Når helsevesenet gjør feil

[Far til 2]

Noen vil kalle mine innlegg for "mas", "det er ingenting nytt", etc, etc. Ikke minst fordi jeg tidligere har satt spørsmålstegn ved enkelte sykehus og kommunale/statlige etater i forb. med det som grenser til overgrep mot pårørende.

Om jeg går til en lege eller annen spesialist for at mitt barn eller andre familiemedlemmer skal få best mulig behandling, har vi i dag et system som tilsier at vi som pårørende har lite eller ingenting å si i slike saker. Selv om vi mer eller mindre kan bevise at helsepersonell tar feil.

Hvorfor er det tabu å diskutere slike problemer blandt enkelte ? Argumenter som "legen vet best", etc, overbeviser meg ikke. Jeg må ha en bekreftelse på at legen har rett.

Noen ganger tar pressen opp slike problemer, ref Sansynligvis 10.000 feil på norske sykehus årlig.

Hva er det som gjør at vi ikke skal være kritiske til de diagnosene vi får ? Hvorfor har noen en overdrevet respekt for helsevesenet (i hovedsak leger/psykologer) ?

Hvorfor skal feil ties ihjel ? Det er ikke personen som gjør feil jeg ønsker å sette fokus på. Feil gjøres av ALLE menesker. Men jeg ønsker et system hvor vi som nærmeste pårørende eller pasient, kan sette spørsmålstegn ved en behandling og bli seriøst vurdert, uten å ha samme utdannelse som leger og andre.

Mange leger er ydmyke nok til å se at "folk flest" faktisk kan ha innspill som bør vurderes seriøst. Andre aksepterer ikke noen form for kritisk holdning til helsevesenet. Og noen etater eller sykehus er værre enn andre.

Det er vel på tide å få til et system som tilsier at en avgjørelse/diagnose skal kunne overprøves av en OBJEKTIV 3. PART ? I dag lever vi i et "diktatur" rent helsemessig om vi skal sette ting på spissen

[Far til 2]

Er det virkelig bare jeg som er skeptisk til en del av de rådene vi får fra helsepersonel ? Bør vi fortsatt ha en nesegrus respekt for yrkesgrupper, som beviselig ikke er noe annet en mennesker og som kan gjøre feil som alle andre.

Her er alternativ 2 som kom frem etter siste innlegg:

Sendt hjem av legen, - døde

[Gjest Emera]

Jeg er enig i at vi ikke bør la respekten for helsepersonell gå foran våre krav til god behandling.

På et seminar jeg var på for en liten stund siden ble vi presentert for "helsevesenets egen rangstige", sett fra brukerens side.

Her er den, begynn nederst:

overlegen

^

Gud

^

legespesialisten

^

assistentlegen

^

sykepleieren

^

hjelpepleieren

^

pasienten/den pårørende

Sånn har det vært opplevd av pasienten og de pårørende alltid, og sånn oppleves det dessverre ofte ennå.

[liv]

Burde ikke denne ligge under helse og ikke barn og familie?

[Gjest Gjest]

Jeg praktiserer det jeg kaller "vanskelig kunde" i møte med helsevesenet, og nekter å la meg avfeie pga de skal holde produksjonstempo oppe. Pappa er motsatt, og synes jeg legger meg for mye oppi. Men sannheten er at man har selv ansvar for egen helse idag, man må reise seg og kreve om man skal få tilstrekkelig behandling. Jeg kjenner en som også ble sendt hjem fra sykehus, etter å ha fått en kraftig dult i siden. Da han våknet dagen etter, var magen helt hard og moren insisterte på at han oppsøkte legevakt igjen. Den legen sa at det var utrolig at han var i live, for milten var sprukket og hadde blødd ut hele natten; et ribbein hadde brukket og forårsaket at milten var sprukket i flere biter..

[kkristin]

............

Endret 3. august 2006 av kkristin

[Far til 2]

Jeg er så enig med deg Far til 2!!! På forumet på foreldrehjelpen, er det mange som er enige med deg, det kan du banne på!

...

...

←

Det beste ved innlegget ditt er naturligvis at barnet overlevde.

Men for alle de som enda ikke har møtt en arrogant holdning fra helsevesenet håper jeg det som tydligvis skjer på "foreldrehjelpen" kan være med på å endre noen holdninger før det går for langt (er forøvrig "foreldrehjelpen" en web side/debatt forum ?)

De av oss som derimot har møtt et helsevesen som har vist totalt manglende respekt for oss pårørende er kansje i stand til å sette fokus på noe som ikke kan fortsette for all fremtid.

Vi vet alle at deler av helsevesenet i perioder er totalt overarbeidet. På sykehus, etc er det ansatte som av vane altid småløper i gangene. Og skulle en politiker stikke hodet innom for å høre hvordan det er på avdelingen kan du med 70-80% sikkerhet oppleve at alle antyder "begrensede midler men et nokså godt arbeidsmiljø" (det siste kan variere litt). Og basis er at de mer ellr mindre presses til et slikt svar. Vi husker alle hjemmesykepleieren i Horten som fikk sparken fordi hun bl.a. brukte ekstra tid på å dusje pasienten og gå i butikken for at brukeren av tjenesten skulle få mat.

Vi husker alle saken på pleiehjemmet i Asker hvor en dagbok fra en sykepleier fikk en omtale i mediene som skapte STORE endringer.

Dette skjer til stadighet og er basert på stort arbeidspress. Det er derfor ikke personene som gjør feil som fokuseres, men årsaken til at feilene blir gjort.

Jeg er av den mening at feilene aldri vil bli oppdaget om vi ikke snart nekter å akseptere blindt hva vi blir servert.

Jeg har selv vært på sykehuset med et av barna mine. Dette fordi almen legen nektet for at noe var galt. Da vi fikk rekvisisjon fra legevakten til undersøkelse var det 6 månders ventetid, og da jeg reiste opp på sykehuset fikk jeg beskjed om at enten gikk jeg hjem, ellers måtte de ringe politiet. Det hele endte godt med at de undersøkte barnet iløpet av 3 dager, og en av de med minst formell utdannelse fant problemet og løste det på en ypperlig måte. Men det er galt at en som forelder må stå på til de grader for å få en riktig diagnose og sette spørsmålstegn ved andre diagnoser.