Foreldres rettigheter til å si nei...

[yvoesp]

Helsesøsteren på helsestasjonen har fra dag 1 vært en plage, men jeg biter alltid også i meg ordene som så intenst vil ut...

Hvor går grensen?

Kan en forelder si nei uten at man regnes som en dårlig forelder?

Det skal jo ingenting før barnevern etc. blandes inn nå for tiden...

Saken er at jeg mottok brev i posten idag om at min datter skal til logoped i neste mnd.

Hun er 4 år og sliter av og til med r`ene, men likevel..

Mannen min var på helsestasjonen med henne ( synsstest) og helsesøster nevnte i forbifarten at jenten vår burde vært i kontakt med logoped. Ingen ting ble avtalt eller i det hele tatt nevnt utover det temaet. Mannen min ga ingen svar på bemerkningen.

Kan de bare kreve at vi stiller opp på alt de bestiller time til og sender barnet vårt rundt til?

Kan jeg be dem slutte å ta avgjørelsene uten vår godkjennelse?

Dette irriterer meg så til de grader

Det er ikke noe problem å gå til en logoped og høre hva de mener for kanskje trenger datteren vår hjelp, men jeg reagerer så intens på at dette er blitt avtalt uten vårt samtykke..

Andre erfaringer?

[Gjest Gjest1]

Skjønner veldig godt at du reagerer jeg da. Jeg har som du inntrykk av at noen ganger blir avgjørelser tatt rett over hodet på foreldre. Men hva du bør gjøre skal ikke jeg si noe om. Ønsker deg uansett lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter på den andre siden av bordet, og har bare en ting å si: Skjerp deg, helsesøster gjør det for barnets beste. Som lærer har jeg opplevd foreldre som nekter å underskrive papirer på at barnet deres har en diagnose, f.eks. ADHD. "Det er ikke noe galt med mitt barn", vet du. Ganske dumt, fordi skolen da ikke kan gi barnet den oppfølgingen det har krav på. Man må nemlig ha diagnose for å ha krav på spesialtiltak. Dette grenser til forsømmelse av foreldreansvaret, og hadde det vært opp til meg hadde brnevernet vært koblet inn for lengst.

Det er mulig helsesøster oppfattet mannen din anderledes. Den som tier, samtykker, var det noen som engang sa. Man må faktisk markere seg aktivt imot noe dersom man ikke er enig, og ikke sitte der som en taus fjott. Du burde være glad noen tar affære.

[ceca]

Sønnen min slet med r han også.

Vet om flere barn som gjør det.

Her hvor vi bor setter de igang logope når de går i 2. klasse,

hvis det ikke har "kommet av seg selv" før.

Vi fikk timen hjemme, i ro og fred, og ingen kluss i forhold til skolen.

Vi hadde kun en time hvor hun lærte oss foreldre, sammen med gutten ,

hvordan han skulle øve for å få til lyden r.

Synes 4 åringer skal slippe å fokuere på at "de ikke kan/ får til "

Det kan hende det plutselig løsner.

Ceca

[LilleBille]

Jeg ville vært glad for at de engasjerte seg - og prøver å hjelpe i forhold til logoped el. Er det ikke noe galt - trenger hun ikke hjelp får dere avklart det rimelig raskt.

Mannen din kan jo ha gitt signaler om at han synes det var greit å få sjekket det ut (selv om han kanskje ikke formidler det til deg).

Hvis hun har lese/skrive/talevansker er jo ikke noe bedre enn om hun får hjelp tidlig.

[Gjest Gjest_Bare innom_*]

Jeg skjønner ikke helt problemet. Da helsesøster oppdaget at sønnen vår hadde en talefeil (han klarte ikke uttale k) så ble jeg glad at hun søkte ham inn hos logoped. Mye bedre å få tatt det som 4 åring, enn å vente til en begynner på skolen.

Og ja, vår helsesøster tok det som en selvfølge at vi tok i mot tilbudet (gikk over hodene våre om du vil) det skulle da også bare mangle... selvfølgelig skulle gutten til logoped!

Hun hadde fylt ut skjemaet da vi kom opp til henne, men det var i siste instans vi som måtte søke ham inn hos PPT ved å underskrive papirene.

Det samme skjedde også da hun anbefalte fysikalsk utredning. Hun oppdaget at gutten var "tåganger", og tok det som en selvfølge at vi ønsket denne utredningen. Hun tok ikke feil den gangen heller!

