Har du egenskaper fra dine foreldre?

[Gjest Gjest]

Nå er jeg mor til fire og merker at jeg noen ganger (grøss og gru) høres ut som min mor og andre ganger oppfører meg som min far.

Min mor har en tendens til å gjenta seg selv mens min far kan være påståelig og sær.

Jeg får jo helt fnatt av meg selv når jeg går i "fella". Vet at jeg gjør mange bra ting for barna mine, er god på områder hvor mine foreldre ikke strakk helt til.

Det er bare så irriterende å måtte innrømme for meg selv at

"jepp, nå gjør jeg akkurat det samme som mine foreldre gjorde, selv om jeg ALDRI skulle bli som de"

Noen andre som plutselig oppdager at de høres ut som forige generasjon?

[Gjest Gjest1]

Jepp. Men jeg bare aksepterer det.

[Skyler]

Jeg tror de fleste har det slik av og til.

[Gjest gjest1]

Var overhodet ikke planen, men...

[Tristessa]

Ja, jeg begynner å bli mer og mer lik mamma og jeg har ikke unger en gang. Og i utgangspunktet er jeg veldig lik pappa. Men det plager meg egentlig ikke, vil heller ligne på foreldrene mine enn noen andre for å si det slik.

[Gjest Gjesta]

Jeg er nok en tro kopi av Mamma

[la Flaca]

Ja, men jeg prøver så langt det er mulig å la være.

Pappa har i grunnen ingen egenskaper som jeg har grunn til å sky. Ja, bortsett fra at han må ha rett og skal vite alt - sånn kan jeg også være.

Mamma derimot har et forferdelig temperament. Hun kan gå fullstendig fra konseptene når hun blir sint/redd.

Én gang har jeg virkelig kjent meg igjen i reaksjonsmønskeret til modern: da stedatteren min i en alder av 5 tok med seg vår fullvoksne Berner Sennengutt på tur i nabolaget, der det lå flere babyer ute i vogn. Da flippa jeg helt ut Ikke så mye fordi jeg ikke stoler på bikkja, men fordi foreldrene til ungene i nabolaget sikkert ble redd/ sint når de trodde vi overlot ansvaret for beistet til en liten femåring. Og i tillegg hadde jeg gitt klar beskjed om at hunden var off limits hvis ikke jeg eller pappan ble med på tur.

Siden har jeg faktisk greid å styre unna. Teller til hundre og er veldig fornøyd med meg selv!

[Gjest LoisLane]

Jeg er mest meg selv - det liker jeg i alle fall å tro.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har alltid vært veldig lik min far i temperament og utseende, og når det gjelder temperament er ikke dette nødvendigvis positivt. Blir lett sint, men det er over med en gang vi får kjeftet litt

[yvoesp]

Det er mange ganger jeg stopper helt opp i en setning fordi jeg selv hører at dette er "gammelt nytt".

Man sier "alltid" at man ikke skal oppdra barna sine slik som man selv ble oppdratt, men eplet faller ikke langt fra stammen nei..

Noen ganger er det kjekt å være en tro kopi av sine foreldre, men andre ganger..

F.eks. sa alltid min mor: bare vent til pappa kommer hjem - da får du høre at det jeg sier...

Merket hin dagen at jeg selv brukte nøyaktig de ordene da ingenting annet jeg sa hjalp. Hjelpe meg

Selv om jeg ikke ønsker å oppdra mine barn på den måten jeg selv ble oppdratt, er det likevel et faktum at jeg ofte søker råd hos min mor..

Det blir litt "goddag mann økseskaft".

[Gjest filosofia]

Ja, begge to, mange ganger og på mange ting. Jeg passer på å forsøke mitt beste på å snu de egenskapene til positive istedet for negative ovenfor barna.

[Blueberry]

Ja, jeg begynner å bli mer og mer lik mamma og jeg har ikke unger en gang.    Og i utgangspunktet er jeg veldig lik pappa. Men det plager meg egentlig ikke, vil heller ligne på foreldrene mine enn noen andre for å si det slik.

←

Har det nøyaktig på samme måten.

[Gjest Bjørnsdatter]

Er ganske lik både mamma og pappa, men jeg er også veldig bevisst på det, og tar meg selv i nakken når det kommer til de negative tingene. Men jeg har ingenting imot å oppdra Vendelin sånn som jeg har blitt oppdratt - med noen små justeringer

[Gjest Gjest]

Nei, det har jeg ikke. Er bevisst alt.

[Gjest Ninakanin]

Er utrolig lik mamma på en del litt uheldige punkter, men er klar over det og bruker pappa sine rolige sider i meg til å rette på det

[Gjest Donna]

Ja, til tross for at jeg alltid sa at "sånn skal ikke jeg gjøre når jeg får barn" .. så gjør jeg ofte akkurat nettopp det.

[Gjest Emera]

Å ja, det hender at jeg kjenner igjen både mamma og pappa i meg selv. Noen egenskaper, eller spesielt én fra pappa, måtte jeg jobbe hardt med for å bli kvitt. Han har nemlig en tendens til å være langsint, og det er det verste jeg vet.

Men de har jo mange positive egeskaper og, foreldrene mine. Og dem jeg kjenner igjen der tar jeg godt vare på!

[mallina]

Jeg har tatt foreldrene mines egenskaper og har kasta dem rett i søppla!!

Har vært veeldig bevisst på hvordan jeg oppdrar ongen min.

[tuji]

Jeg er lik min mor og har giftet meg med min far. Så sånn er det.

[Ciara]

Jeg merker stadig vekk at jeg gjør som pappa. Gjerne ting jeg irriterte meg over ved ham da jeg var yngre også