Føler meg litt kvalt..

[Gjest Gjest_gutt]

Jeg og kjæresten min har det veldig bra sammen. Vi er sammen nesten all fritiden (det er bare unntaksvis at vi ikke overnatter hos hverandre). Selv om alt dette er veldig fint, føler jeg av og til behov for å være litt alene også.. Jeg synes det hadde vært greit med kanskje èn kveld i uka eller iallefall av og til helt for meg selv og bare slappe av, men det har ikke kjæresten min særlig forståelse for.

At jeg av og til er ute med mine venner uten henne, eller har andre fritidsaktiviteter der hun ikke er med, og derimot helt greit.

Er jeg rar som ønsker å være alene fra tid til annen, hvor jeg bare har meg selv å forholde meg til?

[Gjest Elfrida]

Nei, du er ikke rar! Men du og kjæresten din har tydeligvis forskjellig behov for alenetid. Du får forsøke å forklare hvordan det er, at det ikke er fordi du er lei av henne etc, men at du har behov for litt tid for deg selv innimellom. Det burde hun forstå.

[Missbumblebee]

Du er overhodet ikke rar, jeg er akkurat som deg, og min kjære skjønner heller ikke vitsen med "alene-tid". Det er nok lurt at dere snakker om det, for siden hun ikke har samme behov som deg skjønner hun sikkert ikke det automatisk at du trenger å være litt alene, ikke fordi det er noe galt med henne, men fordi det er sånn du er. Det er godt å ha litt mulighet til å savne hverandre, dersom man blir gående oppå hverandre hele tiden kan det bli litt vel intenst.

[Gjest Bjørnsdatter]

Du er overhodet ikke rar, alle har behov for alenetid, men i begynnelsen av et forhold har man litt andre forventinger, gjerne. Man vil være sammen hele tiden, og det beste hadde vært om man var grodd sammen ved hofta

Men når den verste forelskelsen har lagt seg litt, får man behov for å være litt seg selv igjen, ikke bare en del av et par. Som regel skjer ikke det for begge to samtidig, og da blir det noen sårede følelser. Hun skjønner sannsynligvis ikke hvorfor du ikke vil være sammen med henne (for det er sånn det føles, ikke at du vil ha tid alene, men tid uten henne), hva du skal gjøre som er så "hemmelig" at hun ikke får være med på det, har du noen på si, er du lei henne osv osv.

Har ingen god måte å forklare dette til henne på, men jeg tror det er viktig at du forstår litt av tankegangen til den andre parten. Da vet du hvorfor hun ikke skjønner, og hvorfor hun mistror deg. Mange forhold ryker her, fordi man har ulike behov og ikke klarer å kommunisere godt nok.

Ikke gjør noe stort nummer ut av det, hvis du klarer å la være. Prøv heller å gi deg selv anledninger til å gjøre ting alene. Ikke mas om alenetid. Hun kommer dit hun også.