Økonomi

[Gjest Gjest]

Er det ikke egentlig litt naturlig og rimelig at den som tjener (50 000 i mnd) mest spanderer på middager, fasiliteter, hoteller, ferieturer osv ? mens motparten såvidt har 5-10 000k i mnd

Er det ikke litt gentleman å spandere på dama?

[Arkana]

Tja, du vil nok få delte meninger her. Selv synes jeg det er naturlig. Jeg er selv student med en samboer i godt betalt jobb og han betaler betydelig mer enn meg både av faste utgifter og restaurantbesøk, ferier og slikt. Jeg ville gjort akkurat det samme hadde situasjonen vært motsatt. Jeg synes ikke det har så mye med å være gentleman å gjøre, mer med at man som et par (i allefall om man er samboere eller gift) er en enhet, et team, og jeg ville synes det var naturlig at man tok vare på hverandre, hjalp hverandre økonomisk og så på det som en selvfølge at man betaler mer for å kunne ha med kjæresten på ferie framfor å dra alene og la ham/henne sitte igjen alene.

[Gjest Binna]

Enig med Arkana.

Selv har jeg og samboern felles økonomi, uansett hvem som tjener mest.

[Susan Sto Helit]

Jeg hadde vel i en slik situasjon ment at det beste var hvis man hadde en stor "felles pott" der alle fellesaktiviteter som ferier, restaurantbesøk og annet av mat gikk fra.

Inn til denne potten betaler man etter evne. Den som har mest, betaler like mange % av sin inntekt som den som har minst, f.eks? Eller at man avtaler et beløp hver enkelt skal sitte igjen med. (Noen klarer å dele alt, det kan ikke jeg.)

[Gjest Gjesta]

Gentlemen??? de er en utdødd rase.

[Gjest gjesta]

Spørs om man er på datestadiet eller samboerstadiet. For om man bare dater synes jeg likt skal være likt. Men dersom man er samboer så synes jeg man skal betale etter evne.

[Nabodama]

Sånne spørsmål er noe av grunnen til at jeg synes det er greit å tjene bra selv.

[Gjest Gjest]

Sånne spørsmål er noe av grunnen til at jeg synes det er greit å tjene bra selv.

←

Enig, eller i hvert fall at begge tjener tilnærmet likt... Hos oss har samboern tjent mest en stund, nå har det jevnet seg ut, men vi har uansett aldri hatt råd til at den ene skal kunne psandere i hytt og pine på den andre, da begge har veldig nøktern inntekt.

men jo, jeg hadde vel syntes det var rimelig at om den ene tjente ti ganger så mye som den andre burde den parten spandere mer når man likevel skal noe, og om man er samboere er det også rimelig at denne betaler mest, selv om størrelse på fellespott og prosentdeling må diskuteres i det enkelte forholdet. Det kommer selvsagt litt an på hvor i forholdet man er, og jeg ville kanskje ikke forventet at vi skulle ut og reise eller gå på dyre restauranter "bare" fordi den ene tjente mye penger. Om samboern min tjente ti ganger så mye som meg og han ikke delte noe med meg (forutsatt at jeg også gjorde mitt beste for å tjene penger) ville jeg syntes han var gnien på vårt stadium, ja...

[Gjest Neffi]

Er det ikke egentlig litt naturlig og rimelig at den som tjener (50 000 i mnd) mest spanderer på middager, fasiliteter, hoteller, ferieturer osv ? mens motparten såvidt har 5-10 000k i mnd

Er det ikke litt gentleman å spandere på dama?

←

HVorfor tjener du bare 5 000 - 10 000 kr i måneden?

[Gjest 1111]

Tja, du vil nok få delte meninger her. Selv synes jeg det er naturlig. Jeg er selv student med en samboer i godt betalt jobb og han betaler betydelig mer enn meg både av faste utgifter og restaurantbesøk, ferier og slikt. Jeg ville gjort akkurat det samme hadde situasjonen vært motsatt. Jeg synes ikke det har så mye med å være gentleman å gjøre, mer med at man som et par (i allefall om man er samboere eller gift) er en enhet, et team, og jeg ville synes det var naturlig at man tok vare på hverandre, hjalp hverandre økonomisk og så på det som en selvfølge at man betaler mer for å kunne ha med kjæresten på ferie framfor å dra alene og la ham/henne sitte igjen alene.

←

Enig her.

[Kittykat]

Tja, du vil nok få delte meninger her. Selv synes jeg det er naturlig. Jeg er selv student med en samboer i godt betalt jobb og han betaler betydelig mer enn meg både av faste utgifter og restaurantbesøk, ferier og slikt. Jeg ville gjort akkurat det samme hadde situasjonen vært motsatt. Jeg synes ikke det har så mye med å være gentleman å gjøre, mer med at man som et par (i allefall om man er samboere eller gift) er en enhet, et team, og jeg ville synes det var naturlig at man tok vare på hverandre, hjalp hverandre økonomisk og så på det som en selvfølge at man betaler mer for å kunne ha med kjæresten på ferie framfor å dra alene og la ham/henne sitte igjen alene.

