Forelska før, nå sint?

[Gjest Gjest_Anni_*]

Må bare være anonym nå, for det er det greieste..

Jeg har en kompis som jeg tror har vært litt forelska i meg i lengre tid. Han har ymta litt frampå, og også vært veeeeeeldig aktiv på sms og i forhold til å treffe meg ofte,ofte,ofte... og han var ganske fysisk mot meg på flere måter som ejg syns var veldig intime. (kyssing her og der, klapping, klemming, kosing osv) Jeg har blitt litt sliten av dette innimellom, for det har blitt vel mye intensitet her... Så jeg gav han til slutt beskjed (iallefall sånn halvklar beskjed) om at han måtte roe ned, og at jeg ikke var interessert i han som kjæreste, bare som venn. For sånn var det. Han har hele tiden bedyret at jeg bare var hans supergode venn!

Nå har han fått seg dame, noe jeg virkelig unner han og synes er veldig koselig. Det har jeg sagt til han. Nå synes jeg at han begynner å virke sint og sur på meg. Han kan svare småfrekt om jeg snakker vanlig til han. Han sender så og si ikke sms til meg (det kan jeg nå forstå altså, han har jo endelig andre å sende til!) Han er spydig i andres nærvær. Han er avmålt. Han virker bare rett og slett sur...

Er det noen som forstår noe av dette? Hvordan skal jeg forstå oppførselen hans? Og hvordan bør jeg forholde meg til det hele.. Jeg syns bare det er så kjipt å føle seg dårlig behandlet av en som jeg trodde var min nærmeste og beste venn... Skal jeg bare kutte han ut? Eller vente til den verste forelskelsen legger seg, og så håpe at jeg igjen kan være vennen hans?

Kanskje noen har vært borti noe lignende før, og kan gi meg noen synspunkter.

[Gjest Gjest]

Les gjennom det du har skrevet så har du svaret på hvorfor han er sur!

(kyssing her og der, klapping, klemming, kosing osv) Har han forgrepet seg på deg eller har du kysset her og der tilbake,lat han klappe,klemme og kose med deg? Du har gitt han forhåpninger som det ikke ble noe av.Så enkelt er det. Bli voksen!

[Gjest Gjest]

Må bare være anonym nå, for det er det greieste..

Jeg har en kompis som jeg tror har vært litt forelska i meg i lengre tid. Han har ymta litt frampå, og også vært veeeeeeldig aktiv på sms og i forhold til å treffe meg ofte,ofte,ofte... og han var ganske fysisk mot meg på flere måter som ejg syns var veldig intime. (kyssing her og der, klapping, klemming, kosing osv)  Jeg har blitt litt sliten av dette innimellom, for det har blitt vel mye intensitet her... Så jeg gav han til slutt beskjed (iallefall sånn halvklar beskjed) om at han måtte roe ned, og at jeg ikke var interessert i han som kjæreste, bare som venn. For sånn var det. Han har hele tiden bedyret at jeg bare var hans supergode venn!

Nå har han fått seg dame, noe jeg virkelig unner han og synes er veldig koselig. Det har jeg sagt til han. Nå synes jeg at han begynner å virke sint og sur på meg. Han kan svare småfrekt om jeg snakker vanlig til han. Han sender så og si ikke sms til meg (det kan jeg nå forstå altså, han har jo endelig andre å sende til!) Han er spydig i andres nærvær. Han er avmålt. Han virker bare rett og slett sur...

Er det noen som forstår noe av dette? Hvordan skal jeg forstå oppførselen hans? Og hvordan bør jeg forholde meg til det hele.. Jeg syns bare det er så kjipt å føle seg dårlig behandlet av en som jeg trodde var min nærmeste og beste venn...    Skal jeg bare kutte han ut? Eller vente til den verste forelskelsen legger seg, og så håpe at jeg igjen kan være vennen hans?

Kanskje noen har vært borti noe lignende før, og kan gi meg noen synspunkter.

←

Du har oppmuntret ham, for så å avslå. Med halvklare beskjeder. Jeg har vært borti noe lignende nylig og er også litt sur.

Dessuten er jeg helt sikker på at du også føler noe for ham, ellers hadde du skjønt at han bare trenger en pause fra deg og kose med den nye dama si.

[siebaeo]

Du har oppmuntret ham, for så å avslå. Med halvklare beskjeder. Jeg har vært borti noe lignende nylig og er også litt sur.

Dessuten er jeg helt sikker på at du også føler noe for ham, ellers hadde du skjønt at han bare trenger en pause fra deg og kose med den nye dama si.

←

Vet du hva, jeg tror han føler seg litt dum. Han prøvde seg og trodde (håpte) kanskje han hadde henne på gli men så viste det seg at han ikke hadde det. Han tapte ansikt rett og slett og vil ta litt igjen kanskje. Og kanskje er redd for følelsenen som fortsatt er der..

Men kommentaren om at hun har oppmuntret han irriterer meg litt. Det er faktisk ikke så lett å si fra bestandig. Spesielt ikke hvis man er redd for å såre noen. (Kyssing behøver ikke bety på munnen eller klining heller..)

