse for.

å drikke alkohol mens barna ser på gjør jeg, men med måtehold. Ingen av mine barn og dems omgangskrets skal se meg i beruset tilstand. Aldri.

Å kjøpe alkohol til barna mine kommer jeg helt sikkert ikke til å gjøre av prinsipp, men jeg må si at det er skummelt å tenke på hva de kan få i seg av skumle saker. Så jeg forstår også dem som gir alkohol til barna, men jeg kommer ikke til å gjøre det.

[Pimbila]

Helt enig med Marta.

[Rannva]

Jeg er enig med de over har.

All form for narkotika er uaktuellt, det er totalt forbudt.

Nå er vår datter ikke to år enda, men vi kommer til å samme holdning til alkohol som vi begge er vant til hjemmefra.

Vi drikker oss selvsagt ikke beruset med barn i nærheten (egentlig aldri, men det er ikke av prinsipp).

Etter hun/de har blitt 18, kan hun/de få vin/øl til maten sammen med oss dersom hun/de ønsker det. Vil ikke akseptere at barna drikker før 18årsdagen (20 år for sterkere).

Vi kommer ikke til å skjerme dem fra vårt alkoholbruk. Tror ikke de har vondt av å se at vi tar et glass til maten eller at sambo koser seg med en sommerpils.

Men vi drikker ikke mye, vil tro snittet (bortsett fra nå når jeg er gravid da) ligger på en flaske vin og et par øl tilsammen i løpet av en måned. Kanskje litt mer i sommerferien.

Jeg synes forresten foreldre skal være foreldre, og la andre være barnas venner.

Endret 9. mai 2006 av Rannva