Jeg reagerer nok på helsesøsters framgangsmåte, og mener at hun skulle kalt dere inn til samtale for å diskutere evt. tiltak (dette er ikke noe som bare bør nevnes i forbifarten), men ellers synes jeg ikke det du beskriver her er noe stort overtramp.

Alt hun har gjort seg skyldig i, er jo å ville deres barns beste, og tatt det for gitt at dette også var deres ønske...

[yvoesp]

Jeg sitter på den andre siden av bordet, og har bare en ting å si: Skjerp deg,  helsesøster gjør det for barnets beste. Som lærer har jeg opplevd foreldre som nekter å underskrive papirer på at barnet deres har en diagnose, f.eks. ADHD. "Det er ikke noe galt med mitt barn", vet du. Ganske dumt, fordi skolen da ikke kan gi barnet den oppfølgingen det har krav på. Man må nemlig ha diagnose for å ha krav på spesialtiltak. Dette grenser til forsømmelse av foreldreansvaret, og hadde det vært opp til meg hadde brnevernet vært koblet inn for lengst.

Det er mulig helsesøster oppfattet mannen din anderledes. Den som tier, samtykker, var det noen som engang sa. Man må faktisk markere seg aktivt imot noe dersom man ikke er enig, og ikke sitte der som en taus fjott. Du burde være glad noen tar affære.

←

Ok- der var den jeg ventet på..

Hver gang man prøver å spørre om noe som har med helsevesenet å gjøre, så blir du slått ned i støvlene fordi de kun tenker på ditt og barnets beste.

Jeg sier ikke at barnet mitt IKKE har et problem.

Jeg sier : hvor går grensen for hva man må finne seg i?

F.eks. ble jeg sett rart på og nedrakket på av helsesøster da jeg nektet å amme barnet mitt siden jeg tok tabletter daglig som var påvist skadelig for barn via morsmelk.

Jeg ble nedrakket på da jeg i 6 mnd sa at det var noe galt med min datters hud og jeg ville ha en spesialist eller lege til å sjekke henne. Men nei. Til slutt gikk jeg til min egen lege med henne og fikk påvist HISSIG ATOPISK EKSEM.

Det er så mange ganger jeg har spurt om råd og tips og fått "blikk" tilbake at vi ikke lenger tør å fortelle om noenting til helsesøster.

DERFOR reagerer jeg sterkt på avtaler uten min viten.

[Carrot]

Jeg lurer på hvorfor du føler at hun blander seg - og hvorfor du mener hun fra dag en har vært "en plage" ut over det lille du skriver liksom?? For på meg kan det virke som om hun bare gjør jobben sin...... Og den er å ivareta barnet - uavhengig av foreldrene om nødvendig........... som forøvrig barnevernet også er ment å gjøre..

[Gjest Gjest1]

Ok- der var den jeg ventet på..

Hver gang man prøver å spørre om noe som har med helsevesenet å gjøre, så blir du slått ned i støvlene fordi de kun tenker på ditt og barnets beste.

Jeg sier ikke at barnet mitt IKKE har et problem.

Jeg sier : hvor går grensen for hva man må finne seg i?

F.eks. ble jeg sett rart på og nedrakket på av helsesøster da jeg nektet å amme barnet mitt siden jeg tok tabletter daglig som var påvist skadelig for barn via morsmelk.

Jeg ble nedrakket på da jeg i 6 mnd sa at det var noe galt med min datters hud og jeg ville ha en spesialist eller lege til å sjekke henne. Men nei. Til slutt gikk jeg til min egen lege med henne og fikk påvist HISSIG ATOPISK EKSEM.

Det er så mange ganger jeg har spurt om råd og tips og fått "blikk" tilbake at vi ikke lenger tør å fortelle om noenting til helsesøster.

DERFOR reagerer jeg sterkt på avtaler uten min viten.

←

Jeg er faktisk helt enig med deg, og skjønner godt hva du mener. Helsesystemet er og skal være et tilbud, og er ikke noe som skal træs nedover hodene våre. De må samarbeide med foreldrene, ikke jobbe mot dem eller rett forbi.

Helse- og fagpersonell har ofte en tendens til å tro at de "vet alt" om våre barn, og glemmer at vi foreldre har kjent dem hele livet.

Jeg og ser at "øyne utenfra" kan se ting på en annen måte enn foreldre. Men jeg synes at man må kunne kreve litt samarbeid og ydmykhet ikke bare fra foreldre til fagarbeidere, men andre veien også.