Jeg har vært i samme situasjonen. Var egentlig veldig ubehagelig. Men man bruker jo litt tid på å finne ut at nok er nok. Kan jo ikke snerre første gang en kompis prøver å gi deg en klem. Jeg hadde ikke kjent denne personen så lenge og han kamuflerte det som venneklemming og uskyldig spøk. Men det var etterhvert langt over mine personlig grenser (liker ikke så mye nærhet så fremt jeg er SVÆRT trygg på personen) og jeg sa til slutt i fra.

Han ble jo ganske snurt, men han hadde jo selv fremlagt det som spøker (som man kanskje ante sannhet bak) og jeg ble derfor litt sint. Følte at han prøvde å "lure" seg innpå meg. Så dette med ærligheten går begge veier..

[Gjest Gjest]

Vet du hva, jeg tror han føler seg litt dum. Han prøvde seg og trodde (håpte) kanskje han hadde henne på gli men så viste det seg at han ikke hadde det. Han tapte ansikt rett og slett og vil ta litt igjen kanskje. Og kanskje er redd for følelsenen som fortsatt er der..

Men kommentaren om at hun har oppmuntret han irriterer meg litt. Det er faktisk ikke så lett å si fra bestandig. Spesielt ikke hvis man er redd for å såre noen. (Kyssing behøver ikke bety på munnen eller klining heller..)

Jeg har vært i samme situasjonen. Var egentlig veldig ubehagelig. Men man bruker jo litt tid på å finne ut at nok er nok. Kan jo ikke snerre første gang en kompis prøver å gi deg en klem. Jeg hadde ikke kjent denne personen så lenge og han kamuflerte det som venneklemming og uskyldig spøk. Men det var etterhvert langt over mine personlig grenser (liker ikke så mye nærhet så fremt jeg er SVÆRT trygg på personen) og jeg sa til slutt i fra.

Han ble jo ganske snurt, men han hadde jo selv fremlagt det som spøker (som man kanskje ante sannhet bak) og jeg ble derfor litt sint. Følte at han prøvde å "lure" seg innpå meg. Så dette med ærligheten går begge veier..

←

Ja, det vet jo bare de to som er til stede, om han ble oppmuntret

Jeg prøver ikke å fortelle trådstarters historie, jeg kommer bare med innspill på min egen.

Mitt inntrykk er at noen jenter liker å ha en mannlig bestevenn gående på gress, som kan fristes litt av jenta ved behov. Ensom pga. dumpet av en eller annen, trenger bekreftelse på at hun er vakker/sexy, eller bare rett og slett kåt.

Vil friste litt, og se om det kommer respons, noe det som regel gjør men da ikke over streken. En stund.

Dette er jo i tillegg til rent vennskapelig forhold og samvær.

Slik går nu dagan, og det utvikler seg et spill mellom de to som er mer enn rent vennskap fra begges side, du kan ikke fullstendig se helt bort fra menns antenner heller

Vi tolker signaler akkurat som jenter og tar ikke alltid feil. Selv om det skjer

Så skjer det et eller annet som forskyver balansen i dette forholdet, det kan være en fest, noe man har hørt, et spesielt 'intenst' øyeblikk, hvem vet. Et litt for langt kyss på kinnet, kanskje Poenget er at vennskapet kommer over i en ny fase der begge tenker litt mer på hverandre enn tidligere, og er opptatt av å komme igjennom den fasen og over i neste fortest mulig, for ingen som har vært venner en stund vil ha det slik halvveis. Og da blir spørsmålet om man føler nok til å innlede et forhold eller kun vil ha vennskap.

Ofte vil man kun fortsette vennskapet men noen ganger er det altså klaff. Eller kun klaff hos den ene, mens den andre vil være venner.

Poenget er at dette er en prosess som foregår over lang tid, og der begge deltar i utviklingen av vennskapet/forholdet. It takes two to tango.

Men jeg ser at du ikke hadde kjent ham så lenge, så da er kanskje dette ikke en beskrivelse som dekker din opplevelse.

Uansett kan det da umulig være negativt med en kar som tar seg tid til å bli venner med deg før han prøver å sjekke deg opp?

[Gjest Gjest]

Vet du hva, jeg tror han føler seg litt dum. Han prøvde seg og trodde (håpte) kanskje han hadde henne på gli men så viste det seg at han ikke hadde det. Han tapte ansikt rett og slett og vil ta litt igjen kanskje. Og kanskje er redd for følelsenen som fortsatt er der..

Men kommentaren om at hun har oppmuntret han irriterer meg litt. Det er faktisk ikke så lett å si fra bestandig. Spesielt ikke hvis man er redd for å såre noen. (Kyssing behøver ikke bety på munnen eller klining heller..)