←

Må si meg enig i dette. Noe annet hadde jeg heller ikke gått med på da jeg forventer og ser på det som en selvfølge at den som tjener mest også betaler mer.

Man betaler etter evne, så enkelt er det faktisk.

[Gjest lilletroll]

En god grunn for å ha felles økonomi. Hos oss er begges tjente penger begges. Akkurat nå tjener vi omtrent like mye, men tidligere har han tjent til tider mye mer enn meg, og enkelte mnd har til og med jeg hatt mest. Vi er jo tross alt gift, og da kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvordan vi kunne sitte og si dine og mine penger

[Nabodama]

Jeg er enig i at når man er samboere/gift, bør man betale etter evne når det gjelder de faste utgiftene, mat osv.

Men hva hvis det er den som tjener langt dårligere enn den andre som vil bruke mest penger? F.eks på reiser, restauranter, klær osv? Er det da riktig at den som kanskje har slitt i mange år for å få en god inntekt automatisk skal punge ut for at den andre (som kanskje aldri har gjort noe særlig for å tjene penger) skal få sine ønsker oppfylt?

Mulig jeg kverulerer her, men jeg mener man kan prøve å se det fra den siden også.

Jeg vet jeg ikke ville likt det hvis min partner tjente 5000-10 000 kr pr mnd, og ville bruke mye av min lønn på fiskeutstyr, dro meg med på dyre restauranter hvor jeg var ment å skulle spandere, ville ha meg med på fotballtur til England (som jeg skulle betale) osv. Hvis dette var noe jeg i utgangspunktet ikke hadde så lyst til å bruke så mye penger på.

Kanskje hadde jeg selv andre ting jeg heller ville brukt pengene til...

Sånn kan det se ut fra motparten.

Noe annet ville det så klart vært hvis partneren og jeg var enige om å reise mye, gå mye ut og spise osv. Da ville det vært en felles beslutning, og ikke basert på hva den ene (som ikke hadde pengene) ville.

Men jeg tror likevel et forhold er mer likeverdig hvis begge har noenlunde lik inntekt.

Jeg har alltid vært opptatt av å være selvstendig, og i stand til å forsørge meg selv. Dessuten stå på like fot med partneren, med like rettigheter.

Vi har nettopp bygd hus, og jeg vet at hvis min inntekt hadde vært liten, ville jeg ikke følt at huset var like mye mitt som hans, selv om vi er gift.

Nå tjener vi begge omtrent like mye, og det betyr endel for min selvfølelse i forholdet.

[Leo]

Jeg er enig i at når man er samboere/gift, bør man betale etter evne når det gjelder de faste utgiftene, mat osv.

Men hva hvis det er den som tjener langt dårligere enn den andre som vil bruke mest penger? F.eks på reiser, restauranter, klær osv? Er det da riktig at den som kanskje har slitt i mange år for å få en god inntekt automatisk skal punge ut for at den andre (som kanskje aldri har gjort noe særlig for å tjene penger) skal få sine ønsker oppfylt?

Mulig jeg kverulerer her, men jeg mener man kan prøve å se det fra den siden også.

Jeg vet jeg ikke ville likt det hvis min partner tjente 5000-10 000 kr pr mnd, og ville bruke mye av min lønn på fiskeutstyr, dro meg med på dyre restauranter hvor jeg var ment å skulle spandere, ville ha meg med på fotballtur til England (som jeg skulle betale) osv. Hvis dette var noe jeg i utgangspunktet ikke hadde så lyst til å bruke så mye penger på.

Kanskje hadde jeg selv andre ting jeg heller ville brukt pengene til...

Sånn kan det se ut fra motparten.

Noe annet ville det så klart vært hvis partneren og jeg var enige om å reise mye, gå mye ut og spise osv. Da ville det vært en felles beslutning, og ikke basert på hva den ene (som ikke hadde pengene) ville.

Men jeg tror likevel et forhold er mer likeverdig hvis begge har noenlunde lik inntekt.

Jeg har alltid vært opptatt av å være selvstendig, og i stand til å forsørge meg selv. Dessuten stå på like fot med partneren, med like rettigheter.

Vi har nettopp bygd hus, og jeg vet at hvis min inntekt hadde vært liten, ville jeg ikke følt at huset var like mye mitt som hans, selv om vi er gift.

Nå tjener vi begge omtrent like mye, og det betyr endel for min selvfølelse i forholdet.

←

Jeg har alltid tjent mer og hatt mer penger enn mine partnere, og ofte har jeg spandert! Det er en selvfølge hvis man virkelig forsøker å få til et godt samliv med noen!

Fast eiendom og utgifter i forbindelse med det har imidlertid alltid vært holdt utenfor i mine forhold og det kan jeg ikke si annet enn har vært vellykket...