Jeg ser selvsagt her helt bort i fra tilfeller av vanskjøtsel av barna.

[yvoesp]

Poenget med innlegget er ikke at jeg kun ønsker de "positive" svarene hvor alle er enige med meg.

Jeg har selv gått gjennom tøffe barne og ungdomsår i den situasjon som nevnes i tidligere vedlegg her. Foreldre som ikke bryr seg eller forstår problemet. Som mener at alt er som det skal være med barnet sitt.

Jeg har også opplevd å bli mobbet i alle 6 år på barneskolen hvor lærerne ikke forsto hvorfor jeg ikke turde komme på skolen og hvorfr mobbingen var et problem.

Jeg vet at tidene forandrer seg og de forandrer seg så absolutt til det bedre.

Jeg har møtt fantastiske jordmødre, leger, tannleger osv som er trent opp til å takle slike ting som f.eks. sterk angst.

Jeg reagerer bare så utrolig mye på at man ikke kan komme meg egne meninger og avgjørelser.

[Gjest Gjest_Bare innom_*]

Jeg sier ikke at barnet mitt IKKE har et problem.

Jeg sier : hvor går grensen for hva man må finne seg i?

←

Du trenger ikke finne deg i noe som helst.. DU er mor, og DU tar alle avgjørelser som angår ditt barn.

Om helsesøster har søkt barnet inn hos logoped, avlys timen om du ikke er enig...

Om helsesøster mener at du burde ha ammet, gi henne beskjed at dette er ditt valg...

Om helsesøster ikke er enig med deg i at en lege bør se på din datters hud, "so what"? Det er jo likevel du som må bestille legetime til barnet ditt, du er ikke avhengig av henens bifall.

Som sagt, du behøver ikke finne deg i noe som helst.

For den saks skyld kan du kutte ut hele helsestasjonen, og ta alle vaksiner og oppfølginger hos privatlege, det er ingen som kan nekte deg dette. Å kunne gå til helsesøster er et tilbud, ikke en plikt.

[yvoesp]

Jeg lurer på hvorfor du føler at hun blander seg - og hvorfor du mener hun fra dag en har vært "en plage" ut over det lille du skriver liksom?? For på meg kan det virke som om hun bare gjør jobben sin...... Og den er å ivareta barnet - uavhengig av foreldrene om nødvendig........... som forøvrig barnevernet også er ment å gjøre..

←

Jeg føler at hun blander seg veldig mye ja og at hun er en plage.

Eksempler ovenfor+

- det er blikkene og kommentarene jeg får

- det er mangelen på støtte når jeg trenger det

- det er beskyldningene om at vi var for trege til å få barna i barnehagen ( jeg er hjemmeværende)

- "sps." om det er så lurt å la barna være i kontakt med dyr

Jeg vet jeg reagerer veldig lett og irriterer meg mye...

Men...

[yvoesp]

Du trenger ikke finne deg i noe som helst.. DU er mor, og DU tar alle avgjørelser som angår ditt barn.

Om helsesøster har søkt barnet inn hos logoped, avlys timen om du ikke er enig...

Om helsesøster mener at du burde ha ammet, gi henne beskjed at dette er ditt valg...

Om helsesøster ikke er enig med deg i at en lege bør se på din datters hud, "so what"?  Det er jo likevel du som må bestille legetime til barnet ditt, du er ikke avhengig av henens bifall.

Som sagt, du behøver ikke finne deg i noe som helst.

For den saks skyld kan du kutte ut hele helsestasjonen, og ta alle vaksiner og oppfølginger hos privatlege, det er ingen som kan nekte deg dette.  Å kunne gå til helsesøster er et tilbud, ikke en plikt.

←

Har tenkt på det, men er livredd for å bli sett på som en dårlig mor..

Det var jo en som ble fratatt barna sine for at hun ikke var smart nok, så hva med meg som er hjemmeværende p.g.a. angst?

[Gjest Gjest1]

Har tenkt på det, men er livredd for å bli sett på som en dårlig mor..

Det var jo en som ble fratatt barna sine for at hun ikke var smart nok, så hva med meg som er hjemmeværende p.g.a. angst?

←

Har du mulighet for å bytte helsesøster?

[yvoesp]

Har du mulighet for å bytte helsesøster?

←

Aner ikke.. Jeg vet ingenting om muligheter, rettigheter osv..