Jeg har vært i samme situasjonen. Var egentlig veldig ubehagelig. Men man bruker jo litt tid på å finne ut at nok er nok. Kan jo ikke snerre første gang en kompis prøver å gi deg en klem. Jeg hadde ikke kjent denne personen så lenge og han kamuflerte det som venneklemming og uskyldig spøk. Men det var etterhvert langt over mine personlig grenser (liker ikke så mye nærhet så fremt jeg er SVÆRT trygg på personen) og jeg sa til slutt i fra.

Han ble jo ganske snurt, men han hadde jo selv fremlagt det som spøker (som man kanskje ante sannhet bak) og jeg ble derfor litt sint. Følte at han prøvde å "lure" seg innpå meg. Så dette med ærligheten går begge veier..

←

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det med at han sniker seg innpå, under dekke av å være vennskapelig. Og han var vennskapelig, og snill og kjempesnill... Det var aldri snakk om kyss på munnen, men på panna og hånda og sånt, på en humoristisk og bror-aktig måte. Men det var litt snodig også. Jeg hadde problemer med å si nei. Jeg mener ikke at jeg har oppmuntret han. virkelig ikke. Og jeg er faktisk i et fast og langvarig forhold. JEg har ikke noen interesse av å ha denne karen på gress. Og jeg skulle ønske han kunne forholde seg avslappa til meg. Jeg tror ikke at han koser seg med kjæresten for en periode. Det virker som om de har det veldig fint i lag. Jeg lurte bare på om det er vanlig å oppføre seg urfordragelig mot en som en har vært glad i......

[Gjest Gjest]

Det var meg - Anni - ovenfor...

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke nødvendigvis at du har "lurt" han for så å si nei. Men det kan godt være at det er lettere for han å være litt avvisende og sint for å gjøre det lettere å komme over deg. Selv om han har fått seg kjæreste trenger ikke det bety at han er fullstendig ferdig med deg. Det kan være at han ikke klarer være som vanlig med deg nettopp fordi det vil minne han på hvordan han har følt for deg, og at det han ønsket ikke ble noe av. Så hold litt avstand selv. Vet det kan være tungt i og med at dere er så gode venner, men tro meg, det blir bedre av det. Har vært der selv;)

[siebaeo]

Ja, det vet jo bare de to som er til stede, om han ble oppmuntret

Jeg prøver ikke å fortelle trådstarters historie, jeg kommer bare med innspill på min egen.

Mitt inntrykk er at noen jenter liker å ha en mannlig bestevenn gående på gress, som kan fristes litt av jenta ved behov. Ensom pga. dumpet av en eller annen, trenger bekreftelse på at hun er vakker/sexy, eller bare rett og slett kåt.

Vil friste litt, og se om det kommer respons, noe det som regel gjør men da ikke over streken. En stund.

Dette er jo i tillegg til rent vennskapelig forhold og samvær.

Slik går nu dagan, og det utvikler seg et spill mellom de to som er mer enn rent vennskap fra begges side, du kan ikke fullstendig se helt bort fra menns antenner heller

Vi tolker signaler akkurat som jenter og tar ikke alltid feil. Selv om det skjer

Så skjer det et eller annet som forskyver balansen i dette forholdet, det kan være en fest, noe man har hørt, et spesielt 'intenst' øyeblikk, hvem vet. Et litt for langt kyss på kinnet, kanskje Poenget er at vennskapet kommer over i en ny fase der begge tenker litt mer på hverandre enn tidligere, og er opptatt av å komme igjennom den fasen og over i neste fortest mulig, for ingen som har vært venner en stund vil ha det slik halvveis. Og da blir spørsmålet om man føler nok til å innlede et forhold eller kun vil ha vennskap.

Ofte vil man kun fortsette vennskapet men noen ganger er det altså klaff. Eller kun klaff hos den ene, mens den andre vil være venner.

Poenget er at dette er en prosess som foregår over lang tid, og der begge deltar i utviklingen av vennskapet/forholdet. It takes two to tango.

Men jeg ser at du ikke hadde kjent ham så lenge, så da er kanskje dette ikke en beskrivelse som dekker din opplevelse.

Uansett kan det da umulig være negativt med en kar som tar seg tid til å bli venner med deg før han prøver å sjekke deg opp?

←

Nei, det er jo kjempefint om han vil bli kjent med meg først. Og jeg skjønner og kan i mange tilfeller være veldig enig med deg.

Men i mitt tilfelle begynte det hele med at han "tulle-prøvde" seg på meg (litt sånn: ha ha, nå lot jeg som jeg prøvde meg på deg..) og jeg sa umiddelbart at jeg ikke var interessert, og gjentok det ganske mange ganger på mer eller mindre tydelig måter. Så ga han seg en liten stund (for å prøve seg litt på venninna mi ) for så å "snike" seg innpå igjen! jeg HATER at han kommer og klemmer meg ømt på en sånn litt tullete "la oss leke at vi er sammen"-måte!! Spy!!. Idiot. Jeg tar ALDRI initiativet til klemmer eller noe nærhet over hodet.

Tror ikke jeg gidder være venner med han mer for å si det sånn.. (litt kjedelig når han er i en gjeng som jeg liker veldig godt )

Men det var min historie..