[LilleBille]

Aner ikke.. Jeg vet ingenting om muligheter, rettigheter osv..

←

Hvis du er så misfornøyd med den du har kontakt med -bør du absolutt sjekke det.

[Gjest Gjest1]

Aner ikke.. Jeg vet ingenting om muligheter, rettigheter osv..

←

Det står noe om det her. Kanskje du kan prøve?

[Gjest Gjest_Bare innom_*]

Har tenkt på det, men er livredd for å bli sett på som en dårlig mor..

Det var jo en som ble fratatt barna sine for at hun ikke var smart nok, så hva med meg som er hjemmeværende p.g.a. angst?

←

Det eneste som kan gjøre at du blir sett på som en dårlig mor er om du ikke følger opp kontrollene og vaksinene. Hvem som utfører kontrollene er uvesentlig i denne sammenhengen. Om du får helsesøster og barnevernet på nakken, så kan jo barnelegen bekrefte at du følger opp.

Eventuelt kan du be om å få bytte helsesøster (det gjorde vi ved en anledning). Det er viktig at kjemien stemmer mellom foreldre og helsepersonell for å unngå nettopp slike episoder som du nevner her.

En må samarbeide med en person en kan kommunisere med... kanskje du tenger en mer diplomatisk helsesøster? En som er litt mer tålmodig/rolig, og som tar seg tid til å lytte på deg og dine argumenter. Selv om du til syvende og sist mest sannsynlig velger å følge hennes anbefalinger, så er det viktig for en mor å føle at hun blir hørt...

Til sist, jeg tror ikke deres helsesøster bevisst motarbeider/kritiserer deg, hun har nok bare en røff framtoning.

Det viktigste er likevel ikke hva hun mener, det viktigste er hva du oppfatter... og så lenge du oppfatter hennes oppførsel som kritikkverdig så er det viktig at du gjør noe med den saken for at ikke barnet skal bli "skadelidende" p.g.a kommunikasjonssvikt.

[Gjest Juristen]

Som hovedregel er det du som bestemmer over barnet ditt, du og faren må samtykke til helsehjelp, herudner logopedtimer osv.

Men hvis dere motsetter dere helsehjelp kan det jo anses som at dere ikke ønsker /vet hva som er barnets beste. Og gård et for langt kan barnevernet trekkes inn og evt kan samtykkekompetansen overføres til dem.

Hvis du vil klage på behandlingen du opplever eller ønsker å få opplsyninger om rettighetene dine kan du ta kontakt med fylkeslegen / helsetilsynet der du bor.

Jeg får litt inntrykk av at du er i overkant mistenksom og opptatt av å forsvare deg mot helsetjenesten. Det fremstår litt rart. De vil bare barnets beste, og er tross alt fagfolk, så det er ikke så rart at de noen ganger vurderer ting annerledes enn deg. Kanskje du bør være litt mer lydhør og se på dem som en ressurs og hjelp som bidrar til at barna dines interesser ivaretas best mulig?

[Gjest gjest1]

Jeg sitter på den andre siden av bordet, og har bare en ting å si: Skjerp deg,  helsesøster gjør det for barnets beste. Som lærer har jeg opplevd foreldre som nekter å underskrive papirer på at barnet deres har en diagnose, f.eks. ADHD. "Det er ikke noe galt med mitt barn", vet du. Ganske dumt, fordi skolen da ikke kan gi barnet den oppfølgingen det har krav på. Man må nemlig ha diagnose for å ha krav på spesialtiltak. Dette grenser til forsømmelse av foreldreansvaret, og hadde det vært opp til meg hadde brnevernet vært koblet inn for lengst.

←

Og nettopp her tror jeg mye av problemet ligger. Er masse unger som kan slite på områder uten at det nødvendigvis må tres en diagnose over hodet på de! Men slik systemet er lagt opp skal man få en diagnose; koste hva det koste vil.

Mine foreldre kjempet en lang kamp mot PPT osv; de ville på død og liv sette en dengang MBD-diagnose på meg. Mor og far sa hele tiden at det ikke var noe galt med meg.

Etterhvert ga de opp - og resultatet?

Ingen tegn til MBD eller noe annet, jeg var bare et barn som var litt mer frempå enn andre, også var jeg over gjennomsnittet intelligent...

Mine barn skal IKKE gå til helsestasjonen; barna mine kan fint følges opp hos en privatpraktiserende barnelege